Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Nøkkelfolket

Hamas er i ferd med å iscenesette Israels mareritt: Horder av palestinere som kommer for å ta landet tilbake.

Publisert: 11. mai 2018 / 2225 visninger.

I dag når fredagsbønnen er over, vil trolig demonstrasjonene i Gaza trappes opp fram mot Israels nasjonaldag på mandag. Mens Israel feirer 70-årsjubileum markerer palestinerne at det er 70 år siden nabka, det de opplevde som en katastrofe.

Store mengder av demonstranter har de siste ukene vært samlet ved gjerdet mellom Gaza og Israel, og aktivister har prøvd å komme seg gjennom gjerdet. Et halvt hundre palestinske ungdommer er blitt drept, og et par tusen såret av skudd fra israelske skarpskyttere.

Frykten for utryddelse. 

Bildene av ubevæpnede demonstranter som drepes av soldater med skarpe skudd har skapt sinne mot Israel og sympati for palestinerne. Det har vært en bevisst strategi fra Hamas' side. Man har unngått raketter og skytevåpen. Stort sett er det brennende bildekk og steinkasting som har vært brukt – samt drager som har satt fyr på åkre i Israel.

Enkelte tilfeller av bruk av nazisymboler og slagord om å drepe alle jøder har fått stor oppmerksomhet i israelske medier. Det rører ved det traumet som ligger dypt i den israelske folkesjelen: Frykten for utryddelsen. Denne frykten blir også tent ved at navnet på aksjonene er «Den store tilbakevendingsmarsjen». Det trigger selve smertepunktet i konflikten mellom Israel og palestinerne.

Nøkkelen. 

Utenfor a lle palestinske flyktningeleire, og også ved innkjørselen til byer som Jeriko, står det store nøkler. Ofte står det også en innskrift under nøkkelen: «Vi kommer tilbake». For palestinerne uttrykker dette et håp om rettferdighet. For israelerne er det en trussel om utslettelse.

«De må jo ha grunn til å være redde for dere», sa jeg til en palestiner da vi betraktet gjerdene, vakttårnene og de væpnede vaktene ved en israelsk bosetting. «Tyven vil alltid være redd for den han stjal fra»‚ svarte han.

har stjålet landet. De mener at de har tatt tilbake det som var deres. Men de måtte jage vekk noen for å ta det. Det er noe de prøver å glemme.

«Dere vet ikke lenger navnene på de arabiske landsbyene, og jeg anklager dere ikke, for geografibøkene finnes ikke lenger. Ikke bare er bøkene borte, men de arabiske landsbyene er ikke der. Nahlal reiste seg i stedet for Mahlul, Kibbutz Gvat i stedet for Jibta, Kibbutz Sarid der Huneifis var og Kefar Yeshua i stedet for Tal al-Shuman. Det er ikke en eneste plass vi har bygget i dette landet hvor det ikke før var en arabisk befolkning», sa tidligere general og forsvarsminister Moshe Dayan i 1969.

Utslettelse. 

Israel sier at retten til tilbakevending er et krav om utslettelse av Israel. Om alle palestinske flyktninger skulle få vende tilbake, ville jødene bli et håpløst mindretall, som ganske sikkert ville blitt jaget eller drept. Å ville fjerne verdens eneste jødiske stat, er en form for antisemittisme, hevder de.

Hvor mange palestinere som virkelig ville ønske å bo i Israel dersom de fikk komme tilbake, er uklart. Mange er vel integrert i Jordan, andre arabiske land eller i Vesten. Fra flyktningeleirene i Libanon og fra Gaza ville de nok derimot komme. I fredsforhandlingene for ti år siden ble det lagt opp til at flyktningene skulle få en økonomisk kompensasjon, men ikke vende fysisk tilbake. 

Jeg har noen ganger spurt palestinere om hvordan de ser for seg at de skal komme tilbake. Huset som de har nøkkel til, er jo forlengst borte. Landsbyene er forsvunnet under motorveier, kjøpesentre, drabantbyer. Og hva med de israelerne som bor der?

Rettferdighet. 

Noen svarer at jødene får dra tilbake til Europa, «der de kom fra». Men mange, særlig den yngre generasjon, sier at vi må finne en ordning slik at vi kan leve sammen.

Jeg har etter hvert forstått at kravet om tilbakevending for palestinerne dreier seg om rettferdighet. De mener det ble begått dobbelt urett mot dem for 70 år siden. Først ble de jaget med makt. Og så fort de hadde forlatt huset og landsbyen, ble de nektet å vende tilbake, selv om de prøvde. Like etter opprettelsen vedtok Israel to lover om tilbakevending. Den ene sa at arabere som hadde forlatt eiendommen sin, ikke kunne komme tilbake. Den andre sa at alle verdens jøder var velkomne til å slå seg ned.

Denne opplevelsen av urett sitter dypt i den palestinske folkesjelen. Retten til å vende tilbake er for dem et spørsmål om identitet og anerkjennelse. Men også for Israel er dette eksistensielt. Dersom de innrømmer at det var en urett som lå bak opprettelsen av staten, så bidrar de til å skape usikkerhet om statens eksistensberettigelse.

Eksistens. 

Det er fordi det går på selve eksistensen for begge parter at det som nå skjer i Gaza blir så eksplosivt. De nærmeste dagene kan bli farlige.

Trykket i Vårt land 11. mai 2018

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Dag Løkke

10 innlegg  2244 kommentarer

Vi må be om fred for alle

Publisert 5 måneder siden

Takk, Erling Rimehaug, for denne gode artikkelen! 

Vår viktigste bønn nå må være at det må finnes en ordning hvor jøder og arabere kan leve sammen i fred både i Israel og i landene omkring.  

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Bernt Evensen

0 innlegg  25 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Dersom palestinerne hadde gått med på økonomisk kompensasjon for de som måtte flykte mot at tilbakevending skulle bety tilbakevending til en framtidig palestinsk stat, så kunne konflikten vært betydelig nærmere en løsning.

Spørsmålet er om de palestinske lederne ville tørre en slik manøver. De har klatret ganske langt opp i treet sitt med kravene om faktisk tilbakevending og at hver tomme av landet skal tas tilbake, så det kan bli risikabelt å forsøke å klatre ned igjen. Risikoen er at det kan dukke opp noen nye ekstremister som overtar statusen som de som kjemper for reell tilbakevending og dermed gjør krav på å være det reelle palestinske lederskapet...

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Bjørn Blokhus

0 innlegg  895 kommentarer

Gammel urett som politisk våpen ?

Publisert 5 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg har etter hvert forstått at kravet om tilbakevending for palestinerne dreier seg om rettferdighet. De mener det ble begått dobbelt urett mot dem for 70 år siden.

Jødisk oppkjøp av land begynte allerede i 1873.  En vesentlig bakgrunn for de jødiske oppkjøpene var den landreformen som osmanerne innførte i 1839. Før hadde jorda vært kollektivt eid av de forskjellige klanene, hamulaen,  mens bruksretten gikk på omgang mellom dem. 

Jordreformen innebar nå at jorda kunne kjøpes opp av privatpersoner. All jord skulle registreres på personlige eiere, stort sett av skattemessige årsaker. Reformen medførte at rike arabiske privatpersoner og kristne rikfolk kjøpte land i stort omfang, land som de senere  solgte til de jødiske immigranter. Immigrantene benyttet seg av et helt lovlig rettslig institutt og kan ikke kritiseres for det. Tvert i mot var rike palestinske jordeiere de ivrigste til å selge land til jødene! 

