Verdidebatt

Bommert i lykkeland

Lykkelandet Norge, verdens beste land å leve i. Jeg tror det gjerne. Vi har mat, klær, hus, hjem, helse, skole og arbeid. Alt i overflod.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har aldri opplevd å mangle mat. Ikke en eneste dag. Har alltid hatt rene klær. I mengder. De gangene jeg har blitt syk har jeg fått all den hjelp som har vært tilgjengelig, helt uten kostnad. Noe sier meg at jeg ikke fullt ut forstår hvor godt jeg har det.

Allikevel er det mange i lykkelandet Norge som lever i alt annet enn lykke. Uten å ramse opp all tragedien så vil jeg jeg nevne et par ting. Det er ca 600 registrerte selvmord hvert år. Anslag sier at det er over 100.000 stordrikkere og opp mot 200.000 som bruker narkotiske stoffer. Mellom 10.000 og 15.000 er heroniister. Så kunne vi ramset opp antall skilsmisser, aborter og voldskriminaltiet sånn bare for å kryddre med enda mer malurt. Disse tallene rommer mye smerte, lidelse og sorg.

Så hva er poenget? Jo selv i verdens lykkligste land er det nok av tragedier.

Den materielle velstanden paret med sosialistiske verdier som igjen er paret med indivduell frihet ser ut til å være en rimelig heldig krysning. Et svært gode for folk flest med forbehold om at du går i takt og ikke faller utenfor.

Men alene er ikke det svaret på rikelig eller mangelfull lykke. For livet må fylles. Her kan jeg jo totalt bevistløst ta imot alt som måtte strømme til meg – og det er ikke lite. Livet i Norge er som en lykkebod på tivoli.

Det er nok av tilbud om vennskap med veldreide partnere som tilbyr alt – bak min kones rygg - på facebook. Jeg kan få 500.000 i lån til 20 % rente uten sikkerhet. Bruk det til hva du vil. Som om jeg ikke har nok! Tingens forbannelse har rammet meg for mange år siden.

I mine vennekretser er det helt rusfritt så denne lykken er ufordragelig lett å motstå. Selv om jeg på julebordet kjente et lite snev av drikkepress og ble litt utilpass i 23-tiden. Da nådde stemningen et bevisthetsnivå jeg som edru ikke lenger fant naturlig innpass i. Men laget var så langt hyggelig og maten god.

Men livet kan fylles med mengder av kultur, musikk, filmer og underholdning. 100 kanaler på 80-tommeren og 50 på dabben. Med fjord og fjell utenfor stuedøren, kino, bade- og skianlegg og snart nytt kulturhus så er det rett før lykkeboblen sprekker. Varsel-lyset blinker «overload».

Er det mulig å drukne i lykkeboblen? Er det mulig å fylle livet med tomhet midt i all overfloden? Absoulutt. Både god og dårlig tomhet. Å skille krever visdom. Av og til kommer den med alderen. Prøve, feile og erfare. Så i en «overload» av lykke, er det mulig å se at det under overflaten, er mye tomhet? Kun øyeblikkets gleder i en grå men mettet hverdag?

Er det noe mer? I all vår lykke har vi som folk og nasjon glemt vår skaper, vårt opphav og vårt liv. Vi er blitt dårer som mener at øyeblikkets gleder er bedre enn en evighet med Gud.

Vi lever som rebeller og opprørere. Min vilje, min lyst, mine penger, mitt liv, mine rettigheter, mine krav... «Survival of the fittest» er ikke vårt opphav men vår synd. Og synden er ofte blitt forvekslet med lykke.

«Vi må leve livet». Gjerne det. Selv om munnhellet ofte blir forstått som å leve ut sine lyster. Bryte ett hvert «fengsel» av normer og lover og selvsagt forkaste Gud. Mitt øyeblikks lykke trumpfer alt. Men å skape sin egen lykke i en verden som ligger i det onde er ikke av det gode.

Det finnes en lykke som er åndelig. Denne lykken er langt på vei glemt av både individ og samfunn. Den er blitt forkastet til fordel for kråkesølv og gullglim. Men den er der likefullt og den er tilgjengelig.

Det er fred med Gud. En fred som overgår all forstand. Det er en konkret visshet, som gir et håp som går forbi døden og inn i evigheten. Det er livet med stor L.

Denne åndelige dimmensjon åpnes opp ved troen på evangeliet og Jesus Kristus. Guds rike blir en realitet. Det er der. Det er tilgjengelig. Det er virkelig. Allikevel er det skjult.

Jesus Kristus er verdens håp, verdens frelser og verdens lys. Han brukte ikke ordet lykke. Han brukte ordet salig. Å være salig er å være mettet av en indre fullkommen lykke. Det er forunderlig hvordan Jesus snur på dette begrepet i saligprisningene. Herrens ord knuser fullstendig den norske norske oppfantning av hva sann lykke er. For han sa ikke, lykkelige er de rike og populære. Lykkelige er de selvrealiserte og lykkelig er du som kan gjøre akkurat som du lyster.

Nei, han snudde det opp ned og sa: Lykkelige er de fattige i ånden. Lykkelige er de som sørger. Lykkelige er de nedbøyde. Lykkelige er de barmhjertige. Lykkelige er de rene av hjertet. Lykkelige er de som stifter fred. Lykkelige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld.

Jesu ord om salighet og lykke rommer langt mer og går mye dypere enn det overfladiske lykkebegrepet som nå fyller vårt offentlige rom.
Sann lykke er i bunn og grunn å ha sin sak i orden med Gud. Det begynner med Jesus Kristus og er av nåde så ingen kan rose seg. Lykke er å leve for Gud og ære Ham. Som individ og i fellesskap.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt