Fortapelse uten helvete?

Evig liv er å kjenne Gud, og kontrasten til evig liv er fortapelse – å leve uten å kjenne Gud. Ordet kjenne betyr å kjenne Gud intimt og personlig, og det beskriver en gjensidig, tett og intim relasjon. Faktisk er ordet så sterkt i intim retning at det på hebraisk også brukes om samleie!

Fortapelsen har en forutsetning, og det er at løgnen som satan fortalte de to første menneskene eksisterer. Ingen løgn – ingen fortapelse!

Løgnen eksisterer (2. Kor. 10:4-5) i våre sinn og tanker, og disse har skapt materielle og immaterielle konstruksjoner/skapelser. Vi kjenner disse som blant annet materialisme, egoisme, stolthet, splid, splittelse, uvennskap og fiendskap.

Løgnen har også ført til skapelsen av materielle konstruksjoner som perifere menigheter og kirkebygg, religioner og påståtte kristne tjenester  der man dyrker jeget mer enn Gud, loven mer enn nåden. (jeg har selv bakgrunn i Jehovas vitner) Og selvsagt også i de finanshus og børser der målet er egen vinning og motivet er ren egoisme, etc...

Det finnes en uendelighet av ulike elementer på jorden som ved sin eksistens skygger for det sanne bildet av Gud, det som Jesus kom for å vise oss. Disse "skapelsene" og deres opphav er selve fortapelsens forutsetning, og så lenge man lever her på jorden kan man gjemme seg i skyggen av disse. Og selv om man ikke aktivt søker å gjemme seg bak dem, vil livet allikevel inneholde disse hindringene som har som satanisk mål å tilsløre og ødelegge det sanne og ekte bildet av Gud. (les Jesus)

I dette jordiske livet er fortapelsen i aller høyeste grad en realitet, og man trenger ikke å lese mange aviser eller se mye på TV før man forstår at fortapelsens følger er grusomme. Millioner av mennesker lider og dør fordi mennesker handler og lever fra sine fortapte posisjoner, og i uvitenhet om Guds godhet søker å berike seg selv så mye de kan mens de lever.

Men hva skjer da med disse forutsetningene når man dør? Vil man måtte oppleve disse også i etterlivet? Vil de leve videre?

Svaret slik jeg ser det er et klart og tydelig nei!

Etter døden befinner man seg i en ny dimensjon der alt dette jordiske er borte. Det finnes ikke lenger noe som kan "skygge for solen" og hindre deg i å se Gud som Han er. Det finnes ingen skygger, ingen slør, ingen løgner, og alle fortapelsens forutsetninger vil således være borte.

De første disiplene så Gud som Han er gjennom Jesus, og dette møtet der skapningen fikk se Skaperen, førte til at Simon og Andreas kastet alt de hadde i hendene – de forlot sine jobber og inntekt - og fulgte etter Jesus. Forvandlingen var like total som den var umiddelbar!

Det samme skjedde med kvinnen ved brønnen vi kan lese om i Joh. 4. Hun som hadde feilet så totalt i livet, syndet så mye, fikk et møte med den ubetingede kjærlighetens eksistens og opphav. Hun møtte Jesus - hun møtte Gud.

Dette møtet med ubetinget kjærlighet – Jesus - som selvsagt var totalt upåvirket av satans løgner om Ham selv, førte til at hun ble den første evangelisten i historien. For en forandring et møte med Gud fører til i et menneske!

Jeg tror det samme skjer med alle de mennesker som dør fortapt, noe som faktisk vil være tilfelle med over nitti prosent av menneskeheten. Når de får de se Gud som Han er, uten fortapelsens forutsetninger tilstede, da skjer underet. De forandres som de første disiplene, som kvinnen ved brønnen, og de vil av fri vilje løpe Gud, sin Far,  i møte.

Jeg tror at fortapelsens konsekvenser på jorden er det egentlige "helvete," noe vi lever i – ikke er på vei til - og at fortapelsen etter døden varer kun ett lite sekund. For når fortapelsens forutsetninger er borte har ikke løgnene fra satan noe byggverk å gjemme seg i, verken materielle eller immaterielle, og det finnes derfor ingenting som kan skygge for Guds ubetingede kjærlighet.

Men vi vil alle se Gud som Han er, klart og tydelig.

Guds kjærlighet trenger ikke mer enn et sekund, kanskje enda mindre, på å brenne bort alle satans løgner i ditt sinn, og denne opplevelsen er det som vil møte de milliarder av mennesker som dør i sin fortapte tilstand.

Fortapelsen kan sammenliknes med å slippe en ostepop ned i en vulkan med glødende lava. Den brenner opp lenge før den treffer overflaten!

Ostepopen representerer løgnene om Gud i våre sinn, og lavaen er et bilde på Guds brennende kjærlighet til oss. Når et menneske som dør fortapt befinner seg foran Gud, vil løgnene om Gud brenne opp like fort som en ostepop fordamper i møte med lavaen.

Gud kom i Kristus for å frelse oss alle som var fortapt, og det er jeg sikker på at Han vil lykkes med. Om ikke i dette livet, så i det neste.

Joh. 3:17: "Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham."

[ Se talen; Når løgnene er borte ]

[ www.freshmind.no ]

[ www.nadekirka.no ]