Oppkjøpene førte til at et stort antall landsbyboere  plutselig ikke kunne dyrke jorda som før, men måtte ta seg jobb som landarbeidere eller dra til byene for å finne jobb. Mange Palestina-arabere fikk arbeid på de jødiske kollektivene. Misnøyen blant jordarbeiderne og de fattige førte imidlertid til at i 1920, 1921 og 1929 ble til sammen  227 jøder og 180 palestinere  drept i voldsomme opptøyer. Opptøyene rettet seg like mye mot den rike arabiske overklasse som hadde solgt jord som mot jøder og kristne. Under høringene i den såkalte Shawkommisjonen i 1929 ble det hevdet at 90% av jødisk oppkjøpt land  var kjøpt av arabiske godseiere uten lokal tilknytning. 

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Torbjørn Greipsland

93 innlegg  161 kommentarer

Hva slags boliger?

Publisert 5 måneder siden

Det er svært vanlig å bruke ordet flyktningeleirer om bostedene til palestinske flyktninger. I følge bokmålsordboka betyr leir et område med telt, brakker eller lignende som midlertidig oppholdssted. Det vil si forholdsvis enkle oppholdssteder.

Rimehaug bruker ordet leir, "flyktningeleire".  Er det treffende? Hvor stor andel av de palestinske flyktningene bor i telt og lignende, og hvor mange bor i hus, om ikke lukseriøse som PLO-ledernes, så i alle fall i faste boliger som boligblokker?

 Det hadde vært interessant å få  en antydning om det.

7 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Jeg har etter hvert forstått at kravet om tilbakevending for palestinerne dreier seg om rettferdighet. De mener det ble begått dobbelt urett mot dem for 70 år siden. Først ble de jaget med makt. Og så fort de hadde forlatt huset og landsbyen, ble de nektet å vende tilbake, selv om de prøvde. Like etter opprettelsen vedtok Israel to lover om tilbakevending. Den ene sa at arabere som hadde forlatt eiendommen sin, ikke kunne komme tilbake. Den andre sa at alle verdens jøder var velkomne til å slå seg ned.

Denne opplevelsen av urett sitter dypt i den palestinske folkesjelen. Retten til å vende tilbake er for dem et spørsmål om identitet og anerkjennelse. Men også for Israel er dette eksistensielt. Dersom de innrømmer at det var en urett som lå bak opprettelsen av staten, så bidrar de til å skape usikkerhet om statens eksistensberettigelse.

To parter kjemper om rollen som underdog. Av og til får jeg inntrykk av at de ser seg som den andres underdog, men særlig er rollen viktig overfor resten av verden. Jeg tror at Israel vil tape kampen om sin eksistensberettigelse i opinionen ute i verden. Støtten vil forvitre om de ikke viser manns mot og gjør seriøse grep for å løse konflikten. Partene har det samme ansvar for å ikke trigge hverandre, og det samme ansvar for å finne løsninger. Spørsmålet blir hvem som vil se det som en seier å ta det første skrittet. Et tips er at før det skjer må det komme nye ledere på begge sider, ledere av en ny generasjon som vil ha noe annet enn fedrenes metoder. De finnes, men de må slippes frem. 

Jeg synes fortsatt det er en god idé å slippe til de kristne på begge sider i styre og stell fordi disse kan tilføre konflikten nye innfallsvinkler. 

Svar
Kommentar #6

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  863 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Konflikten er uløselig da den er blitt hovedsymbolet på Islams overhøyhet, halstarrighet og dominans  i Midt-Østen. For den offisielle Norske Kirke og Verdenskirkene har islamske krav alltid mest sympati og støtte og særlig hvor Israel utgjør  en av partene.

Å snakke om palestinarabernes tilbakevendingsrett, uten å nevne tusenvis av   jøders utdriving fra arabiske land, er symptomatisk. Å ikke nevne at ingen palestinarabere har hatt rett til statsborgerskap i noe annet arabisk land med FNs velsignelse, det samme.

Sympati og støtte fra den offisielle kristenhet får stort sett  også alle kontroversielle spørsmål som gjelder islams inntog og innflytelse i Europa.

Smitteeffekten på samfunnet hvor islam og kristendom går i tospann, gjør at en kan komme til å mene , paradoksalt nok, at  en større sekularisering av det offentlige rom må sees på som et gode, for å verne også oss troende mot miksen islam-kristendom og deres samarbeid om å gjøre samfunnet mer "religiøst".  

Dette siste  var kanskje en avsporing etter manges mening, men jeg mener det henger nøye sammen og derfor bør min kommentar  kunne bli stående. 

 

8 liker  
Svar
Kommentar #7

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Konflikten er uløselig da den er blitt hovedsymbolet på Islams overhøyhet, halstarrighet og dominans  i Midt-Østen.

Jeg tror ikke konflikten kan løses fra den vinkelen. Skal man komme noen vei må man starte i det små med tiltak på bakken. Religionen vil aldri gå bort, men folkene må modnes i fellesskap til å dele vann, dele gater, rettigheter og plikter. Folkene må arbeide seg sammen til et fellesskap rundt de små ting som bygger seg opp til noe større. Slik kan de skape en hverdag og en fremtid dag for dag til det om en stund ser ut til et fellesskap. Da faller bitene på plass litt etter litt og så langsomt at alle kan venne seg til dem. 

Svar
Kommentar #8

Erling Rimehaug

581 innlegg  618 kommentarer

Leirer

Publisert 5 måneder siden

Flyktningeleirer brukes om de områdene som eies/disponeres av FN til å huse de som har fått flyktningestatus. Alle bor i hus av varierende kvalitet, og ingen bor i telt. Enig i at det kan  formidle et annet inntrykk når man bruker ordet leir. I min sammenheng var poenget bare at det er blant disse man finner de som kan ha en reell interesse i å flytte tilbake til Israel.

5 liker  
Svar
Kommentar #9

Torbjørn Greipsland

93 innlegg  161 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Takk til Rimehaug for svar.  Det er jo ikke bare han som bruker ordet leir, men praktisk talt alle så langt jeg har registrert.  I tråd med det Rimehaug skriver har jeg tidligere fått høre at FN vil man skal bruke ordet "camp", norsk leir. At det er svært misvisende, synes jeg er klart, fordi folk flest svært sannsynlig vil oppfatte det som teltleirer. Men at vi får noen omfattende endring i språkbruken her i landet i artikler om situasjonen i Midtøsten,  der sympatiene og antipatiene er sterke, tviler jeg på.

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Tor Egil Hansen

11 innlegg  550 kommentarer

En sannhets apostel...

Publisert 5 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Stort sett er det brennende bildekk og steinkasting som har vært brukt

Mosab Hassan Yousef også kalt "the green prince" har i denne videoen en del gode poenger(ikke politisk korrekte, som han selv sier):
https://www.youtube.com/watch?v=pxsMr7k6cZE
Han er sønn til en av lederne i Hamas og snakker her i FN.

Her er en til fra FN(svært kort) hvor han går i strupen på den Palestinske ledelsen:
https://www.youtube.com/watch?v=c2NaiX-hvVQ


4 liker  
Svar
Kommentar #11

Pål Georg Nyhagen

174 innlegg  1761 kommentarer

Problemer uten løsning?

Publisert 5 måneder siden

Hvis det ikke finnes en løsning på et problem, kan det jo hende at problemets iboende forutsetninger hindrer det som flere kan akseptere som en løsning? Ergo er man klart uenige hva en løsning faktisk skal forstås som. Og slik er man fanget i en uendelig sirkelegange i en håpløsehetens ørken uten kontakt med livgivende impulser. Alle vil ha en frandring, men ikke alle er  enige i hva en forandring skal innebære.

Det som er jødenes redning og sikkerhet har samtidig utviklet seg til å bli det som er de sterkeste forutsetningene for den undergangen de frykter for staten Israel. Jødene trenger et trygt land. Alle erfaringer gjennom århundrene viser at det ellers bare er et tidsspørsmål før de respektive stater som jødene bosetter seg i legitimerer og forsterker trakasseringer og jødehat. 

Jødene kan ikke fortsette å leve på nåde hos andre; de befinner seg i en historisk særstilling. Så får man akseptere dette poenget, eller ikke. 

Å hevde at jødene med det første skal få leve trygt med fred og frihet i et land hvor muslimer styrer og har kontrollen, med den historie alle parter har i bagasjen de siste 75 årene, er vel å være naiv over alle grenser? Ikke minst om man ser på hva som har skjedd og foregår i alle de muslimske diktaturene i landene rundt. De kristne har sine store land verden over, muslimene sine. Jødene har bare denne lille flekken som er mindre enn Hedmark fylke. I Hedmark bor det for øvrig 197 000. I israel over 8 000 000. 

Det har lenge foregått en kamp om definisjonsretten og hegemoni i diskursene om midtøsten; her står Israel svakere med årene. Jo lenger etter annen verdenskrig vi kommer, jo færre ser og forstår legitimiteten av en eksklusiv jødisk stat. 

Både palestinerne og det jødiske Israel anser Jerusalem som deres egen hovedstad. Slik jeg ser det, så er det like ille at den ene parten som den andre eksklusivt anser seg selv til å ha enerett til- og full kontroll over byen. Øst-Jerusalem har vært de arabiske israeleres bydel mer enn lenge. Og vi ser av fersk undersøkelse i Jerusalem Post at hele 97% av innbyggerne i øst-Jerusalem vil at det fortsetter slik. Om man har fred i sikte bør det derfor tas hensyn til realitetene og fortsette å bygge videre på en type todeling. Selv om dette også er en løsning med innbakte store utfordringer. 

Så lenge det finnes antisemittiske vers i koranen og de vektlegges av mange nok imamer og muslimer ellers, så har også muslimene en iboende potensiell dødelig smittsom gift i bagasjen. Og merk vel: Hos de fleste muslimer er for øvrig politikk og religion to sider av samme sak. 

Den religiøse ekstremismen på begge sider i denne konflikten er og blir hinderet for en konstruktiv løsning. Tilbake til start.

8 liker  
Svar
Kommentar #12

Karin Riska

10 innlegg  44 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Tusen takk igjen for nok en opplysende artikkel om Israel/Palestina-konflikten Erling Rimehaug. Det er også min klare oppfatning av konflikten at en av de viktige grunnene til at den er så vanskelig som den er, er at begge sider opplever at den truer hele deres eksistensberettigelse i landet. Det er en sterk zero-sum-mentalitet, (dvs for at jeg skal vinne må du tape). Veien frem til en vinn-vinn-mentalitet synes svært lang og vanskelig. Det er mitt håp at de rette lederne reiser seg og leder begge folkene til den mentaliteten. For den trengs for å finne en god fredelig løsning for begge.  

2 liker  
Svar
Kommentar #13

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Det har lenge foregått en kamp om definisjonsretten og hegemoni i diskursene om midtøsten; her står Israel svakere med årene. Jo lenger etter annen verdenskrig vi kommer, jo færre ser og forstår legitimiteten av en eksklusiv jødisk stat. 

Som du sier et annet sted enn i det siterte kan ikke jødene fortsette å leve på andres nåde, og her peker du på noe jeg nevnte tidligere. Nye generasjoner kan ikke forventes å ha den samme kjærlighet til Israel som hittil har vært utvist. 

Et veldig godt eksempel er Arbeiderpartiet. I begynnelsen var Israel en drøm om det perfekte sosialdemokrati som skulle realiseres av krefter nær den norske fagbevegelsen og Aps sentrale krefter. Så sentralt stilte de seg at de til og med skaffe Israel atomvåpen på tvers av råd fra våre nærmeste og avtaleforpliktede allierte. Dette ville ikke skjedd uten Håkon Lie og Jens Chr Hauge. Arven som står tilbake i Ap i dag er ikke verd å sammenligne med utgangspunktet. Slik vil det være over resten av verden også hvor religion har kommet i bakgrunnen til fordel for et humant syn på alle folkegrupper uten å vise preferanser for den ene. 

Fremtiden vil være preget av det sekulære og humane, og nye generasjoner kan ikke forventes så sitte som tause vitner til opplevet urett, uten å søke etter løsninger. Derfor haster det særlig for den som har overtaket og muligheten til å begå det verden vil se som fysiske overgrep i fremtiden. Gjør ikke Israel noe aktivt for å ivareta også palestinernes interesser i lys av sine egne, vil fremtiden se dyster ut, og muligens også kort. 

2 liker  
Svar
Kommentar #14

Pål Georg Nyhagen

174 innlegg  1761 kommentarer

Virkeligheten er den øverste dommer

Publisert 5 måneder siden

Man må uansett gå ut fra realitetene: Aksept, respekt og menneskeverdet er ikke likelig hyllet og fordelt i de forskjellige kulturene verden rundt. Vi blir lett husblinde her i nord-Europa: Det meste av det vi i vestlige demokratier tar for gitt og naturlig, dvs menneskerettighetene, er ikke nødvendigvis like gitt, naturlig og verdsatt i andre kulturer. Verdier er som kjent ikke ens, selvfølgelige og allmene, uansett sted og tid. 

Menneskerettighetene og det velfungerende demokratiet er ikke resultat av naturlover eller varige verdier og faktorer noen steder. Selv om det kan synes slk for mange når man er født inn i det, og dermed slipper å kjempe nedenfra for å oppnå de rettighetene. Det nevnte er resultat av generasjoners kamper, blod, svette og tårer og må bevares og utvikles for slik å være tro både mot verdiene og tidligere generasjoner. 

Jødene har behov for en sikker og trygg stat, og kan altså ikke lenger forventes å måtte leve på andre staters nåde eller vilkårlige forhold avhengig av hvem som styrer i den eller den tidsperioden. Hundrevis på hundrevis av års erfaringer har lært jødene at tidene skifter. Alltid. Min påstand er at jødene som folk er et historisk unntak, nettopp som konsekvens av historien. 

En fremtid som er preget av det sekulære og humane, vil samtidig ha i mente jødenes tragiske fortid og skjøre nåtid. Nettopp for å ivareta jødenes fremtid. Det finnes ca 140 muslimer pr 1 jøde i verden, og i storområdet rundt Israel er det demografiske forholdet desto langt. langt, mer ujevnt til fordel for muslimene. De sosiale og kulturelle verdiene som der dominerer harmonerer ikke alle med de verdi-linser vi er født og oppvokst med og ser verden med. Mange vil heller ikke bytte over til de vestlige verdiene. Ikke alle sådanne anses som spesielt gode og nyttige i det hele tatt.

