Ny kirkesplittelse i øst?

Dette er en kortere versjon av en artikkel publisert på religioner.no 8.mai.

Ukraina kjemper for sin uavhengighet på flere fronter. President Petro Porosjenko har nå henvendt seg til den ortodokse patriarken Bartholomeos I av Konstantinopel med et ønske om en selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke, løsrevet fra Den russiske-ortodokse kirke. Patriark Bartholomeos’ avgjørelse kan få store konsekvenser for Ukraina og hele det ortodokse kirkesamfunnet.

President Porosjenkos henvendelse til patriark Bartholomeos er del av en flerårig dialog mellom ukrainske myndigheter og Konstantinopel, og i 2016 stemte det ukrainske parlamentet gjennom en resolusjon om å be patriark Bartholomeos om en tomos om autokefali, eller erklæring om selvstendighet, for en ukrainsk ortodoks kirke. Som følge av henvendelsen, nedsatte patriarkatet i Konstantinopel en kommisjon for å studere spørsmålet.

I forbindelse med president Porosjenkos offisielle visitt til Tyrkia i mars i år, møtte han igjen patriark Bartholomeos, og et nytt møte mellom de to fant så sted i april. En uke senere kunngjorde president Porosjenko at han ville sende en offisiell henvendelse til Konstantinopel, der patriarken igjen blir bedt om å utstede en tomos om autokefali for den ortodokse kirke i Ukraina.

Det vanskelige valget

Patriark Bartholomeos står nå ovenfor et svært vanskelig valg. I ytterste konsekvens kan hans avgjørelse føre til et skisma i det globale ortodokse felleskapet, siden Den russiske ortodokse kirke anser Ukraina for å være en del av sin kanoniske jurisdiksjon. Metropolitt i Den russiske ortodokse kirke, Hilarion (Alfejev), og ansvarlig for eksterne kirkeforbindelser, har nylig advart om at dersom patriark Bartholomeos gir autokefali til en ukrainsk ortodoks kirke, vil det kunne føre til en splittelse i verdens ortodoksi på linje med det store skisma i 1054.

Forholdet mellom patriarkene i Moskva og Konstantinopel er allerede kjølig, noe som ble spesielt synlig da patriark Kirill av Moskva uteble fra det fellesortodokse konsil på Kreta i 2016, og patriark Bartholomeos I var én av to ortodokse kirkeledere som ikke deltok på en markering i Moskva i desember 2017. Dersom dette er symptomer på en stadig mer tilspisset maktkamp mellom Moskva og Konstantinopel, der patriark Kirill forsøker å overta plassen til patriarken i Konstantinopel som den fremste blant likemenn av ortodokse kirkeledere, kan en autokefal ukrainsk ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel være viktig for patriark Bartholomeos for å gjenopprette noe av maktbalansen. I så tilfelle er et skisma i den ortodokse verden ikke utenkelig.

I 1996 oppstod en tilsvarende situasjon, da patriark Bartholomeos gjenopprettet en autonom estisk-ortodoks kirke, mot Moskva-patriarkens vilje. Striden endte med tre måneders brudd i kommunionen mellom de to patriarkatene, som ble løst ved et kompromiss om to parallelle, kanoniske ortodokse kirker i Estland. Ukraina er imidlertid av mye større betydning for Moskva-patriarkatet enn Estland, og opprettelsen av en autokefal ukrainsk ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel vil være et enormt tap for patriarken i Moskva, både symbolsk og i antall troende, menigheter og rubler.

En indikasjon som kan tale for at patriark Bartholomeos kan gi et positivt svar på president Porosjenkos henvendelse er deres gjensidige omtale av Konstantinopel som Moderkirken til den ukrainske-ortodokse kirke. I henhold til ortodokse retningslinjer er det Moderkirken som kan initiere en prosess mot autokefali for en underliggende kirke, men akkurat hvordan autokefali kan gis er det ikke enighet om i den ortodokse verden (for en interessant diskusjon om autokefali i den ortodokse kirke, se her). Som president Porosjenko skriver i sitt brev til patriarken:

Dette etterlengtede dokumentet [tomos] blir ikke bare en feiring av ortodoksien, men også en handling av dyp historisk rettferdighet, for det er nettopp fra Konstantinopel at lyset fra den kristne tro ble kastet over vårt velsignede land.

De, Deres Allhellighet, er det eneste mennesket i verden som har en kanonisk rett og legitim autoritet til å løse spørsmål av denne art.

Et nytt kirkekart i Ukraina?

President Porosjenko har uttalt at han håper patriark Bartholomeos utsteder en tomos om autokefali i forbindelse med feiringen av 1030-års jubileet for kristningen av Kyiv Rus’ 28. juli.  Dersom patriarken faktisk gjør det, er det på ingen måte avgjort hvordan en slik kirke vil se ut (for en analyse av interessekonfliktene i denne saken, se her).

I motsetning til tidligere forsøk på å samle kirkene i Ukraina, har president Porosjenko vært tydelig på at det ikke er snakk om å opprette en statskirke i Ukraina, og at en ny ukrainsk-ortodoks kirke vil være basert på frivillig tilslutning. Cyril Hovoryn, en svært erfaren teolog med bakgrunn fra både Den russiske-ortodokse kirke og en av de ukrainske ortodokse kirkene som har tette bånd til patriarken i Moskva, påpeker at dersom patriark Bartholomeos utsteder en tomos, vil Ukraina få en situasjon med to kanoniske ortodokse jurisdiksjoner, slik det er i Estland.

Ifølge Hovoryn vil konflikten mellom ortodokse kirker i Ukraina ikke være over med dette, og det kan oppstå tvistemål rundt viktige religiøse symboler, som for eksempel Petsjerksa Lavra. På den annen side påpeker Hovoryn at en tomos vil kunne normalisere den kirkepolitiske situasjonen i landet. Ukraina er et komplekst land, også religiøst, og i Hovoryns ord vil et pluralistisk ortodoks kirkesamfunn i Ukraina være mer levedyktig enn i en situasjon med kun én kanonisk ortodoks kirke.