Et særskilt vern

Jøder bør få et særskilt vern mot hatkriminalitet. Under andre verdenskrig ble 773 jøder deportert fra Norge til nazistenes masseutryddelsesleire. Bare 38 av de som ble deportert overlevde. Som et ledd i nazistenes folkemord ble nesten en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge brutalt drept – fordi de var jøder.

Unnskyldning. 

I 2012 beklaget daværende statsminister Jens Stoltenberg at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Også politidirektøren og NSB, hvis tog ble benyttet til å transportere de arresterte jødene, har spesielt beklaget at dette kunne skje.

I deler av Europa ser vi nå igjen antisemittiske strømninger og nynazistiske holdninger. Mange har forenklete forestillinger om jøder og jødedom. Det er derfor viktig å få frem at det er et mangfold blant jøder, også i her i landet. For å motvirke antisemittisme og negative holdninger til jøder har regjeringen laget en handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

Handlingsplanen skisserer elleve tiltak mot hatkriminalitet og hatytringer mot jøder. Hatkriminalitet defineres som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat, forfølgelse eller ringeakt (forakt), på bakgrunn av hudfarge, nasjonal opprinnelse, etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Antisemittisme er ikke spesielt nevnt i straffelovens bestemmelser og politiet i Oslo tar til orde for at antisemittisme bør være et særskilt diskrimineringsgrunnlag.

Gjennomgå straffeloven. 

På bakgrunn av et representantforslag som ble behandlet i Stortinget 7. mai om transpersoners strafferettslig vern, skal Regjeringen nå gjennomgå straffelovens diskrimineringsvern. Dette gir regjeringen mulighet til å foreta en vurdering av om jøders vern i straffeloven bør spesifiseres. Det er generelt behov for mer kunnskap om antisemittisme, blant annet om hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i dag og forholdet mellom holdninger og handlinger.

Trykket i Vårt land 11. mai 2018