I Norge, så finnes det etniske nordmenn som er mindre eller mer kritiske til andre kulturer og folkeslag. Dette er legitimt, selv om ikke nødvendigvis alle her uttrykker seg nevneverdig i takt med respekt, aksept og demokratiske grunnverdier. Demokratiet er skjørt; det fungerer dog ennå ganske greit her hos oss. Ytringene er stort sett innenfor demokratiets spilleregler. Men også jøder, som muslimer, erfarer dog hets og trakassering her, ene og alene fordi man bærer religiøse kjennetegn. Jeg vet. 

Som nevnt finnes det mange flere muslimer enn jøder, også her i  Norge. Det som er interessant er å se hvordan noen muslimer qua minoritet her hos oss etniske normenn opptrer når de selv er i flertall og møter jøder i sine bydeler og ellers. Da ser vi nemlig at de mekanismer vi så skarpt kritiserer hos noen nordmenn er almennmennskelige sådanne. Noen muslimer hetser og trakasserer jøder de møter. De blir grovt mobbet etc. Se Aftenposten eller NRK.no. Eksemplene er langt flere, både her i Norge Sverige, Danmark og ellers i Europa. 

Situasjonen for jødene er desto verre i muslimske land hvor normene er langt annerledes, og man er likegyldige til- eller legitimerer langt verre ting enn hos oss. Der nøyer man seg ikke med trakassering og hatytringer.

Dette VET jødene.

Prisen de har måttet betale, og ennå betaler, er for høy. Jødene trenger et trygt land hvor de kan leve innenfor sikre grenser qua jøder.

10 liker  
Svar
Kommentar #15

Tor Egil Hansen

11 innlegg  550 kommentarer

Intet nytt under sigdmånen..

Publisert 5 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Noen muslimer hetser og trakasserer jøder de møter. De blir grovt mobbet etc. Se Aftenposten eller NRK.no. Eksemplene er langt flere, både her i Norge Sverige, Danmark og ellers i Europa. 

Siste del av Aftenpostens innlegg burde være en tankevekker for alle muslimer:
"Muslimer må forstå at kravet om respekt for deres religiøse og kulturelle eksistens og identitet, både i Vesten og i Midtøsten, må ledsages av en genuin anerkjennelse av andre minoriteters og folks rett til det samme. Å fjerne antisemittisk litteratur fra muslimske bokhandlere vil være en god start."

Problemet ligger nok i deres grunnholdning til jøder og andre såkalte vantro som de som regel har fått inn med morsmelken. Jo flere de blir i et samfunn jo tydeligere vil denne delen av Islams sanne ansikt vise seg, er jeg redd. (De prøver jo bare så godt som mulig å gå i Muhammeds fotspor)

4 liker  
Svar
Kommentar #16

Hildegunn Ruth Egdetveit

1 innlegg  75 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Denne debatten har de samme ekkoene i seg som vi har hørt i over førti år nå. 

Verden har alltid hatt flyktningproblemer. Noen har latt seg løse og mennesker har kunnet slå seg ned og leve sine liv på nye steder. Nordmenn som flyktet fra nød og elendighet kom til USA og fant nye muligheter. 

Etter 2. Verdenskrig og fram til 1990 kom ti millioner tysktalende flyktninger til Tyskland fra andre alnd i sentral- og øst Europa.

Pakistan ble et uavhengig land i 1947 for indiske muslimer.

Jødiske flyktninger fra Irak, Yemen, Iran, Egypt, Libya, Tunisia, Algerie, Tunisia, Sovjetunionen og Etiopia fikk nye liv i Israel. 

De arabiske flyktningene fra Israel kom til Jordan, Libanon, Syria og Gaza, men veldig få av dem fikk nye verdige liv i noen av disse landene. De ble boende i flyktningeleire (fra telt, blikkskur til blokk, hus og villa - for de heldige). 

De fikk ikke statsborgeskap i noen av disse landene, bortsett fra i Jordan. De ble brukt som billig arbeidskraft og holdt i sine flyktningeleiere, og hele tiden brukt som politisk våpen mot Israel. Deres nød og elendighet og håpløshet fikk Israel skylden for. Og dette er brødre i mellom, som snakker det samme språket, har den samme religionen og den samme kulturen. Etter sytti år i Jordan får de ikke statsborgerskap. Etter fem år i nesten alle europeiske land får flyktninger statsborgerskap.

De jødiske flyktningene bodde også i teltleire og blikkskur de første årene, men de klarte å skape seg et land sammen, from scratch.

Dessverre har altfor få pekefingre blitt rettet mot de arabiske nabolandenes unnfallenhet til å integrere og normalisere de arabiske flyktningene fra Israel.




6 liker  
Svar
Kommentar #17

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  858 kommentarer

God tale.

Publisert 5 måneder siden
Tor Egil Hansen. Gå til den siterte teksten.
Mosab Hassan Yousef også kalt "the green prince" har i denne videoen en del gode poenger(ikke politisk korrekte, som han selv sier):
https://www.youtube.com/watch?v=pxsMr7k6cZE

Takk for link med fin tale - her aktiv link :

 https://www.youtube.com/watch?v=pxsMr7k6cZE

Om ikke alle demonstranter er på plass etter fredagsbønnen så vil nok hele det vestlige propaganda-apparatet være der og hause opp stemningen.

Mandag , 70 årsdagen for Israel, blir vel D-dag for propagandamaskineriet ?

Her er en artikkel med video om hvordan FN ved UNRWA holder leirskoler for palestinske barn med pensum å hate Israel. Litt ned i artikkelen ligger en video , hvor vi får bekreftet det vi visste hele tiden , at Norge er med å finansierer  denne type undervisning. 

Hvordan har det gått til ? Forvaltes "bistandsmidler" av aktivister ?

  https://www.timesofisrael.com/palestinian-kids-taught-to-hate-israel-in-un-funded-camps-clip-shows/

Kanskje noen snart bør se nærmere på hvor "bistandsmidlene" tar veien?

  

  

 

7 liker  
Svar
Kommentar #18

Robin Tande

15 innlegg  3722 kommentarer

Det går ad helvede til!

Publisert 5 måneder siden

Det er for meg ufattelig at kristne som mener å holde seg til Jesus og hans engasjement for å ta vare på  enkeltindividene og de hjelpeløse, ikke er i nærheten av hans evne til å se lidende ansikter. I gammeltestamentlig ånd ser de bare frelsbare og utslettbare folk.

Det Bjørn Blokhus skriver i kommentar #3 er helt i samsvar med det jeg har funnet hos de kildene jeg har valgt ut som etterrettelige. Fattige jorddyrkere hadde fått sin frihet men hadde intet å motta den i; ikke en organisert stat; ingen politisk erfaring; ingen ledere.

Like etter krigen kom det en del jøder til området, som så absolutt burde få komme dit Og de var det god plass til; ved siden av palestinerne og de jødene som var kommet tidligere. Men, terroren (ved Irgun og Stern) for å fjerne de innfødte og kolonimakten, hadde da lenge vært i full gang.

 I 1967 hadde vi et Israel bestående av landområde tildelt av FN, og områder okkupert senere. Som det har vist seg, var det innenfor disse områdene plass til å ta imot flere millioner mennesker. To kategorier befant seg som konkurrenter til å komme inn.

