Veiene til prestetjeneste

Skrevet av Kjetil Fretheim Prorektor, MF og Fredrik Saxegaard Praktikumsleder, MF.

Den pågående diskusjonen om muligheter og begrensninger langs veien til prestetjeneste, har mange sider ved seg. Vi bidro 2. mai med et innlegg om teologiutdanningen og hvordan den utfordres og bør utformes i en ny tid. Marita Bjørke Ådland fulgte opp 9. mai flere oppfølgingsspørsmål.

Utgangspunktet for de fleste i debatten, også for oss, er utfordringene Den norske kirke står overfor. Kirke og folk trenger flere prester. Da er det nødvendig å tenke nytt og offensivt. Det gjelder for kirka, menighetene og presteskapet – og det gjelder for utdanningsinstitusjonene, MF inkludert.

I vårt innlegg løftet vi fram profesjonsstudiet i teologi. Som Ådland understreker: Profesjonsstudiet er et godt løp, men også dette studiet trenger å ta utfordringen: nyskaping og fornyelse. For oss er dette på ingen måte hele, men likevel en viktig del av svaret på rekrutteringsutfordringen. Teologiutdanningen må vise og bevise sin kvalitet og relevans. Da må vi å spørre hvordan den kan bli bedre og fortsatt med stolthet invitere til et rikt og spennende studium.

Tilpasninger. 

Profesjonsstudiet har en mangfoldig studentgruppe. Noen kommer rett fra videregående, andre har et langt yrkesliv bak seg. Da er det nødvendig å finne gode løsninger og tilpasninger. Ådland spør hva vi ser for oss, og svaret her er mangfoldig. MF kontaktes stadig av folk som lurer på hvordan de kan ta hele eller deler av teologiutdanningen hos oss. Slik Ådland forteller om sin egen vei til prestetjeneste og møtet med MF, søker vi fleksible tilpasninger og tilrettelegginger.

Disse individuelle tilpasningene handler gjerne om å bruke de mulighetene som finnes i teologiløpet i dag. Flere av emnene på teologistudiet kan tas som «fjernstudent», og vi innpasser annen utdanning. Det betyr at studenter kan få godkjent den utdanningen de har med seg fra andre steder. Når tematikk, nivå og omfang på tidligere utdanning passer inn i (deler av) prestestudiet, blir dette godkjent. Vi ønsker tilpasning og legger til rette for innpassing.

I tillegg er det verdt å understreke at den veien til prestetjeneste som går gjennom profesjonsutdanningen, også har ulike alternative ruter. Noen begynner rett på profesjonsstudiet, andre med et bachelorstudium i Ungdom, kultur og trosopplæ- ring. Underveis er det ulike fordypninger og studentene velger selv tematikk for masteroppgave.

Mangfold. 

Skal eller må alle inn i profesjonsløpet? Nei. Kvalifikasjonskravene til Den norske kirke krever ikke dette. MF krever det heller ikke. Faktisk er det slik at vi tilbyr masterstudier som ikke gir en cand.theol.-grad, men som er relevant for prestetjenesten og dermed gir grunnlag for tilsetting som prest. Vi er heller ikke imot denne ordningen. Vi vet om flere som bidrar godt og konstruktivt i prestetjenesten etter å ha gått igjennom Den norske kirkes evalueringsnemnd. De er prester med verdifull, kompletterende erfaring, og bidrar med mangfold og kompetanse.

Hvorfor løfter vi da fram profesjonsstudiet? Vi gjør det fordi det er dette vi jobber med. Vi jobber med å lage et godt studium for de som lurer på om det er prester de skal bli. Vi jobber for at det skal bli et best mulig studium, en læringsarena og dannelsesreise. Og vi tror på det vi gjør. Vi tror det gir et veldig godt utgangspunkt for å være prest i Den norske kirke. For den som er der i livet at en har mulighet til det, vil vi mene profesjonsstudiet er den beste veien til prestetjeneste. For de som er et annet sted i livet, gjelder det å finne gode tilpasninger innenfor eller utenfor teologiutdanningen.

Hva slags krav bør stilles til de som går eller har gått veier utenfor profesjonsstudiet? Det er det ikke vi som avgjør, men Den norske kirke. MF kan innpasse til prestestudiet, men kravene til nemnda bestemmes ikke av oss. Vårt anliggende er heller ikke å stramme inn de kravene, men å tale for kvalitet og fleksibilitet i profesjonsløpet.

Teologifagets rolle. 

Så hva er det vi frykter? Vår bekymring er ikke knyttet til et utvidet mangfold av kompetanse i presteskapet. Tvert imot. Vår bekymring gjelder teologifagets rolle og profesjonsutdanningens plass i kirke, samfunn og akademia. Vi er bekymret for oppsplittede utdanningsløp der profesjonsutdanningens kobling mellom fag og ferdigheter svekkes eller blir borte. Det er verken studenter eller kirka tjent med. Vi er bekymret for søkertallene til kirkelige utdanninger. Vi trenger teologiske fagmiljø, og fagmiljøene er avhengig av studenter. Kirka trenger teologisk refleksjon og studenter som vil bli prester.

Vi trenger altså å tenke nytt om rekruttering og teologiutdanningen. Vi trenger et solid profesjonsstudium, samtidig som vi bruker de mulighetene som finnes for fleksible studieløp. Og vi trenger å utvikle nye muligheter. Det er en utfordring vi tar. Det er mange veier til prestetjeneste, og det bør være mange muligheter underveis.

Trykket Vårt land 14. mai 2018