Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund

Kirkens svake stemme

Det er desidert vanskeligst å få lavkirkeligheten på banen. De vil forkynne evangeliet og bygge menighet, ikke ytre meninger offentlig.

Publisert: 12. mai 2018 / 2626 visninger.

Hvorfor tar dere ikke klart stilling? Viser hva vi kristne mener om den saken?

Da jeg var religions- og debattredaktør i Vårt Land kom slike spørsmål av og til. Som konstituert sjefredaktør får jeg dem oftere. De kommer fra engasjerte kristne, ofte ledere, som ønsker seg en stemme i offentligheten som målbærer deres standpunkter.

De ønsker støtte til Israel. Eller til palestinerne. Ja eller nei til selvbestemt abort, til likekjønnet vigsel, til en prioritert folkekirke, til samboerskap, til et tredje kjønn, til den katolske kirke, til klimatiltak, til flyktninger, til islam, for å nevne noen av temaene.

De mest overbeviste gir oss gjerne et lite spark på tampen, av typen: «Ikke rart opplaget går ned, hvis dere ikke mener noe klart om dette.»

Det er helt riktig at Vårt Land skal mene noe om mange spørsmål. Ikke alle, naturligvis. Hvis vi skulle meislet ut et tydelig ståsted i hvert eneste spørsmål kristne er uenige om, ville vi marginalisert oss selv og knapt hatt lesere igjen.

Derfor kvitterer jeg av og til med et spørsmål: Hvorfor skriver ikke du noe om dette selv?

Bak Ottosen

Selvsagt vet jeg at ikke alle har skriveferdighetens nådegave. Men spørsmålet er påfallende. Mange kristne deltar i den politiske og intellektuelle samtalen i samfunnet. Men ikke mange kirke- og organisasjonsledere. Særlig ikke fra lavkirkeligheten.

Misjonssambandet har én: Espen Ottosen. Resten av de lavkirkelige organisasjonene melder seg sjelden på i samfunnsdebatten. Det samme gjelder Frikirke-Norge.

De er ikke tause, men når de hever stemmen er temaet gjerne kirkelige, interne spørsmål. I samfunnsdebatten samler de seg bak Ottosen.

Det betyr ikke at folk fra disse organisasjonene er fraværende, men det er gjerne som privatpersoner, eller på vegne av et politisk parti. Ikke alltid kommer det tydelig fram om de ønsker å være en kristen stemme i offentligheten.

En annen oppgave

I Den norske kirke er det litt flere, fem-seks biskoper og noen prester. Samt enkelte bispedømmerådsmedlemmer og noen teologer fra MF og TF. Katolikkene har også noen meningssterke representanter, men synspunktene kommer sjelden fra offisielt hold.

Men lavkirkeligheten er altså desidert vanskeligst å få på banen. Når vi ringer dem vil de nødig bli forbundet med sterke meninger i offentligheten. Deres oppgave er å forkynne evangeliet og bygge menighet.

Jeg skjønner dem. Er det egentlig jobben til en bedehusleder eller pastor å ytre seg om samfunnsutviklingen? Det er ikke sikkert. Noen må ta seg av enkeltmenneskets åndelige velferd. Hvem skal gjøre det, om ikke kristne forsamlinger? Hvis et samfunnsengasjement hindrer det, hva er egentlig viktigst?

Riktignok greier noen å kombinere sosialetisk debatt og pastoral tjeneste i en litt Martin Luther King-aktig stil, men da må vi gjerne til sosialt engasjerte menigheter i slumstrøk utenlands.

Utvidet forståelse

Det skjedde noe i Cape Town i 2010 som kunne endret dette. Evangelikale kristenledere tilknyttet Lausanne-bevegelsen samlet seg om en utvidet forståelse av begrepet misjon. Det innebærer ikke bare evangelisering, men også å «demonstrere Guds rikes verdier og makt når vi arbeider for rettferdighet og fred og har omsorg for Guds skaperverk», som det heter i Cape Town-erklæringen.

De gjorde det til kirkens kall å være samfunnsengasjert. Ikke at dette var nytt, men mange kunne bevitne at det var underkommunisert.