Det var på den ene siden de palestinerne som var drevet bort, direkte eller på grunn av krigshandlingene, og som befant seg i flyktningleirer og naboland - fattige og ribbet for alt. De kunne vise til menneskerettserklæringen av 1948 og all humanitær rimelighet.

Den andre kategorien var jøder fra hele verden. De påberopte seg Balfour-erklæringen av 1917 - og noen også religiøse og gudgitte rettigheter.

Nå, over 50 år senere vedvarer okkupasjonen. Ingen flyktninger har fått komme tilbake, men millioner av velstående jøder har innvandret fra Europa og USA. Ja til og med fra Norge har det dukket opp bosettere på Vestbredden, og fortrengt palestinere fra hjem og eiendom.

Israels taktikk synes hele tiden å ha vært å etablere nyet fait a couplie. Og de har lyktes, på grunn av sine ”venner”. Og som jeg skrev en gang: Hva ender det med? Er det noen som kan tro annet enn at hvis israelerne fortsetter med å drive palestinerne til vanvidd, så vil det en dag bety (selvmords)bomber av det verst tenkelige slaget?

Men da har vel en viss kategori av ”vennene”, fått det de er på jakt etter – dommedag?

Hva som nå kan gjøres? Tja, det får vel stå i Jahves og Allahs hånd? Jesus har for trange kår.

4 liker  
Svar
Kommentar #19

Bjørn Blokhus

0 innlegg  895 kommentarer

Nasjonalisme som religion ?

Publisert 5 måneder siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.

Så lenge det finnes antisemittiske vers i koranen og de vektlegges av mange nok imamer og muslimer ellers, så har også muslimene en iboende potensiell dødelig smittsom gift i bagasjen. Og merk vel: Hos de fleste muslimer er for øvrig politikk og religion to sider av samme sak. 

Et 'klipp' fra boken: 'The Closed Circle: ' An interpretation of the Arabs ( Pryce - Jones)

The historic identity on offer from advocates of Arab nationalism is so abstract that it might more readily pass for prayer, as in this passage by Nasir al-Din Nashashibi, of the Palestinian family:

We are Arabs because we maintain ties with our past, are proud of our traditions, and glory in the heritage of our fathers. Our generation guards this heritage so as to pass it on, pure and complete, to our children and grandchildren. 

We believe in eternity, the eternity of the spirit and the eternity of the Homeland. We are Arabs because we cherish spiritual values; we shall neither renounce them nor exchange them for others, for the foundations of these values are the true, the beautiful and the good. In these values there is something of God; in them are the attributes of God. 

We are Arabs because we do not cling to a social philosophical outlook which is taken from beyond our horizons, beyond our borders, beyond our great Homeland, for such outlooks would shatter our exis­tence and strike a blow at all that is sacred to us. We are Arabs because we adhere to Arab Nationalism and are built by it. It belongs to us and we belong to it.

2 liker  
Svar
Kommentar #20

Arne D. Danielsen

309 innlegg  5648 kommentarer

Forvitring

Publisert 5 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror at Israel vil tape kampen om sin eksistensberettigelse i opinionen ute i verden. Støtten vil forvitre om de ikke viser manns mot og gjør seriøse grep for å løse konflikten.

Først takk igjen til Erling Rimehaug for nok en innsiktsfull og balansert kronikk om denne betente og ofte uoversiktlige konflikten. Det er alltid befriende å lese.

Så til det siterte. Njål Kristiansen, som leser mye og er oppdatert om mangt, er gammel nok til å ha hatt mulighet til å følge med på «forvitringen» av støtten til Israel. Den har pågått i flere tiår, den er svært omfattende og tydelig, og slik sett oppsiktsvekkende. Og det er en kamp som israelerne i et slik perspektiv for lengst har tapt. Det er derfor forunderlig at Kristiansen varsler en mulig forvitring av internasjonal støtte – dersom israelerne ikke nå «tar grep». Kristiansen er i så måte svært sent ut.

Hele venstresiden i den vestelige verden og også deler av høyresiden, nærmet samtlige medier og en stor del av akademia og kirken – herunder Kristiansens egen – fordømmer Israel og har altså gjort det de seneste tiårene. Dette kommer i tillegg til den programmessige og instense fiendskapen og hatet som en samlet muslimsk verden utviser. Entusiasmen for Israel er heller ikke påtakelig i andre deler av verden.

Halvparten av alle resolusjoner, siden opprettelsen av FN’s menneskerettighetskomité i 2006, som for øvrig er ledet av menneskerettighetsfyrtårnet Saudi-Arabia(!), er rettet mot Israel. Også EU som samlet blokk har vært med på et flertall av disse resolusjonene. I innværeden sesjon har EU stemt slik: Iran (1), Syria (2), Nord-Korea (3), Krim (4), Myanmar (5) og USA (6) på grunn av sin embargo av Cuba. Til sammenligning har EU stemt for 15 av 21 arabiske forslag som fordømmer Israel.

BDS, den internasjonale venstresidens boikottaksjon mot Israel, er massiv og omseggripende og har ikke sin like i fht noe annet land på kloden. De senere årene har norsk LO gått inn for boikott, og det har vært egne faner som støtter dette i 1. mai-togene – og som har vært den eneste landboikottfanen. Norske akademiske institusjoner og teatre har vedtatt boikott av israelske akademikere og kunstnere. Den norske kirke og også kristne organisasjoner, samt flere NGO’er har vedtatt resolusjoner mot Israel. Så vidt meg bekjent har ingen av de forannevnte organisasjonene og institusjonene noen lignende boikottforslag eller fordømmelser rettet mot andre land.

Knut Arild Hareide skriver fredag om dette i VL/VD i forbindelse med at også byene Trondheim og Tromsø har vedtatt boikott av Israel: «Enkelte norske kommunepolitikere bestemmer seg for, at med alle verdens diktaturer og autoritære regimer, som grovt bryter med menneskerettighetene, (…) å aksjonere mot det eneste demokratiet i Midtøsten.» (...) «Men at det er Israel som blir mål for boikott, i en region der autoritære versting-regimer er normalen, er vanskelig å forstå.»

-------------

I samme åndedrag, selv om det er litt på siden av det kommentaren egentlig handler om, er det betimelig å sitere Kåre Kvangarsnes (kommentar #6) «Å snakke om palestinernes tilbakevendingsrett, uten å nevne tusenvis av jøders utdriving fra arabiske land, er symptomatisk.» 

Til opplysning: 850.000 jøder ble tvunget til å forlate muslimske land hovedsakelig i perioden 1948-1980. De siste restene av jødisk befolkning blir drevet ut i disse dager. Ingen har fått kompensasjon. Tvert imot. 

Dette er flere enn de palestinerne som har flyktet fra Israel. Understreker forøvrig at begge deler er tragisk. I motsetning til jødene, som altså ikke har fått kompensasjon fra de muslimske landene, har Israel foreslått en erstatningsutbetaling til palestinerne. Men dette har ikke de palestinske myndighetene akseptert. De opprinnelige palestinske flyktningene og deres etterkommer er i alle år blitt holdt som gisler av sine egne i den ideologiske kampen – som vi bl.a. nå tydelig ser utspille ved grensegjerdet i Gaza der også barn sendes frem.

