Jesu kropp etterlyst

Vi kan ikke lenger forholde oss til den antikke virkelighetsforståelse med himmelen der oppe, jorden her og dødsriket under oss. Kristi himmelfart handler om Jesu allestedsnærvær.

Det skinner gjennom at  en «romferdstolkning» (en litt latterliggjørende beskrivelse av andres forståelse av dette) avleder selve poenget med Jesu nærvær og Åndens komme, mener skribentene.

Nei, slik er det nok ikke.

For det første, jeg drar bare litt på smilebåndet av «himmelspretten» som folk ofte flåsete kaller denne helligdagen, ikke fordi jeg ikke har humoristisk sans eller er religiøs prippen, men jeg tror ikke det var noen romferd, det er de «opplyste» som  applikerer denne konstruksjonen på de som de mener ennå ikke har forstått det åndelige poeng, at Jesus blir borte i en sky og nå er himmelsk nærværende.

Spørsmålet henger i luften: Men var han der, legemlig tilstede og ble han borte? Hvordan er underordnet, opp eller ned, i en sky eller på andre måter er ikke saken, men er vi fortsatt i inkarnasjonens mysterium?

For det andre har en kroppslig forståelse av denne dagen ikke noensinne forkludret det åndelige poeng, Jesu tilstedværelse og Åndens komme. Selv som barn på søndagsskolen "forsto" jeg poenget at Jesus drar bort for å være evig nær og at han vil sende Ånden. Selvsagt en kroppslig forståelse, men nettopp derfor forsto jeg den. De som lærte meg det var konservative bibellesere som heldigvis skjermet oss mot Bultmanns avmytologisering og konstruerte oppstandelsestro.

Det som forkludrer forståelsen er det syn som bare ser på Himmelfarten som nok en antikk myte med åndeliggjort innhold. For de som kjenner litt til det gnostiske farvann kan teste seg selv  om det er i denne led  vi nå seiler.

Factum est...

Tilbake til Lukas. Det er bare han som forteller om Himmelfarten som en fysisk hendelse i tid og rom. Derfor er en fysisk tolkning tvilsom, hevder de, de andre sier det jo ikke på den måten, de er åndelige og teologiske, ergo Lukas konstruerer en fiksjon, et bilde.

Men typisk nok, kan vi si, Lukas har og levert et svært så virkelig, kroppslig juleevangelium som begynner med Factum est…Er dette også mytologi? Eller kan det tenkes at i denne natten oppfylles alle myter, eventyr og legender på virkelig? Balder og Herkules og Askeladden, alt knyttes sammen i Betlehem, på ordentlig.  Men de tre teologer er opptatt av mytene og lærer oss at evangelistene levde i et myteunivers, så er de og sannsynligvis mytologer. Kan det tenkes at vi her nok en gang må løfte inkarnasjonens banner der det står: Ordet ble kjøtt?

Det hviler en skygge i alt dette hos de nevnte teologer, de etterlater en tvil om Jesu kroppslige oppstandelse. For om nå Himmelfarten kun er en metafor og at alt er en åndelig hendelse, så må vi altså etterlyse Jesu kropp. Hvor mener de den er i alt dette? Var han fysisk tilstede? Etter å ha lest de tre kronikker må en komme i tvil.

Mener teologene at Jesu bein fortsatt ligger en eller annen plass i Jerusalem eller et eller annet kloster? Er det så må vi jo gi ryktet rett som ble satt ut etter at han var lagt i graven: Hans venner stjal hans legeme og tømte graven.

Er min uro begynt å bli bekreftet; at store deler av Den norske kirkes lærere og hyrder gjerne snakker om oppstandelsestroen  i meg (abstrakt) som er like uanfektet av om Herrens bein ligger forvitret en plass, eller er Jesu kroppslige, oppstandelsen factum est?

En kortere versjon av denne teksten ble trykket i Vårt land 11. mai 2018