Man har drevet diakonal virksomhet i alle år. Også det er et samfunnsengasjement. I Norge har den evangelikale lavkirkeligheten drevet sitt sterke arbeid gjennom organisasjoner som Frelsesarmeen, Evangeliesenteret, Blå kors og Maritastiftelsen.

I dag står mange karismatiske menigheter bak en kraftfull innsats mot moderne slaveri. Filip Rygg i Skaperkraft har gjort sitt til å utvikle dette engasjementet fra det diakonale til det politiske. Med Øyvind Håbrekkes stemme har tankesmien blitt enda mer synlig. Vi skal heller ikke glemme organisasjoner som Menneskeverd og Familie og Medier.

For ikke å glemme utenlandsmisjonen. Den står direkte og indirekte bak demokrati- og helseutvikling i mange av verdens land. Eller det partipolitiske arbeidet i Norge. KrF har rekruttert fra hele Kristen-Norge gjennom sin historie. Men da snakker vi partipolitikk med bundet mandat.

Kvalbeins strategi

Det jeg etterlyser er imidlertid hele kirkens stemme i samfunnet. At også frikirker og bedehusorganisasjoner målbærer «Guds rikes verdier» på kirkens vegne. Ikke i form av normative proklamasjoner som ikke lar seg diskutere, men faren for det er ikke overhengende. Indremisjonsforkynneren Arild Ove Halås, som for noen uker siden tok avstand fra den drøye tonen blant enkelte konservative kristne, er langt mer representativ for disse miljøene enn dem han med god grunn kritiserer.

Problemet er at lavkirkelige ledere stort sett er defensive. Man svarer når man blir angrepet, men det stopper gjerne der. Derfor blir gjerne ordene «bedehus» og «frikirke» forbundet med høyrevridde politiske holdninger, intoleranse og dømmesyke.

Jeg anbefaler den tidligere Fast Grunn-redaktøren Jon Kvalbeins strategi. På 80- og 90-tallet var han opptatt av å trekke unge ledere inn i samtalegrupper der aktuelle samfunnsspørsmål ble diskutert, og der man oppfordret hverandre til å delta i debatten. Kanskje kom det ikke så mye ut av det, men det kom i hvert fall en Espen Ottosen.

Hadde alle kristne organisasjoner og frikirker levert en Ottosen av hvert kjønn i framtiden, ville det begynt å monne.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Trangt løp?

Publisert 3 måneder siden

Nå synes jeg du legger opp til et trangt løp i din invitasjon. Ikke skal man være høyrevridd, ikke intolerant, ikke dømmesyk - da har vi bare PK igjen. Er ikke det politisk korrekte tydelig nok i det offentlige?

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Petter Olsen

39 innlegg  132 kommentarer

Det er bare å ringe

Publisert 3 måneder siden

I stedet for å gjenta påstanden om at det er få kristne stemmer i samfunnsdebatten, bør man ta seg bryet med å se etter de som faktisk er der.

Når ledere fra lavkirkelige organisasjoner og frikirkeligheten i det hele tatt ytrer seg offentlig, er det om «kirkelige, interne spørsmål», og det kommer ikke skikkelig fram om «om de ønsker å være en kristen stemme i offentligheten». I samfunnsspørsmål stoler de på unntaket blant dem, Misjonssambandets Espen Ottosen, og aller helst vil de bare «forkynne evangeliet og bygge menighet».

Slik oppfatter jeg budskapet i kommentaren til konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund i Vårt Land 12. mai. Utgangspunktet for Gjøsunds innlegg er henvendelser han har fått fra kristne, også i lederposisjoner, som ønsker seg at Vårt Land skal ta stilling på deres vegne. Gjøsund sender nå utfordringen tilbake.

La oss med en gang slå fast at det å «forkynne evangeliet og bygge menighet» faktisk er lekmannsbevegelsens fremste kall. Jeg er imidlertid enig med Gjøsund i at det ikke trenger å være til skade for dette å bringe kristne perspektiver inn i samfunnsdebatten. Dernest er det ingen tvil om at i alle fall den konservative delen av norsk kristenhet, hvori opptatt Indremisjonsforbundet (ImF) der jeg selv er ansatt, svært ofte opplever seg velkomment representert av Espen Ottosens kunnskapsrike, aktuelle og velformulerte ytringer i medier med både et kristent og sekulært utgangspunkt. Likevel leste jeg Gjøsunds kommentar med blandede følelser.