Et annet poeng, som igjen er litt på siden, er at Gaza også grenser til Egypt. Det står de muslimske og arabiske brødrene i sør når som helst å åpne grensen til Gaza slik at palestinerne kan reise og også handle fritt med omverdenen. Men også Egypt holder grensen stengt. Her reiser det seg to svært viktige spørsmål: Hvorfor åpner ikke Egypt grensen? Og, hvorfor er det (alltid) kun Israel som blir fordømt? Her burde det vært motsatt, ettersom verden naturlig kunne eller burde ristet på hodet og sagt: "Også du min bror Brutus!?"

------------

Som nevnt, den forvitring av støtte som Kristiansen spår at vil kunne skje hvis ikke Israel oppfører seg, har skjedd for lengst – og til gangs. «Forvitringen» er overveldende, og har slik også oppsiktsvekkende og historiske proporsjoner.

7 liker  
Svar
Kommentar #21

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Som nevnt, den forvitring av støtte som Kristiansen spår at vil kunne skje hvis ikke Israel oppfører seg, har skjedd for lengst – og til gangs. «Forvitringen» er overveldende, og har slik også oppsiktsvekkende og historiske proporsjoner.

Det kan enda bli mye verre, og fordi jeg mener at Israel skal ha rett til å ligge der hun ligger bekymrer det meg at dagens regjering handler eller ikke handler, som den gjør. 

Jeg tror ikke du har dekning for å si at de ulike kirkesamfunn fordømmer Israel. Å uttrykke den samme sterke skepsis som jeg gjør er ikke fordømmelse. Av trossamfunnene er det vel bare muslimenes som fordømmer. 

1 liker  
Svar
Kommentar #22

Jostein Sandsmark

81 innlegg  430 kommentarer

- Nøkkelfolket

Publisert 5 måneder siden

Det er rart at Rimehaug som historikar kan leika med tanken om tilbakevending av dei som forlet Israel i 1967.

Ei heimvending til Israel er så urealistisk og ville ha slike konsekvensar at det er oppviglerisk berre å nemna det.

På same vis er Rimehaugs innleiingsord: «…vil trolig demonstrasjoner i Gaza trappes opp»

Alt slikt snakk fører til forsterka misnøye og berre yppar til uro, vald og krig.

Alle veit at at:

Det har aldri hendt noko tilsvarande i historia.

Det har gått 70 år sidan utflyttinga.

Om lag like mange jødar vart fordrivne og jaga tomhendte ut av arabarland etter 1967. Mange av dei hadde store kapitalverdiar – som vart konfiskert. Ein kompensasjon for dette ville langt overstiga det som palestinarane ville ha krav på.

Ulykka til flyktningane kan i stor grad skuldast at dei ikkje fekk arbeidsløyve og statsborgarskap der dei kom, - men vart aktivt isolerte frå folka der dei hamna.

Eit anna moment som syner at det er vikarierande motiv ute og går – og at det ikkje er palestinarane sitt beste det står om - er at i Abbas nyoppretta palestinske stat vil dei ikkje få bli borgarar!

Rimehaug nemner utsegna: «…måtte jage vekk noen for å ta landet». Men det var minst tre påverknader som gjorde seg gjeldande då arabarane drog ut:

Jødisk milits ynskte dei bort. Arabiske leiarar bad dei dra vekk så dei hadde fritt spelerom til å drukna jødane. Men israelske leiarar ba dei bli, - det blir aldri nemnt.

Og skulle det lukkast å tilbakeføra dei 5 millionar ætlingar til den knappe millionen som reiste – ville ein levedyktig jødisk stat med 9 mill. gå under.

Israelarane er ikkje innstilte på eit politisk sjølvmord. Det er nok med eitt Holokaust.

Det er rart at Rimehaug som historikar kan leika med tanken om tilbakevending av dei som forlet Israel i 1967.

Ei heimvending til Israel er så urealistisk og ville ha slike konsekvensar at det er oppviglerisk berre å nemna det.

På same vis er Rimehaugs innleiingsord: «…vil trolig demonstrasjoner i Gaza trappes opp»

Alt slikt snakk fører til forsterka misnøye og berre yppar til uro, vald og krig.

Alle veit at at:

Det har aldri hendt noko tilsvarande i historia.

Det har gått 70 år sidan utflyttinga.

Om lag like mange jødar vart fordrivne og jaga tomhendte ut av arabarland etter 1967. Mange av dei hadde store kapitalverdiar – som vart konfiskert. Ein kompensasjon for dette ville langt overstiga det som palestinarane ville ha krav på.

Ulykka til flyktningane kan i stor grad skuldast at dei ikkje fekk arbeidsløyve og statsborgarskap der dei kom, - men vart aktivt isolerte frå folka der dei hamna.

Eit anna moment som syner at det er vikarierande motiv ute og går – og at det ikkje er palestinarane sitt beste det står om - er at i Abbas nyoppretta palestinske stat vil dei ikkje få bli borgarar!

Rimehaug nemner utsegna: «…måtte jage vekk noen for å ta landet». Men det var minst tre påverknader som gjorde seg gjeldande då arabarane drog ut:

Jødisk milits ynskte dei bort. Arabiske leiarar bad dei dra vekk så dei hadde fritt spelerom til å drukna jødane. Men israelske leiarar ba dei bli, - det blir aldri nemnt.

Og skulle det lukkast å tilbakeføra dei 5 millionar ætlingar til den knappe millionen som reiste – ville ein levedyktig jødisk stat med 9 mill. gå under.

Israelarane er ikkje innstilte på eit politisk sjølvmord. Det er nok med eitt Holokaust.

5 liker  
Svar
Kommentar #23

Arne D. Danielsen

309 innlegg  5648 kommentarer

Det har du nok rett i ...

Publisert 5 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror ikke du har dekning for å si at de ulike kirkesamfunn fordømmer Israel.

Å fordømme er et sterkt ord. Ja, svært mange av de nedenfor nevnte fordømmer Israel:

"Hele venstresiden i den vestlige verden og også deler av høyresiden, nærmet samtlige medier og en stor del av akademia og kirken – herunder Kristiansens egen – fordømmer Israel og har altså gjort det de seneste tiårene."

Det er vanskelig å finne et annet samlebegrep for alle de resolusjoner og sanksjoner som er blitt og blir Israel til del. Men isolert sett vil jeg tro at den ofte sterke og ensidige kritikken av Israel, også fra kirkelig hold, ligger skjæringspunktet mellom saklig påpekning eller kritikk og emosjonell eller idologiske fordømmelse.

2 liker  
Svar
Kommentar #24

Hildegunn Ruth Egdetveit

1 innlegg  75 kommentarer

Alle som tror de forstår Midtøsten...

Publisert 5 måneder siden

...burde lese David Pryce-Jones' bok The Closed Circle. Den er en av de beste bøkene jeg har lest som tar for seg HVORFOR den arabiske verden er som den er i forhold til den vestlige verden. Kort sagt: Arabisk stammekultur og islam er ikke en god oppskrift for et samfunn der individets frihet og demokrati er målet.


5 liker  
Svar
Kommentar #25

Njål Kristiansen

147 innlegg  20412 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det er vanskelig å finne et annet samlebegrep for alle de resolusjoner og sanksjoner som er blitt og blir Israel til del. Men isolert sett vil jeg tro at den ofte sterke og ensidige kritikken av Israel, også fra kirkelig hold, ligger skjæringspunktet mellom saklig påpekning eller kritikk og emosjonell eller idologiske fordømmelse.

