Verdidebatt

Benjamin Netanyahu, Naftali Bennett eller Gideon Sa’ar.

Hvem av dem blir ny statsminister i Israel etter neste valg i november 2019, eller kanskje allerede sommeren eller høsten 2018? I forsvarspolitiske og utenrikspolitiske spørsmål står de ikke så langt fra hverandre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter å ha vært ute av Knesset i nesten 4 år uttaler Gideon Sa’ar, utdannings- og innenriksminister i Israel frem til valget i 2014 i et intervju med The Algemeiner i New York den 25. april, at han ønsker å vende tilbake til politikk i god tid før neste valg, som er planlagt i november 2019. Han sto som nr. 2 på Likuds partiliste fra 2009 til 2014, og er en ledende kandidat til å etterfølge Benjamin Netanyahu, hvis hans grep om makten skulle glippe, som følge av den nåværende rettsforfølgelse og uenighet med lederen for partiet «Jødiske hjem», Naftali Bennett, som sitter i koalisjonsregjeringen.

Den 52 år gamle utfordreren i Likud, til Netanyahu Gideon Sa’ar, sa i intervjuet at Israels sikkerhetssituasjon kanskje aldri har vært mer utfordrende og vanskelig enn akkurat nå. Han delte statsminister Netanyahus bekymring over de klare tegn på at Iran er i ferd med å bedra og lure verden med sitt atomvåpenprogram , og han var opptatt av Irans proxi, Hezbollah, som utfordrer Israel fra Syria og Libanon. Terrororganisasjonen er en stedfortreder for Iran, som kan endre den strategiske situasjonen for israel.

Han pekte på to røde linjer som ikke måtte overskrides; 1) Ingen oppbygging av langdistanseraketter i Syria, og å hindre Iran i å utvikle atomvåpen og 2) hindre Iran å bringe avanserte våpensystemer inn i Syria. Med et ekstremistisk regime ved makten i Teheran er det viktigere enn noen sinne å påse at disse røde linjer ikke overskrides, sa Gideon Sa’ar, «Vi er et lite land, og hvis grensene overskrides, vil neste konflikt bli helt annerledes enn noen tidligere.» Israel har hver gang i tidligere kriger blitt hindret av FN og stormaktene fra fullstendig å knuse sine fiender. Det greier de kanskje ikke i neste krig.

Innen 12. mai må president Donald Trump ha tatt stilling til Irans atomprogram-avtale, og Sa'ar mente at USA gjør klokt i å følge prinsippene som presidenten har fremsatt, «which is fix the agreement, or America will withdraw from it.»

Det betyr mest sannsynlig at hele avtalen blir forkastet, og at Iran går for et raskt gjennombrudd med sitt atomvåpen-program, med de senarier det vil utløse, i verste fall (?) Damaskus' ødeleggelse. slik det er profetert i Bibelens bøker.

Hittil har ikke de iranske forhandlerne vist noen villighet til å reforhandle avtalen. For Israel er det helt nødvendig at avtalen blir forbedret, i det minste med «the sunset clause», dvs. ved første avsløring av at en av avtalens bestemmelser er brutt, vil hele avtalen bli annullert og straffereaksjoner umiddelbart iverksatt.

Med det nåværende palestinske lederskap hadde han ingen tro på forsoning og etablering av en palestinsk stat på de okkuperte områder
Hans tanker om president Trumps forsøk på å gjenopplive den israelsk-palestinske fredsprosess, var utvetydig: Trumps administrasjon hadde handlet klokt. Den hadde ikke falt i de samme fallgroper som tidligere amerkanske administrasjoner hadde falt i, ved å satse på løsninger som ikke var liv laga. Den forsøker nå å finne ut hva som er politisk oppnåelig.
På kort tid har den funnet ut at det palestinske lederskap ikke er konstruktive, for å si det mildt. Og det negative de sier om Trump og Amerika, tror han vil gjøre det umulig å fremme en fredsprosess med det nåværende palestinske lederskap.

Han advarte mot å avskrive Demokratene i USA som fremtidige israelske alliansepartnere, selv om han ikke ventet støtte fra den radikale politiske venstresiden. Hans anliggende var å forsøke å opprettholde et likeverdig forhold til begge de store partiene i USA.

Om den nåværende situasjon i Gaza sa han at Israel gjør sitt ytterste for å skåne palestinske  liv ved grensen. Vi ønsker ingen eskalering av konflikten. Men hvorfor strever det palestinske lederskapet uke etter uke med å oppmuntre til vedvarende provokasjoner og terroraksjoner, som utsetter våre soldater for livsfarlige situasjoner og død?

Han visste svaret. "Det er for å avlede oppmerksomheten fra den frustrasjon, som befolkningen i Gaza føler fordi lederskapet bruker giverlandenes penger til å grave tunneler og lage raketter, heller enn å investere i velferd for befolkningen i Gaza. Frustrasjonen forsøkes vendt mot Israel, men vi vil forsvare våre grenser og vårt folk, uansett hvor mye kritikk vi får fra utlandet."

På spørsmål om når han vender tilbake til politikken, svarte han "Jeg har allerede vendt tilbake ved å reise på politiske foredragsturneer fra syd til nord i landet, der jeg presenterer mine ideer, som jeg har tenkt på i de 4 årene jeg har vært utenfor det politiske liv."

Ved neste valg som er planlagt i november 2019, men som kan komme til å bli fremskutt, vil han kjempe for en plass på partilisten til Likud, og ønsker å returnere til Knesset og lovgivingsarbeidet der, eller til en posisjon i regjeringen. (helst som statsminister!) «Right now, I’m already active in public life, but I’m not in the government, or the Knesset as I was for so many terms, but I will be after the next election, with the help of God.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt