Grisemeldinger og rundkjøringer

I april var nyhetsbildet preget av grisemeldingen til Liv Signe Navarsete fra partikollegaer på hyttetur. «Det er tydelig at det finnes en ukultur i Senterpartiet som det må ryddes opp i», sa tidligere partileder Åslaug Haga til VG.

Siden i fjor høst har MeToo-kampanjen vist at Senterpartiet er langt fra alene om å ha slik ukultur. Det er få grupper som har sluppet unna. Etter syv måneder med avsløringer og debatt virker det likevel fortsatt som om ingen egentlig makter å gjøre noe med det underliggende problemet.

Vi er nå midt i den perioden da titusenvis av ungdom markerer sin overgang til de voksnes rekker. For mange betyr dette russefeiring, med et høyt alkoholkonsum og løssluppen sex. Russefeiring og knuteregler blir med jevne mellomrom tatt opp som kuriøse tema i utenlandske aviser, i artikler som vanligvis levner Norge liten ære.

Som argument for russefeiringen blir det hevdet at det er sunt for ungdom å bryte ut av etablerte konvensjoner og begrensninger. Men det er vanskelig å se hvilke konvensjoner og begrensninger de voksne har lagt på ungdommen som skulle rettferdiggjøre en slik form for markering som russefeiringen ofte blir.

Døve ører. 

Hvert år leser vi om bekymrede rektorer og skoleansatte som fortvilet ser ungdom rive ned en del av det grunnlaget som de skulle bygge voksenlivet på. De tar til orde for å avskaffe, eller i det minste radikalt endre, russefeiringen. Merkelig nok taler de stort sett for døve ører.

Jeg hører heller ikke mange politikere eller samfunnsdebattanter som ønsker å få gjort noe med holdningen om at å ha det gøy betyr overstadig beruselse. Enda færre er det som argumenterer for at seksuell eksperimentering, og stadig mer utflytende grenser, er negativt for samfunnsutviklingen. Å snakke om ansvarlighet på disse områdene er svært lite populært og gir stempel som mørkemann eller det som verre er.

Skogen i fyr. 

I dette lyset blir oppmerksomheten rundt grisemeldingen til Navarsete dobbeltmoralsk. Skal man bekjempe skogbrann er man ikke fornøyd med å konsentrere seg om å slukke flammene i en busk når hele skogen står i full fyr. Å etterforske og politianmelde kan nok være på sin plass, men hva med brannen i resten av skogen?

Det er mange som angriper meldingen som ble sendt, men ingen som angriper det fenomenet at når de unge politikerne skulle ha det gøy sammen måtte det skje som en fyllefest. Er det virkelig så sjokkerende at når rusen har tatt bort de normale hemningene hos ungdom – og da snakker vi om ungdom som i stor grad er opplært til at grenser er usunt – blir resultatet nettopp det Navarsete opplevde?

Utlendinger som kommer til Norge ser at det er mange rundkjøringer her i landet. Debatten om grisemeldingen er preget av at vi befinner oss i en rundkjøring. Vi kan etterforske, politianmelde, og gjerningsmannen får sin straff. Men uten å ta tak i det bakenforliggende problemet – de holdningene vi legger ned først i ungdommen og etter hvert i resten av samfunnet – kommer vi ikke videre. Ganske snart har vi tatt en ny runde og er tilbake i samme situasjon.

Mindre rus. 

Enhver tidsepoke har sine utfordringer. Vi er heldige og lever i en tid med både fred og velstand, men både det norske samfunnet og verdenssamfunnet står likevel foran store utfordringer. For å løse disse trenger vi mindre rus og mer edruelighet. Vi trenger mindre løssluppenhet og mer ansvarlighet.

Når en ungdom går over i de voksnes rekker er det på sin plass å markere at det er på tide å ta på seg de byrdene som samfunnet pålegger. Det er på tide å vise at man vil opptre som en ansvarlig borger. Heldigvis er det en hel del ungdom som velger ansvarlighet og måtehold, som ønsker å ta vare på den plattformen de har bygget for livet. Det er disse vi burde støtte opp om, for det er ved å stimulere til slike valg vi kan komme ut av rundkjøringen.

Trykket i Vårt land 14. mai 2018