Arne Danielsen

327

Kirken trenger ikke fiender

Human-Etisk Forbund kan lene seg tilbake. Kirken gjør jobben for dem. Jubelen i Brugata 19 kan høres helt opp til Domkirken.

Publisert: 3. mai 2018

Prest Per Anders Nordengen annonserer at dager som Skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag ikke bør gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til.

Han postulerer riktignok at folk gjerne må ha fri, han vil ingen lunde ta fridagene fra folk, men da kan de kalle dem for «vårdager» eller noe slik – bare de ikke har et kristen navn eller knyttes til kristendommen.

Her er det sannsynlig at det er Jens Brun-Pedersen som har stukket et manus i hånden på Nordengen. I hvert fall kunne ikke Brun-Pedersen gjort det bedre selv.

Med slike venner, slike som prest Nordengen og også andre klerikale, trenger ikke kirken fiender. Absolutt ikke.

Nordengen begrunner sitt utspill med at han ønsker å hegne om den kristne kulturarven(!?). Faktum er imidlertid at det er lite om noe i folks bevissthet som er så sterkt knyttet til den kristne kulturarven som nettopp de kristne høytidsdagene – som altså er høyt skattet som fridager.

Kirkens folk får like det eller ikke, men Kirken er en av landets sterkeste merkevarer. Den står så sterkt at Kirkens helligdager er merket av i kalenderen. De står fjellstøtt i folks bevissthet. Ja, merkevaren er så sterk at 70% av befolkningen er medlemmer uten at flertallet av disse er aktive troende. Det er sannelig ikke dårlig. Imponerende, faktisk.

Merkevarebygging er en temmelig krevende business. Alle, som er avhengig av en god standing blant publikum, og det er de fleste – fra kiosken på hjørnet til Coca Cola strever med dette. Det brukes milliarder og enormt med kreativitet og energi på å skaffe seg en ønsket posisjon. Men akk, langt fra alle lykkes. Men her står altså Kirken i en særstilling.

De som lykkes er dyktige eller heldige – eller begge deler. Og, når de først har lykkes, begynner kampen for å bevare posisjonen – som er gull verd, en privilegert og hellig posisjon – for her å bruke en passende metafor. En god merkevare forsvares – for enhver pris. Det er virksomheters viktigste verdi. Bokstavelig talt.

Men for kirken? Kirkens ledelse er for det meste teologer, og det er naturligvis grenser for hva selv teologer skal måtte forholde seg til og forstå seg på – som for eksempel Kirkens merkevareposisjon og verdien av dette. Er ikke det noe som hører denne verden til, noe materielt og timelig, kanskje også materielt og kapitalistisk? Jo, det er det, tenker man, og derfor er det noe Kirkens folk definitivt ikke skal befatte seg med.

Da oppleves det åpenbart som langt mer riktig for teologer og for Kirken å fremme og kjempe for saker som splitter. Det viser om ikke annet at de ikke er redde for å stå i striden. Og det gjør seg, spesielt i liberale teologmiljøer – og i KFUM-KFUK og Kirkelig Kulturverksted. Og da er åpenbart mye oppnådd.

Noen eksempler på silke hellige og for ikke å si «riktige» kamper er ikke kongoleserens, syrerens, rohingyeners, armenernes, de forfulgte kristnes, colombianernes, tibetanernes, sundanesernes og en rekke andre forfulgte og undertrykte sin sak, men palestinerens sak. Jo da, noen av disse andre får også oppmerksomhet, men ingenting kommer opp mot den oppmerksomhet som til enhver tid blir palestinerne til del. Ingenting slår palestinerens sak.

Andre utvalgte saker, som Kirken typisk befatter seg med, blant de tross alt mange utfordringene som det fortsatt er mulig å befatte seg med her til lands, er oljeboring i nord, homofiles rettigheter, romfolket, en liberal flyktningpolitikk – og at venstresiden skattepolitikk er å foretrekke. Dette er de utvalgte sakene. Imidlertid er det trolig en god del grupper og politiske saker som mange mener at de kanskje heller kunne befatte seg med.

