Verdidebatt

Historie som forkynnelse

Mine kritikere gjør himmelfarten til en romferd.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


Hvordan har forståelsen av historie forandret seg gjennom tidene? Og hvordan spiller forandringer i verdensbildet  og virkelighetsoppfatning inn på hvordan vi forstår verden? Dette er svært enkle spørsmål, men helt avgjørende når vi skal tolke bibelske fortellinger, som beretningen i Apostelgjerningene om hvordan Jesus ble rykket opp til himmelen.  Derfor er det merkelig at slike spørsmål ikke ser ut til å interessere dem som har kritisert forsøkene fra Mjaaland, Thelle og meg selv på å tolke denne beretningen. Det virker som de uten videre plasserer fortellingen inn i moderne forestillinger om «objektiv historie,» og gjør Jesu opprykkelse til himmelen til et fenomen i den fysiske verden. Dermed faller de i den grøften som Alex Johnson advarte mot, de gjør den til en romferd.

Derfor kan vi snu spørsmålene de retter mot oss om hvorfor vi ikke  tar fortellingen «bokstavelig», og spørre dem: Tenker de at Jesus fortsatt er i himmelen med en fysisk kropp? Og er himmelen fortsatt «der oppe», slik øyenvitnene så det? Eller når og hvordan gikk Jesus over til å bli et åndelig nærvær?  Det er selvsagt helt bak mål å stille slike spørsmål, men det viser hvilke problemer en kommer i hvis en vil flyttet fortellingen inn i vårt verdensbilde.

Også  Lukas' beskrivelser av den oppstandne Jesus gir grunn til å stille slike spørsmål. Emmausvandrerne går lenge sammen med Jesus, men  de kjenner ham ikke igjen. Og når de kjenner ham igjen, er det når han bryter brødet ved måltidet, en klar henvisning til hvordan de troende kjenner Jesus igjen når han er usynlig til stede ved feiringen av nattverden. Og når de kjenner ham igjen, blir han plutselig usynlig, Luk 24:31. Og når disiplene senere er samlet, står han plutselig og uforklarlig midt blant dem, 24:36-37. Det er tydelig at Jesu kropp etter oppstandelsen ikke er slik som den han hadde mens han levet blant disiplene, den forvandles, forsvinner og dukker opp igjen.  Det virker som Lukas er bevisst at den oppstandne Jesus ikke var en skikkelse alle kunne se, I sin tale i Apostelgjerningene 10 sier Peter: «Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ikke for hele folket, men for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde» (Apg 10:40-41). Klarere kan det ikke sies at det var «troens øye» som så ham, og at det er måltidet, nattverden som er det sentrale åpenbaringsstedet for den oppstandne Jesus.

Både Solberg og Ottesen legger stor vekt på at øyenvitner  gjør historiene troverdige. Men dette er et problematisk argument. Det er et langt sprang fra eventuelle øyenvitner til den nedskrevne teksten. Muntlige overleveringer og kanskje nedskrevne kilder har gått gjennom en lang prosess fram til nedskrivingen i evangeliene. Dessuten viser all erfaring, blant annet fra rettsaker, at vitneprov om samme sak kan variere svært. Fortellingene  om kvinnene og den tomme graven viser mange forskjeller, både om hvem som var til stede, hva som skjedde, og om kvinnene møtte Jesus eller ikke.

I innledningen til sitt evangelium er Lukas den eneste av evangelistene som forteller hvordan han skrev sin historie, Luk 1:1-4. Han sier at det er flere som har gitt sin fremstilling, bygget på overleveringene av øyenvitner fra den første tid. Men han var tydeligvis ikke fornøyet med de tidligere (Markus, Matteus?), og vil granske alt fra begynnelsen av og gi en framstilling med en sikker sammenheng. Lukas har altså  et mål med fremstillingen, øyenvitnene  er altså med, men de er bare en del av materialet hans.

Evangeliene er resultater av lange overleveringsprosesser av muntlige og kanskje skriftlige kilder. De er formet ut fra ønsket om å forkynne Jesus som Herre og Guds sønn. De er skrevet for å skape denne troen på Jesus. De kan ikke gi oss noe som moderne historikere vil regne som bevis, men de kan skape  overbevisning.

Halvor Moxnes,

Professor em., Teologisk Fakultet, UiO

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt