Verdidebatt

Skvising ved kirkevalget

Hvis en enkelt gruppe aksjonerer ved å anbefale kandidater på en valgliste fra bispedømmerådets nominasjonskomite, omdanner de lista til en partiliste for seg selv. Vi kan forvente at Frimodig kirke vil gjøre dette i 2019. Da vil mange vegre seg for å stå på lista, og Kirkerådet må informere om at den faktisk er blitt en partiliste.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har forsøkt å få medlem av styret for Frimodig kirke Sofie Braut til å klargjøre hva hun mente med at denne gruppen ville bli ‘skviset ut’ når Åpen folkekirke stiller lister ved bispedømmerådsvalgene. Det er et utsagn som ikke gir mening – ingen hindrer de Frimodige i å stille liste. Der er imidlertid mulig at hun mener gruppen blir skviset. Der er noe annet. Men de Frimodige er ikke alene om å bli skviset. De som kan bli sterkest skviset, er bispedømmerådene og deres nominasjonskomiteer. Sist ble også kandidater skviset.

Det grunnleggende problemet er at Kirkemøtet har vedtatt at man skal fortsette ordningen med nominasjonskomite som fremmer forslag på kandidater, egentlig en ordning for personvalg, samtidig som det er anledning til å fremme alternative lister, det er en form for partivalg, med relativt klare programmer. (At uttrykket ‘listevalg’ ble brakt inn i diskusjonen, var ikke gunstig.)

Problemene oppstår i skjæringsfeltet mellom dette vedtaket og noe som ligger nær en naturlov. Utgangspunktet er her at det bare foreligger en enkelt liste, fra nominasjonskomiteen. I det øyeblikk en enkelt gruppe aksjonerer ved å anbefale kandidater på denne valglista, omdanner de lista til en partiliste for seg selv. (Hvis to eller flere grupper anbefaler, skjer rimeligvis ikke dette.) Et formelt uttrykk vil være at det da foreligger en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for at denne lista blir en partiliste for angjeldende gruppering. Det er innlysende at betingelsen er nødvendig: Uten anbefalinger forblir lista nøytral og blir ikke en partiliste. Men betingelsen er også tilstrekkelig: Selv om det altså bare er denne ene lista som foreligger, blir den partiliste for dette ene partiet, fordi dette partiet ved sine anbefalinger vil påvirke hvem som blir kumulert, og slik øke noen kandidaters muligheter for å bli valgt.

Hvis så en annen gruppe, i stedet for å anbefale andre kandidater på listene, stiller egne lister, vil nominasjonskomiteenes lister få enda større preg av å bli partilister enn i tilfellet som er beskrevet over, av to grunner: De som står for noe annet enn den gruppen som anbefaler, vil ofte komme på disse alternative listene. Og de som måtte bli stående igjen, men altså mener noe annet enn den gruppa som anbefaler, har enda mindre sjanse til å bli valgt, fordi de fleste som kunne tenkes å stemme på dem, bruker de alternative listene.

Det er dette som var situasjonen ved siste valg, og slik ser det ut til å bli ved valget i 2019. (Hvis det kommer flere lister, vil komplisere resonnementet ovenfor, men neppe endre det fundamentalt.)

Situasjonen kan unngås på tre måter. I alle tre tilfeller vil noen føle seg skviset:

1. Åpen folkekirke kan la være å stille lister, og heller anbefale kandidater på nominasjonskomiteenes lister. Det er lite trolig at så vil skje. Og ingen kan presse eller skvise de Åpne til å gå over til personvalg.

2. Frimodig kirke kan stille egne lister. Det er heller ikke særlig trolig, dels fordi man ønsker å markere at man er imot partier, men nok også fordi man, i lys av evalueringen av forrige valg, ser at man kanskje kan sikre seg flere mandater ved at velgere benytter nominasjonskomiteenes lister. De Frimodige føler seg antagelig skviset av et krav om å stille liste – Brauts utsagn tyder på det.

3. Nominasjonskomiteene er foreløpig ikke skviset. Men det vil de bli, når de, eller i hvert fall noen av dem, må melde tilbake til bispedømmerådet at man ikke kan etterkomme et hovedkrav til sammensetningen av lister, nemlig at listene bør tilstrebe bredde i syn på aktuelle kirkelige spørsmål.

Det suverent mest aktuelle kirkelige spørsmål er for tiden spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Det vil da ikke være rimelig og tilstrekkelig at lista inneholder et fåtall navn som støtter likekjønnet vigsel (‘token Negroes’). Et rimelig krav vil være minst 40 prosent for begge syn. Men det er et spørsmål om dette vil lykkes i alle bispedømmer, etter at fler og fler mulige kandidater med syn som ligger nær Åpen folkekirke, innser at deres muligheter til å bli valgt fra slike lister, er små, og mindre enn ved siste valg, da disse listene i realiteten ble partilister for Levende folkekirke; nå vil listene bli partilister for de Frimodige.

Av disse tre skvisinger er det bare den siste som Kirkerådet kan gjøre noe med. Åpen folkekirke står helt fritt til å stille lister, og Frimodig kirke står helt fritt til å la være. Men det neppe slik at en nominasjonskomite kan fremme en liste som i all hovedsak består av personer som er mot likekjønnet vigsel. Hvis så skjer, må lista få et annet navn, som gjenspeiler realiteten, nemlig at den er en alternativ liste til lista fra Åpen folkekirke.

Jeg har tidligere tatt til orde for at Kirkerådet, under henvisning til evalueringen av forrige valg, må gjøre det klart overfor kandidater at så lenge det foreligger 1) mulighet for at Frimodig kirke vil anbefale kandidater på nominasjonskomiteenes lister, og 2) det stilles lister fra Åpen folkekirke, vil kandidater som har samme syn som de Åpne, ha små muligheter for å bli valgt fra nominasjonskomiteens lister. Senere må velgerne informeres om det samme.

I tillegg er det nå klart at Kirkerådet må fatte beslutninger om hvordan lister fra nominasjonskomiteene, som åpenbart ikke tilfredsstiller breddekravet, skal benevnes.

Det overordnede hensyn, som Kirkerådet må forholde seg til, er hensynet til velgerne, som dels må få vite at nominasjonskomiteenes lister ikke er så bredt sammensatt som de bør være. Og dels må velgerne få vite at de, stikk i strid med deres erfaringer fra andre valg, kan komme til å støtte det stikk motsatte syn av hva de ønsker å støtte, selv om de kumulerer kandidater de er enige med, hvis de bruker nominasjonskomiteenes lister.

Kirkemøtet trodde man kunne få både i pose og sekk, både personvalg og partivalg. Partivalg er den nye vin. Personvalg med en enkelt liste og dårlig informasjon om kandidatene var den gamle sekken. Slik formulert, er dette et av de svært få valgordningsspørsmål Jesus har uttalt seg om.

For fullstendighets skyld: Også enkeltpersoner blir skviset. Det klareste eksempelet fra forrige valg var tre kandidater i Oslo, med Trond Skard Dokka som er form for spiss, som sto på nominasjonskomiteens liste, men som kom til at de måtte anbefale velgerne ikke å bruke denne lista, men heller skrive dem inn på Åpen folkekirkes liste. Og når Anne Enger oppfattet det som urettferdig at hun, som mente det samme som de Åpne, ble oppfattet som deres motstander, er dette også uttrykk for skvis: Substansielt var de enige, med som følge av valgordningen ble hun motstander – en stemme på Anne Enger var en stemme mot Åpen folkekirke.

Etter dette blir det naivt når Sofie Braut i en kommentar til ett innlegg fra meg skriver: «Eg har stor tillit til at veljarane greier å orientera seg, også om valordninga ikkje er optimal.» Hun kan vel ikke godt mene noe annet; hun er vel også preget av begrenset erfaringsgrunnlag fra Stavanger, hvor det sist bare forelå en liste. Men når selv ikke kandidatene klarte å plassere seg slik at de unngikk skvis, kan man ikke vente at alle velgere vil kunne orientere seg. Hvis Braut skal ha håp om å få rett, bør hun støtte mitt krav om informasjonstiltak fra Kirkerådet:

Dersom Frimodig kirke anbefaler kandidater på nominasjonskomiteenes lister, blir disse listene partilister for dette partiet, samme hva Braut sier om at hun og hennes partifeller er mot partier; det må Kirkerådet gjøre klart. Og hvis disse listene ikke tilfredsstiller breddekravet, må de få et annet navn enn det svært offisielle ‘nominasjonskomiteens liste’. Mitt forslag er ‘Frimodig alternativ’.

En kortere versjon av teksten ble publisert i Vårt land 22. mai 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt