Ingrid Nyhus

9    0

De foraktede

Det heter at et samfunn skal måles på hvordan det behandler sine svakeste. Kanskje bør vi supplere med et annet mål.

Publisert: 14. mai 2018 / 2056 visninger.

DA JEG HADDE institusjonspraksis i Oslo kretsfengsel under teologistudiet, fikk vi daglig forespørsler om samtaler fra innsatte. Behovet for kontakt var skrikende. Vi rakk sjeldent over alle.


Også offer. Det tar ikke lang tid før man innser at mange av de innsatte også er ofre. Nær halvparten er seksuelt misbrukt i barndommen og enda flere har et rusproblem. Den tjueen år gamle gutten som led av klaustrofobi og angst på cella, ble straks etter endt samtale med meg, ført tilbake på den samme cella som gjorde ham reddere og sykere. Og sånn gikk dagene.

I det ene øyeblikket spurte fengselsvakta om hvordan det sto til i dag; i det neste øyeblikket ble gutten nektet å ringe hjem til mora på bursdagen (tjue minutters ringetid i uka var brukt opp). Med den ene hånden gis det mat, med den andre hånden låses celledøra.


Begge deler samtidig. Dette er det store fengselsparadokset, et paradoks jeg aldri fant ut av: Drev vi med straff eller hjelp? Skulle fangen lide eller rehabiliteres? Bygges opp eller brytes ned? Og hvordan gjør man egentlig begge deler samtidig, slik kriminalomsorgen krever?

I teorien er knapt noen uenig om at målet bør være at den innsatte en dag skal komme tilbake til samfunnet som en god skattebetaler. Samtidig skal straffen ha en «mentalhygienisk virkning». Et begrep som vanskelig kan forstås som noe annet enn samfunnets behov for hevn. For selv om hevn og gjengjeldelse er fjernet fra kriminalomsorgens styringsdokumenter, står realiteten igjen: Den innsatte skal lide.

Derfor låser vi dem inne på små celler med begrenset tilgang til luftegård, telefon og besøkstid, vel vitende om at det ofte medfører soningsskader.


Langvarig isolasjon. I dokumentarfilmen «Fengslet og forlatt», som nylig ble vist på NRK, følger vi fanger som i årevis sitter på isolasjon i kjelleren i Ila fengsel. Slik blir de sykere og sykere, og dermed også farligere og farligere. «Langvarig isolasjon er tortur, det hadde vært mer humant å drepe oss», sier en av de fangedømte i dokumentaren.

Europarådets torturkomité påpeker det samme: Tre ganger har torturkomiteen bedt Norge begrense bruken av isolasjon og bedre det psykiatriske helsetilbudet. FN har gjort det samme i 2012.

Direktøren for Ila fengsel, Knut Bjarkeid, sier de verken har ressurser eller kunnskaper til å behandle de isolerte fangene. «Jeg fatter det ikke, at Norge som nasjon kan være bekjent av dette», sier Bjarkeid i den samme dokumentaren. Han har selv gått til det skritt å anmelde fengselet hvor han er direktør, grunnet de umenneskelige forholdene enkelte av de innsatte lever under.


Fortjener oppmerksomhet. Både fengselets psykiater Randi Rosenqvist og Bjarkeid kommer med konkrete råd til forbedring, uten at det ser ut til at Bent Høie og Tor Mikkel Wara tar notis.

Men Bjarkeids spørsmål fortjener oppmerksomhet, også når mediene glemmer dem som akkurat nå sitter isolert i en kjeller uten vinduer og roper fra mørket: Hvordan kan vi som nasjon være bekjent av dette?

Politikerne har mer eller mindre vendt det døve øret til. I løpet av de siste tretti årene har de bevilget penger til en liten ressursgruppe som skal håndtere de langtidsisolerte. Ære være disse, men ingen av dem er behandlere, og dermed blir også de dømt til å se på at de langtidsisolerte fangene sakte men sikkert bli sykere. Fanget i en umulig tilstand: For syke til å sitte i fengsel, og for lite behandlingspotensial til at psykiatrien vil ha dem.


Sine mest foraktede. Det heter at et samfunn skal måles på hvordan det behandler sine svakeste. Kanskje bør vi supplere med et annet mål: Samfunnet skal måles på hvordan det behandler sine mest foraktede. Eller som Fjodor Dostojevskij sa: «Skal du lære et samfunn å kjenne, skal du dra til dets fengsler».

Derfor spør jeg: Når snakket dere med en innsatt sist, Høie og Wara?

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

59 innlegg  1366 kommentarer

Ouch

Publisert 10 dager siden

Takk for ein veldig god og veldig viktig artikkel. 

Svar
Kommentar #2

Daniel Hisdal

56 innlegg  2170 kommentarer

Hevn og straff

Publisert 9 dager siden

Det jeg savner fra folk med trådstarters syn, er at de ikke klarer å komme med et tilfredsstillende svar til spørsmål om hevn vs straff. Hva er hevn og hva er straff. Finnes det en faktisk straff som ikke vil bli oppfattet som hevn for de som deler trådstarters syn?