Nordengens utspill kan, for oss utenforstående – kirkemedlemmer, se ut til å være del av en strategi for å redusere Kirkens betydning og anseelse blant kirkemedlemmer flest, og å bryte ned Kirken som en av landets sterkeste merkevarer.

Hva om Nordengen, etter å ha resonert seg fram til at mange ikke har et bevisst forhold til de kirkelige høytidsdagene – og fridagene, hadde kommet til at dette må vi gjøre noe med. Vi må arbeide for å øke bevisstheten om dette. Vi må brette opp skjorteermene og utvikle en strategi, legge en plan og arbeide bevisst og målrettet for nettopp å skape større innsikt i og forståelse for de kristne tradisjonene. Dette er vår plikt som kirke! Trolig ville dette møtt forståelse og anerkjennende nikk også fra de som mest av alt er opptatt av fridagene. For det er jo slikt en kirke skal befatte seg med.

Hva om Kirken først og fremst hadde vært kirke, slik at kirkemedlemmer flest hadde forbundet den med kirkelige handlinger, forkynnelse, sjelesorg, omsorg og nærhet for og i menighetene?

Kirken kan slutte å bekymre seg for palestinerne. Det tar Palestinakomitéen seg av. De kan sutte å bekymre seg for de homofile. Det tar FRI seg av. Og de trenger ikke bekymre seg for oljeboring i nord. Det tar Naturvernforbundet seg av. Og, når det gjelder romfolk og immigranter, så står NGO’ene i kø. I tillegg kommer tungvekterne i hele eller deler av det politiske miljøet og for ikke å glemme media og deler av akademia. Det skorter ikke på engasjementet for de utvalgte sakene.

Om Kirken henger seg på, gjør det naturligvis ingen forskjell, ingenting fra eller til – bortsett fra at engasjementet splitter. En dyptgripende og ødeleggende splittelse. Antall kirkemedlemmer går ned, antall døpte og konfirmerte går ned. Alle andre, som hadde opplevd en slik negativ utvikling, ville satt seg bekymret ned og kommet til at det må gjøres noe radikalt. Det oppfattes som at Kirkens innsikt og forståelse av situasjonen er at det må gjøres noe enda mer radikalt – politisk radikalt. Slik forsterkes trendene.

Nei, Kirken tenger ikke fiender. Den har seg selv.

11 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 1 år siden

De offentlige fridagene burde kunne reformeres ganske greit. I dag har vi følgende ti offentlige fridager (bortsett fra søndager):

- 1. nyttårsdag
- Skjærtorsdag
- Langfredag
- 2. påskedag
- 1. mai
- 17. mai
- Kristi Himmelfartsdag
- 2. pinsedag
- 1. juledag
- 2. juledag

1 av 10 fridager er knyttet til nasjonens selvstendighet, 1 av dem er nært knyttet til arbeiderbevegelsen. De resterende 80% er knyttet til kristne høytider.

I et samfunn som blir mindre og mindre bundet oppimot bestemte sekulære og politiske holdninger burde vi nå kunne gå bort ifra å kreve felles arbeidsstans alle disse dagene.  Jeg heller mot å beholde 17. mai som felles fridag, men de andre kunne man omgjøre til ordinære feriedager folk kunne ta ut etter eget ønske.

For noen er det viktig å ha fri knyttet til kristne høytider. For en del andre er kanskje andre religiøse høytider viktigere, eller kanskje er det elgjakta, båtpussen eller en filmfestival som styrer når man ønsker å ha fri fra arbeid.

Om vi forutsetter en standard arbeidsuke med arbeid mandag-fredag vil fem av dagens offentlige fridager alltid utløse en fridag. De øvrige fem vil kunne falle på hvilken som helst dag i uken, over tid vil disse dermed utgjøre ca. 3,5 fridager.

