Bekymret over Groruddalen? Lær av de som får det til!

"All ungdom trenger å være til for noe. Rasisme finnes på mange plan og må ikke bagatelliseres og barnevernet må slutte å bruke “kulturkonflikter” som skjold for ikke å foreta seg noe. (...) Selv om utenlandske ungdommer blir stadig mer synlig i kriminalstatistikken, må vi ikke stirre oss blinde på tallene og alene skylde på kulturkollisjoner. (...) Vi står overfor et mer generelt ungdomsproblem, men et er sikkert: det er vanskelig å være tenåring i Oslo og det er enda vanskeligere når man i tillegg har en annen hudfarge." (...) sa jeg i intervju i Aftenposten for 26 år siden, 3. mai 1992, da Oslo by var bekymret for fenomenet "byvankere".

Jeg har i over et kvart århundre arbeidet med vanskelige samfunnsproblem, der det gjaldt å endre destruktiv eller voldelig atferd. Jeg har jobbet i Darfur, Colombia og Øst Timor med vanskelige nabolag og grupperinger. Det er viktig å annerkjenne at folk blir redde og bekymret når man ser ungdom ødelegge for seg og andre, og handling er viktig. Jeg har sett ungdom ødelegge sitt og andres liv, men selv i tilsynelatende håpløse situasjoner har jeg sett hvordan dyktige kolleger får til prosjekter der man får tak i ungdom på avveie og får dem på rett kjøl. Det er mulig å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.

Hva kan gjøres på et fredelig sted som Norge? Det sentrale er å få til dialog og unngå monolog.
1. Finn ut hvilke ressurser som er tilgjengelig og om det finnes vilje til handling.
2. Lytt til ungdom og foreldre. Invitér formelle og uformelle ledere til dialog for å lære om hva de ser, hva de tror er årsaken og hva de foreslår kan gjøres.
3. Finn ut hvem er "sjefen på hjørnet", slik sosiologen Paolo Freire ville ha beskrevet det.
4. Vær respektfull, tydelig og synlig.
5. Informér tydelig og klart hva når og hva skal skje og hvordan folk kan bli med.

Det er sannsynlig at en kombinasjon av ulike tiltak må brukes. Når skjer lovbrudd? Hvor skjer det? Kartlegg området og tidspunkt og sett inn tiltak til å heve terskelen på hvor attraktivt det er å begå lovbrudd.

Finnes det ungdom og foreldre som ikke har problemer med loven, men som har samme bakgrunn, både etnisk, sosialt og økonomisk som ungdom som begår lovbrudd? Hvis svaret er ja, finn ut hva de gjør annerledes, og kopiér det. Dette kalles å finne the positive deviance, the positive avvik. Her finnes det nøkkelen til hvordan man håndterer samfunnsproblem på en måte som skaper varige og positive løsninger. Lær av de som får det til, rett og slett.

Oslo er ikke Bogotá eller Darfur. Oslo er en fredelig by i verden, med flotte foreldre og ungdommer som av og til trenger litt hjelp til å finne ut av ting. Myndighetene kan og må jobbe sammen med dem. Som for et kvart århundre siden, er det ikke lurt å rope ulv og finne på løsninger mens man sitter på en buss til nabolaget som er man bekymret for. Det er bedre å gå til fots inn i disse vanskelige samtaler og gå sammen med dem det gjelder.