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Håvard Nyhus

107 innlegg  78 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Poenget er at de to er uadskillelige. Selv om styringsdokumentene aldri så mye insisterer på det motsatte.

Svar
Kommentar #4

Daniel Hisdal

56 innlegg  2170 kommentarer

Det er jo poenget mitt

Publisert 9 dager siden

Dette poenget er det som er trådstarters problem. Hun kritiserer hevnbiten, og i og med at de er uadskillelige, kritiserer hun altså konseptet straff!

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Håvard Nyhus

107 innlegg  78 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.
Hun kritiserer hevnbiten

Nei, hun kritiserer at den underslås, ikke snakkes åpent om.

Svar
Kommentar #6

Daniel Hisdal

56 innlegg  2170 kommentarer

Uenig

Publisert 9 dager siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Nei, hun kritiserer at den underslås, ikke snakkes åpent om.

Hun skriver: "Samtidig skal straffen ha en «mentalhygienisk virkning». Et begrep som vanskelig kan forstås som noe annet enn samfunnets behov for hevn. For selv om hevn og gjengjeldelse er fjernet fra kriminalomsorgens styringsdokumenter, står realiteten igjen: Den innsatte skal lide."

Dette kan vanskelig kalles annet enn kritikk.  Særlig den spissfindige formuleringen "Samfunnets behov for hevn" viser dette.

Svar
Kommentar #7

Sverre Olsen

1 innlegg  934 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Ja, men om straff ikke hjelper? 

Trådstarter skriver om at de kriminelle ofte selv er offer. Jeg syns ikke dette med straff er et enkelt spørsmål. I grovere kriminalsaker er det klart at de som er offer vil føle behov for en slags hevn, og at gjerningsmannen blir straffet. Ser vi det fra samfunnets perspektiv, er jeg langt fra sikker på om dette er en rasjonell måte å gjøre det på.

Etter min mening må hoved fokuset være å få kriminelle til å fungere best mulig i samfunnet vårt. Ingen av oss er tjent med at de kommer ut mer hardkokte en da de ble satt inn. Jeg tenker at de innsatte må behandles mest mulig humant. Om vi sparer noen kr på at fangene blir satt mye i isolasjon, hva hjelper det om de forblir kriminelle og påfører samfunnet nye kostnader tiår etter tiår? 

Jeg syns trådstarter innlegg var veldig bra. 

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Cecilie Pettersen

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 9 dager siden

En straff er ment å skulle ha en preventiv virkning. Altså at den gjør at folk tenker seg om, og forhåpentligvis ombestemmer seg, før de gjør noe kriminelt. En fengselsstraff er også til for å beskytte samfunnet. Hva skulle vi gjort med drapsdømte eller voldtektsdømte hvis de ikke skulle fengsles? Samfunnet må beskyttes, og verden føles litt tryggere med Breivik og andre drapsdømte I fengsel. De innsatte skal også ut I samfunnet igjen, så det bør også være rehabilitering I fengsel. Selv om disse menneskene har hatt dårlig oppvekst og muligens er ofre, må handlingene få konsekvenser.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Daniel Hisdal

56 innlegg  2170 kommentarer

Utfordringen

Publisert 8 dager siden
Sverre Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ja, men om straff ikke hjelper?

er selvsagt hvordan man både kan straffe OG sørge for at personen kan komme tilbake til samfunnet, for begge deler MÅ gjøres! 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Håvard Nyhus

107 innlegg  78 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.

Hun skriver: "Samtidig skal straffen ha en «mentalhygienisk virkning». Et begrep som vanskelig kan forstås som noe annet enn samfunnets behov for hevn. For selv om hevn og gjengjeldelse er fjernet fra kriminalomsorgens styringsdokumenter, står realiteten igjen: Den innsatte skal lide."

Dette kan vanskelig kalles annet enn kritikk.  Særlig den spissfindige formuleringen "Samfunnets behov for hevn" viser dette

Ja, her nevner hun "samfunnets behov for hevn". Men det er verken en særlig "spissfindig", kritisk eller original påstand. Snarere en konstatering av hvordan vi og samfunnet er skrudd sammen.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Alf-Erik Hallert kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
10 minutter siden / 5096 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
27 minutter siden / 127 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
31 minutter siden / 5096 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
35 minutter siden / 1920 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
42 minutter siden / 1920 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
rundt 1 time siden / 1920 visninger
Erling Rimehaug kommenterte på
En stille død
rundt 1 time siden / 331 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
En stille død
rundt 1 time siden / 331 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 5096 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 5096 visninger
Rune Holt kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 3 timer siden / 4221 visninger
Tore Olsen kommenterte på
En stille død
rundt 3 timer siden / 331 visninger
Les flere