I praksis har de fleste en tariff- eller tradisjonsbundet rett til å ha fri halve juleaften (selv om dette ikke er en offentlig fridag). Om man så slår denne halve dagen innunder de 8,5 nevnt ovenfor står man igjen med 9 dager.

Fjern de kristne fridagene og 1. mai som offentlige fridager, men gi folk heller 9 ekstra dager ferie som kan tas ut etter den enkeltes behov.

Kommentar #2

Daniel Krussand

21 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Kirkens folk får like det eller ikke, men Kirken er en av landets sterkeste merkevarer. Den står så sterkt at Kirkens helligdager er merket av i kalenderen.

Veldig sant det du her skriver.

Det er helt utrolig hva Kirken gjør i dag.  Om Kirken hadde vært trofast mot det kristne budskap og tjent Gud alene ville de vært troverdige.

Å forvalte Evangeliet, Guds kraft til frelse er oppgaven til Guds folk, Jesu legeme på jord.  Kirken gjør alt mulig annet!


4 liker  
Kommentar #3

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

38 innlegg  570 kommentarer

Himmelsk Konge

Publisert over 1 år siden
KarI Erik BirkeIand. Gå til den siterte teksten.
Fjern de kristne fridagene og 1. mai som offentlige fridager, men gi folk heller 9 ekstra dager ferie som kan tas ut etter den enkeltes behov.

Det høres fint ut isolert sett, men fjerner man Gud fra menneskers bevissthet, fjerner man samtidig en indre far og lovgiver m/ hjerteforhold og -kjennskap til menneskers indre. Derved et felles Fyrtårn som midtpunkt, velferdsstaten, samfunnslimet, tillitskulturen - ja i grunnen alt. Da er det fritt frem for whatever. Og vi ser det er gått langt i den retning. Nasjonen henger i en tynn tråd.
Hva står igjen?  
En ansamling av mennesker, men ingen fellesskapsbærende nasjon. Individer.

4 liker  
Kommentar #4

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad. Gå til den siterte teksten.
Det høres fint ut isolert sett, men fjerner man Gud fra menneskers bevissthet, fjerner man samtidig en indre far og lovgiver m/ hjerteforhold og -kjennskap til menneskers indre.

Mener du at de kristnes gud eller kirke trenger offentlige fridager for at religionen skal være i folks bevissthet? Jeg trodde kristendommen hadde viktigere verdier å tilby sine etterfølgere enn noen fridager i religionens navn?

Kommentar #5

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Trenger ikke. Men det er en del av alt det som utgjør den kristne tradisjonen. Den er det verd å bevare. 

4 liker  
Kommentar #6

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Trenger ikke. Men det er en del av alt det som utgjør den kristne tradisjonen. Den er det verd å bevare. 

Men om samfunnet frigjør disse fridagene fra kristendommens definisjonsmakt kan jo de som ønsker å ta ut fridager for å feire påsken fremdeles gjøre det, så kan de som ønsker å feire id, hanukka, elgjakta eller FN-dagen ta ut ferie når de dagene står for tur?

Er det viktig for de kristne at alle andre også har fri når de skal feire sin frelsers død og oppstandelse fem dager i trekk?

Kommentar #7

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Viser til min forrige kommentar. Den er like relavnt også for din siste kommentar. 

3 liker  
Kommentar #8

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Viser til min forrige kommentar. Den er like relavnt også for din siste kommentar. 

Du svarer ikke på det jeg lurer på: Hvorfor skal alle som ikke feier jesus' død og oppstandelse være pålagt å ha fri akkurat disse dagene, dersom vi heller kunne tenke oss å ha fri andre tider av året?  Hvilke gode grunner finnes det for at kristendommen bør diktere dette?

Jeg trives selv med å markere 1. mai. Men jeg ser ingen grunn til å tvinge andre til å ta fri den dagen fordi jeg har et markeringsbehov.

Dere som ønsker å markere påsken fem dager til ende må gjerne fortsette å gjøre det. Men hvorfor skal alle andre få din tradisjon tredd over hodet?  At du selv synes dette er en fin tradisjon er selvsagt relevant for deg, men ikke for oss som ikke deler din tro.

