Kristine Sødal

4    0

Norsk bistand er ikke nykolonialisme

Afrikas utdanningssystem lider fortsatt under arven fra kolonitiden. Men det er en feilslutning å hevde at norsk utdanningsbistand er nykolonialisme.

Publisert: 12. mai 2018 / 339 visninger.

Skrevet av Titus Tenga Internasjonal leder, Strømmestiftelsen og Kristine Sødal Generalsekretær, Strømmestiftelsen.

Professor Anders Breidlid peker på viktige poenger, men slår delvis inn åpne dører i sin kritikk av utdanningsbistanden (Vårt Land, 28. april). Fremmedgjøringen afrikanske elever opplever i klasserommene er en stor utfordring, og dette kan som Breidlid skriver, i stor grad settes i sammenheng med vestlig påvirkning av de tidligere koloniers utdanningssystemer.

For å ta et eksempel. Språket er nok den arven fra kolonitiden som skaper mest fremmedgjøring i afrikanske skoler. Mens engelsk, fransk og portugisisk er offisielt språk i til sammen 42 av totalt 54 afrikanske land, er det bare 13 land som har afrikanske språk blant sine offisielle språk. Dette blir ytterligere forsterket ved at mange av landene som har to offisielle språk, der det tidligere koloniale er ett av dem, bruker det europeiske som undervisningsspråk i skolesystemet. Dette til tross for at det er rikelig med forskningsbasert dokumentasjon på at barn lærer best når det undervises på det språ­ket de forstår og er oppvokst med.

Arven fra kolonitiden. 

Det blir imidlertid for enkelt å forklare mangelen på morsmålsundervisning som nykolonialisme. Årsakene er sammensatte. Arven fra kolonitiden er definitivt av betydning, men det kan også handle om afrikanske lands bevisste valg i en nasjonsbygging og forsøk på å demme opp for allerede eksisterende etniske motsetninger. Afrikanske land gjorde noen valg i den første tiden som frigitte kolonier, som stadig flere begynner å angre på. I land med flere språk, knyttet opp mot hver sin etniske gruppe, kunne det framstå som konfliktutløsende om en etnisk gruppe fikk forrang ved at deres språk ble det offisielle. Da kan selv det gamle kolonispråket være å foretrekke, tenkte mange. 

I tillegg ble det sett på som viktig i jobbmarkedet at flest mulig snakket de gamle kolonispråkene . Siden 1990-tallet har det kommet stadig sterkere kritiske røster i debatten i de berørte afrikanske landene, men det er et viktig faktum at det var afrikanske ledere som gjorde disse valgene, ikke de tidligere kolonimaktene.

Vår opplevelse av norske bistandsmyndigheter er at allerede har et tydelig fokus på denne utfordringen. Blant annet er norske myndigheter i dag en positiv pådriver i utdanningsprogrammer som fremmer morsmål og et pensum som er relevant for elevene i deres hverdag.

Barnas morsmål. 

Strømmestiftelsen erfarer daglig viktigheten av undervisning på morsmål. Et godt eksempel er vårt Speed Schoolprogram i Mali, Niger og Burkina Faso, et ni måneders kurs som gir barn som aldri har fått begynne på skolen en mulighet til å ta en eksamen som kan gi direkte tilgang til 4. klasse i den offentlige skolen. Mens barna i den offentlige skolen blir undervist og selv må skrive og snakke fransk fra dag én, begynner Speed School med barnas morsmål, mens fransk gradvis fases inn. Dette har gitt svært gode resultater.

Derfor fikk Strømmestiftelsen i fjor en tilleggsbevilgning fra Norad for å sikre ytterligere 16.000 barn Speed School-kurs. Knyttet til bevilgningen lå det en klar tilleggsforventning fra Norad. Siden Strømmestiftelsen samarbeider tett med utdanningsministrene i landene der vi implementerer Speed School, så Norad et potensial for å styrke morsmålsundervisningen også i den offentlige skolen. I tildelingsbrevet understrekes derfor viktigheten av morsmålsundervisningen og Strømmestiftelsen oppfordres til å jobbe for at dette i større grad tas inn i den offentlige skolen.

Ja, kolonitiden preger fortsatt utdanningssystemene. Det kan også være at tidligere kolonimakter, som Frankrike, fortsatt spiller en rolle, formelt og uformelt, for å opprettholde «kolonispråket» som undervisningsspråk. Giverland og organisasjoner gjør imidlertid også en betydelig innsats for å rette fokus mot læring på morsmål og en skole som oppleves relevant i hverdagen. Vi kan ikke se at norsk bistandsforvaltning og utdanningsbistanden er en del av et nykolonialistisk prosjekt.

Ikke isolert. 

I tillegg må vi huske at afrikanske land og utdanningssystemer ikke er isolert fra resten av verden. Heller ikke Norge slipper unna utviklingen med økende fokus på engelsk, drevet av blant annet de største internasjonale akademiske forlagene. Dette har imidlertid ikke noe direkte med bistandsbudsjettene å gjøre.

Vi er på et feilspor hvis man prøver å legge hele skylden for den lave kvaliteten på utdanning i Afrika på vestlige donorer. Det er de afrikanske landenes egne regjeringer som har ansvaret for sine egne utdanningssystemer og hvordan disse er innrettet. Vi er gjerne med på idédugnaden Breidlid foreslår om hvordan kvaliteten i afrikanske skoler kan bli bedre.

Men da er det beste og riktigste om det er afrikanske utdanningsministre som inviterer.

Trykket i Vårt land 12. mai 2018

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 167 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 22 timer siden / 98 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
1 dag siden / 1411 visninger
11 kommentarer
Etterrettelig bibelbruk
av
Jostein Ådna
2 dager siden / 530 visninger
9 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
2 dager siden / 539 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
2 dager siden / 129 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hallvard Jørgensen kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
25 minutter siden / 530 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
26 minutter siden / 864 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
36 minutter siden / 864 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Den forræderiske reklamen
41 minutter siden / 312 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 567 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 116 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 567 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 567 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 567 visninger
Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 567 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Smith og Trump
rundt 4 timer siden / 497 visninger
Les flere