Det er ikke første gang min yrkesbror fremmer påstanden om en heller taus lavkirkelighet. Mot slutten av perioden fra Kirkemøtets nei i 2014 til å endre Den norske kirkes lære om ekteskapet, til «omkampen» på Kirkemøtet i 2016, rykket Gjøsund ut på Twitter og hevdet at det hadde skortet på de konservatives frimodighet i debatten i disse to årene. Han syntes lite rokket i denne overbevisningen av de bidragene i embets medfør eksempelvis jeg selv kunne vise til.

På NRK Ytring 24. september i fjor fremmet forfatter Arne Berggren tilsvarende synspunkter: «Forleden møtte jeg en fyr innen riksmediene som slo armene oppgitt ut og hevdet at det ofte er dønn umulig å få kristne folk til å stille opp og mene ting i nyhetene. Det er de samme to–tre ansiktene (Espen Ottosen og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, min anm.) som går igjen. Så hvor er de kristne talsfolkene, egentlig», spurte Berggren. Ubeskjedent nok skulle jeg likt å vite hvem denne «fyren innen riksmediene» er. Som en av «talsfolkene» for ImF har i alle fall ikke jeg hørt noe fra ham!

Jeg mener faktisk at påstanden om at Espen Ottosen står alene, ikke holder vann. En viktig grunn til at det likevel kan se slik ut, er at debattredaktørene og andre som fremmer denne påstanden, synes å lide av et «Oslo-syndrom». En undersøkelse publisert i fagbladet Journalisten i desember 2011 viste eksempelvis at mens ansatte i de tre største Oslo-avisene gjestet det prestisjefylte NRK-programmet Dagsnytt Atten totalt 177 ganger i perioden januar–november 2011, måtte de tre største regionavisene nøye seg med til sammen 12 besøk. 

Har Alf Gjøsund og Vårt Land et bevisst forhold til hvem avisen selv ringer til for å be om en kommentar i aktuelle saker? Har man bygget opp et persongalleri? Det virker ikke slik, og i radio- og tv-studioene synes altså geografiske forhold å være nokså avgjørende (redaksjonssjef for debatt Halvor Finess Trettvoll i NRK bekrefter det langt på vei her). De aller fleste kristne organisasjoner holder seg i dag med egne medieavdelinger som kan kontaktes – dersom man virkelig er interessert i et mer variert utvalg av stemmer.

Dernest er det interessant å spørre hvordan Gjøsund definerer det han kaller «den politiske og intellektuelle samtalen», som han altså mener at lavkirkelige ledere langt på vei er fraværende i, og hvordan denne skiller seg fra «kirkelige» spørsmål. I kommentaren nevner han følgende som eksempler på emner han har utfordret lavkirkelige ledere til selv å mene noe om: «Støtte til Israel. Eller til palestinerne. Ja eller nei til selvbestemt abort, til likekjønnet vigsel, til en prioritert folkekirke, til samboerskap, til et tredje kjønn, til den katolske kirke, til klimatiltak, til flyktninger, til islam». Mener Gjøsund virkelig at det er vanskelig å finne eksempler på at andre lavkirkelige enn Espen Ottosen har uttalt seg om slike ting? 

Jeg tror mye av dette koker ned til hvor lavkirkeligheten uttaler seg – eller slipper til. Det finnes en rik flora av kristne organisasjonsblader i Norge (ett av dem er Sambåndet, og vår redaksjon mottar over 50 andre bladtitler). Her vil landets debattredaktører og -arrangører finne meningsbærende stemmer innen lav- og frikirkeligheten som man kan velge å løfte fram. For alle de stemmene som preger samfunnsdebatten i dag, gjelder det jo at de har begynt et sted. Det handler om å oppdage nye.

Først publisert i Vårt Lands papirutgave 16.05.18. Ovenstående er en litt lengre versjon

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
12 minutter siden / 2053 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
16 minutter siden / 10935 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
18 minutter siden / 2053 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Forhåndsmoderering
19 minutter siden / 1652 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
35 minutter siden / 10935 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 1652 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Torbjørn Ustad kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 10935 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 1652 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 14458 visninger
Les flere