Jeg tror du overser muligheten av at verdens folk ofte misliker og er uenig i israelsk politikk overfor palestinere og andre som de finner uoverensstemmelser hos. Israel har rett og slett problemer med å håndtere uenighet pga frykten for å ødelegges, altså bli utsatt for et nytt holocaust. Så langt jeg har oversikt er det bare noen få muslimske land som direkte fordømmer og hater, mens resten av verden er mer lunkne. Heller ikke dette bildet er entydig da flere arabiske land har fredsavtaler med Israel, og samarbeidet med Saudi Arabia har vært tett de siste årene. Vi får se hva dette ender med når Syria-krigen mister sin aktualitet. Vil Israel selge atomteknologi til Saudi Arabia? Gud vet. 

Svar
Kommentar #26

Odd Sverre Hove

78 innlegg  552 kommentarer

Patriarkens by-nøkkel

Publisert 5 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Utenfor a lle palestinske flyktningeleire, og også ved innkjørselen til byer som Jeriko, står det store nøkler. Ofte står det også en innskrift under nøkkelen: «Vi kommer tilbake». For palestinerne uttrykker dette et håp om rettferdighet. For israelerne er det en trussel om utslettelse.

I dette sitatet er jeg tilbøyelig til å tro at Rimehaug feil-tolker nøkkel-symbolet på palestina-arabisk side. Slik jeg leser trådstarterinnlegget, ser Rimehaug for seg at det handler om husnøklene til palestinaarabere som flyktet i 1948 eller 1967. Men det er neppe den riktige tolkningen.

Nøkkel-symbolet på palestina-arabisk side handler om bynøkkelen til Jerusalem by.

Da Jasir Arafat gikk på skolen, lærte han en historielekse som gikk ut på at den seierrike kalifen Omar, Muhammeds etterfølger, tidlig på 600-tallet omringet Jerusalem. Og denne beleringen førte til nederlag for to konkurrerende regioner: jødedom og kristendom. 

Patriark Sofronius var på dette tidspunktet på 600-tallet Jerusalems åndelige og verdslige overhode. Konfrontert med kalifens overmakt måtte Sofronius kapitulere. Med bynøkkelen i hånden gikk han barfot og ydmykt de underkastende skrittene ut gjennom porten og overga Jerusalem by til islams religiøse og verdslige overhode idet patriarken knelte foran kalifen og ga ham bynøkkelen.

Jeg sier ikke at dette er en historisk korrekt beskrivelse. Men jeg sier at det er omtrent dette Arafat (og alle andre islamistisk-tenkende  forhenværende skole-elever) har lært på skolen som den riktige historie-beskrivelsen..

Sammen med bynøkkel-symbolet representerer episoden etter islamistisk tankegang det historiske beviset for islams overlegenhet over både jødisk religion og kristen religion. Begge religionene måtte underkaste seg. (Husk at «islam» betyr underkastelse. Islam sondrer som kjent heller ikke mellom de to regimentene.)

Nøkkelsymbolet Rimehaug skriver om er derfor etter all sannsynlighet uttrykk for et religions-politisk program: Islam har fra 1948 og 1967 av tapt Jerusalems bynøkkel til de vantro. Men (som Rimehaug siterer:) «Vi kommer tilbake.» Og da skal en ny Sofronius få gå barfot ut gjennom byporten med bynøkkelen i hånden. Ydmykt skal han knele foran en ny seierrik kalif idet patriarken eller rabineren overrekker kalifen bynøkkelen.

Arafat sa i en tale i Johannesburg i 1995 at han så på seg selv som den nye Omar som skulle fravriste jødene Jerusalems bynøkkel.

Det er nok dette som er nøkkelsymbolets budskap. «Nøkkelfolket» tenker religions-politisk islamistisk.

4 liker  
Svar
Kommentar #27

Pål Georg Nyhagen

174 innlegg  1761 kommentarer

Religionsmotivert politikk er ofte en livsfarlig miks

Publisert 5 måneder siden

Hva gjelder kritikk av Israel: Dessverre kan det se ut til at for all del berettiget harme, reaksjoner og kritikk mot noen av staten Israels disposisjoner ikke stimulerer til verken den ro eller objektive tenkning som den fastlåste situasjonen i midt-østen fordrer. Det blir her lett en emosjonelt motivert enten/eller-holdning og sympati og antipatikreftene som overtar og farvelegger brillene. Man ser egentlig da mer av seg selv enn de fenomener man mener på betrakte. Dette gjelder selvsagt begge veier. Problemet er nettopp den toveis monologiske hat- og angstretorikk som rår. Reell dialog er sjelden kost. Vi mennesker strekker oss dog gjennomgående mot det forståelige, enkle og oversiktelige når vi forholder oss til virkeligheten. I disse konflktene i midt-østen er dog dette livsfarlig.

Det er vanskelig å se for seg en troverdig løsning som både innebærer trygghet og sikkerhet for jøder i Israel samtidig som sterke krefter fra det politiske islam skal få gjennomslag for flere av sine krav i det lille området som Israel faktisk er. Se for øvrig også mine to innlegg lenger ovenfor. Som nevnt annet sted, så er holdningene fra mange muslimer mot jøder verden over, preget av hatretorikk og vold. Jøder anses dessverre som fritt vilt også i Europa og Russland og behandles der etter. Også i Skandinavia. Det er ikke staten Israels interesser generelt som er målet for terroren alle vegne; men jøder spesielt. Illustrasjonene på dette er legio.

Også jeg er kritisk til enkelte av staten Israels disposisjoner, men det innebærer dog ikke at jeg er blind for all den aggresjon, hat og terror som jøder blir utsatt for på den ene side... Eller ikke har krav til det politiske islam på den annen. Både Hamas, Hisbollah og andre militante gruppers ord og handlinger viser at det er all grunn til å være skeptisk; alt annet vil være lik selvmord: Virkeligheten er altså den øverste dommer; sporene mer enn skremmer. 

Ellers betyr selvsagt ikke det å støtte staten Israels og jødenes krav om en trygg og sikker stat at man dermed samtidig er FOR undertrykkelse og krig mot palestinerne. Flere som argumenterer til fordel palestinerne ser hovedsakelig ut til å argumentere ut fra en enten-eller-posisjon som ikke gjør saken bedre, desto verre tvert i mot. Heller ser flere ut til å overse alle signalene og eksemplene på jødehat, på ønske om total politisk/religiøs kontroll og at jøder skal ut av et fremtidig fritt Palestina. 

Man bør faktisk som observerende engasjert aktør her i landet, i streben etter rettferdighet, unnvike å projisere egne vurderinger og normer over på de politisk-islamske kreftene som på en ene siden forfekter demokratiske verdier, mens de samme samtidig tiår etter tiår overdøver dette brutalt gjennom de voldelige valg som iverksettes mot jøder alle vegne. Slike antisemttisme skjer også i allerede etablerte muslimske stater. Hvis dette har skjedd og skjer der muslimene allerede har etablert makt og kontroll, hvorfor skal det da oppstå fred, frihet og trygghet for jøder i et Palestinsk, politisk islamsk land? 

Et banalt, men muligens oversett faktum er at andre normer og vurderinger rår i en annen sosial, historisk betinget, religiøs- og politisk kultur. Det kan ikke være uetisk å påpeke den nevnte pågående dobbeltkommunikasjonen og ytre sterk bekymring når man tar f.eks. Hamas, Hisbollah, al Qaeda, Jaysh al-Islam/islams hær,  etc på ordet. Tvert imot er det uetisk å vende ansiktet bort og sågar kosmetisk endre, omtolke, overse eller være selektiv når man forholder seg til det negative og destruktive fra nevnte militante gruppers sider: Bare fordi det som skjer skurrer med de idealer og visjoner en selv identifiserer seg med. Israel og jøder verden over har ikke den luksus å bedrive slik selektiv måte å forholde seg til dette destruktive. Prisen har vært, er og blir mer enn høy. 

Hva er da løsningen slik at noe som minner om en prosess som ender med fred og frihet kan starte? Å innbille seg at alt blir bra bare Israel åpner grensene er dog for naivt og blindt. De arabiske statene rundt det lille Israel burde også i det godes navn ha interesse av en konstruktiv løsning. Men det ser dessverre ut til at det plagede palestinske folkets skjebne langt på vei er et instrument i hendene på militante muslimske krefter som vil ha velkjent islamsk monostyre og kontroll i området. Det finnes tilstrekkelig mange krefter som bekrefter dette bildet. Ut over dette, så har vi Irans engasjement og nærvær i Syria og Libanon. Irans retorikk og handlinger preges ikke akkurat av fredsvilje og kjærlighet til jødene eller Israel.

4 liker  
Svar
Kommentar #28

Morten Christiansen

18 innlegg  10507 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Som nevnt, den forvitring av støtte som Kristiansen spår at vil kunne skje hvis ikke Israel oppfører seg, har skjedd for lengst – og til gangs. «Forvitringen» er overveldende, og har slik også oppsiktsvekkende og historiske proporsjoner.

I praksis er det ingen forvitring. Det er bare ord. Israel gjør som de ønsker, og de har støtte av USA, eller blir beskyttet av USA selv når det blir luftet noe kritikk.

Når Israel har oppnådd det de ønsker, uansett på hvilket vis, så vil de være velkomne tilbake i ethvert godt selskap. 



Svar
Kommentar #29

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

34 innlegg  568 kommentarer

Et himmelsk fjell for KUN åndens/ hjertets møte med Gud? - dvs uten "3 hytter", jfr Taborhistorien.?

Publisert 5 måneder siden

Saken handler om teologisk tilknytning til et landskap, og et hjertets tilknytning til sin Skaper.  Den handler om vår sjeliske dvs. kognitive samt åndelige forståelser av den åndelige/ himmelske virkelighet.

Jeg tror veien å gå, er for den norske kirke å forholde seg til grunnlagsmønstrene gitt av Gud selv for å føde et fysisk, samt åndelig barn samt utvikle en Ungdomshustru samt moden Brud.  
Barndåp er i Kirken nøkkelspørsmålet; gjennomgang av hva som er inngangsdøren til landskapet og tilhørigheten.

Bibelen sier klart at vi blir frelst når vi blir født påny. Da ser vi Guds åndelige rike.
Kirken bidrar til verdenkrig, ved å oppfinne et eget rituale som de kaller barnedåp.  Det er ubibelsk og tildekkende for sannheten; det er ikke fødselsrett inn til Det Aller Helligste - der er fødtpånyrett som åpner hjerte til hjertekontakt med Gud/ Hans Ånd.
Man blir ikke født inn i et ekteskap; man blir enten trolovet dit av foreldre, eller man velger med hjerte og sjel å gi sitt JA til en annen med hjertefellesskap.

Det Hellige Landet består av
1)  Et Tempel, dvs et Hus for sjelen
2  Et hjertes innerste Alter- Det aller Helligste i et mennske samt
3) En forgård/hage.  

Man er født med en kropp; -en forgård; - fødes inn i Guds landskap/Guds rike, - under premisset at Gud etter FALLET selv innførte fra 1.Adams tid lammeoffer for synd.  I første fase ved et dyr. Et lam. I neste fase som et menneskelig Lam. Hans eget hjerte, sjel og kropp. Seg selv.

De som lengter etter Guds hjertesfellesskap, kan bo i Jerusalem - dvs symbolet på Guds hjerte.  
De som vil leve i tråd med lovene i hans Hus kan bo i det symbolske Israel.  
De som vil være ateister, kan bo i forgården; -  i kroppen.

De gudgitte symbolbildene må følges, eller blir det ikke fred.  
Barndåp er ubibelsk.  
Det er en etterlignig av 8.dagsomskjærelse, men feil praktisert og forstått.  

Kjære biskoper:
Kan dere endre velkomsten til Guds familie - til å bli ønsket velkommen inn i hans Hus.  Spesifisert at HJERTErelasjonen er åndelig - kun valgt ved individet selv.  

La folk få undervisning tilsvarende Guds pedagogikk og helhet; ikke legg til eller trekk i fra...  Alt henger perfekt sammen og er vår dypeste fysiske& biokjemiske eksistens. Samt Ånd, Sjel og Viljes valgmulighet.

Hvem vil vel bo i "en aller helligst hjerterelasjon" med noen man ikke elsker?

Kanskje skulle man globalt bli enige om å fjerne alle menneskelige hus bygd på Guds hellige fjell.  Da kan alle beferdes der, og kun i kraft av sitt eget hjertes bønn og vandring med Gud.
Konkrete Templer, Kirker og Moskeéer må ligge ved fjellets fot;   noe annet tilslører at vi kun kan nå ham gjennom hjertestrengene - kjærlighetens lys.

Om alle legger sitt Hus eller sine ruiner til sine historiske steder, kan selve Templet være et nakent fjell med himmeltaket og evigheten over.  Ånd til Ånd.

Dåp til Jordans elv, er dåp til de 5+5 budene fra Sinai.

Nåden er at Gud elsker, og at Gud dømmer all skapningens, inklusive menneskers hjerter på Golgata. (Kjeruben Lucifer/slangen og englene + mennesket).

Hjelp oss å rydde i teologien. Hjelp verden til fred. Hjelp verden å forstå den åndelige siden av både rettsprosessen-lov/dom i Jerusalem, døden på Golgata og nytt liv i OppstandelsesHagen.






 



Svar

Siste innlegg

Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 3 timer siden / 53 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 3 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 6 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 8 timer siden / 322 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 9 timer siden / 550 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 9 timer siden / 735 visninger
2 kommentarer
Vårt Land på ville veger
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 9 timer siden / 184 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 3 timer siden / 53 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 3 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 6 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 8 timer siden / 322 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 9 timer siden / 550 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 9 timer siden / 735 visninger
2 kommentarer
Vårt Land på ville veger
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 9 timer siden / 184 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
1 minutt siden / 1319 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
6 minutter siden / 1319 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
7 minutter siden / 1319 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Personlig åpenbaring
10 minutter siden / 1319 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Personlig åpenbaring
12 minutter siden / 1319 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
14 minutter siden / 1319 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Personlig åpenbaring
18 minutter siden / 1319 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Personlig åpenbaring
20 minutter siden / 1319 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Vårt Land på ville veger
24 minutter siden / 184 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Er KrF et vingleparti?
24 minutter siden / 442 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Personlig åpenbaring
25 minutter siden / 1319 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Personlig åpenbaring
30 minutter siden / 1319 visninger
Les flere