Kommentar #9

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Fordi dette er politikk.

Publisert over 1 år siden
KarI Erik BirkeIand. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor skal alle som ikke feier jesus' død og oppstandelse være pålagt å ha fri akkurat disse dagene,

Fordi Stortinget har bestemt at det skal være slik.

Arne D. Danielsen har foran gitt en god begrunnelse for denne beslutningen.

4 liker  
Kommentar #10

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

Fordi Stortinget har bestemt at det skal være slik.

Arne D. Danielsen har foran gitt en god begrunnelse for denne beslutningen.

De færreste Stortingsbeselutninger varer evig. Den jevnt dalende tilslutningen til kristentroen vil sannsynligvis gjøre religiøs styring av folks fridager til en anakronisme om ikke veldig lenge.

(Det er ganske rart hvordan jeg ikke får et eneste argument som går rundt temaet "det har alltid vært slik, det skal alltid være slik, for det er en god tradisjon for oss kristne." Jeg hadde selv funnet det svært lite tilfredsstillende å ha så grunne argumentert for mine meninger.

Kommentar #11

Arne Danielsen

327 innlegg  5691 kommentarer

Publisert over 1 år siden

1, mai er et godt eksempel, og som er analogt med de kristen høytidene. 1. mai er offentlig fridag, men akkurat det er enda mer spesielt enn de kristne høytidene. Det er i utgangspunktet arbeidernes internasjonale dag, men er i realiteten og tradisjonelt LO's og Ap's dag. Altså en partipoltisk feiring og -dag. Alle bedrifter, som ikke har oppgaver den dagen, er pålagt å ha fri, og tilsvarende har de aller fleste av oss fri den dagen. Ja, folk gjør det de vil, men vi har altså fri – egentlig for å feire arbeiderens internasjonale dag. Det er greit nok.

Dersom fridager skal endre karakter og innhold burde 1. mai være den første som står for fall.

70 % er medlem i kirken, kristendommen harr en tusenårig historie og tradisjon og er særlig viktig for vår kulturelle identitet. De tilhørene fridagene har også en meget lang historie.

Slik jeg velger å gjøre hva jeg vil 1. mai, kan Birkeland gjøre hva han vil på de kristne høytidsdagene. Og så går vi videre uten at noen har grunn til å føle seg krenket - selv ikke ut fra de siste årenes identitetspolitiske hysteriske ekstremkrenkekultur som har etablert deg.

5 liker  
Kommentar #12

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Det sitèrte er av det mest sannferdige slaget som er publisert på VL på lange tider.


Vi som nasjon,  henger sannelig i en tynn tråd - (og ikke bare på grunn av fridagene).

1 liker  
Kommentar #13

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Slik jeg velger å gjøre hva jeg vil 1. mai, kan Birkeland gjøre hva han vil på de kristne høytidsdagene. Og så går vi videre uten at noen har grunn til å føle seg krenket - selv ikke ut fra de siste årenes identitetspolitiske hysteriske ekstremkrenkekultur som har etablert deg.

Som ansatt i det offentlige kan jeg faktisk ikke det. Av og til hender det at det hadde passet utmerket å bruke en av de kristne fridagene til arbeid, men det har jeg ikke lov til (med mindre det er noe som er svært viktig, og sjefen synes det er verdt dobbel lønn).

Jeg føler meg ellers ikke "krenket" av de kristne fridagene, men jeg påpeker at de er en anakronisme. Vi burde kunne gå bort fra at ett livssyn - som er på vei til å bli et minoritetslivssyn - skal få definere offentlige fridager for en nasjon. Hvor stor del av befolkningen markerer jesus' himmelferd som noe annet enn en fridag som fører til en behagelig inneklemt dag?

Hvilke andre land har "andredagene" påske og pinse? Så vidt jeg vet er dette dager som er der av rent administrative årsaker; for at prestene skulle rekke rundt til alle kirker disse høytidene?

Tradisjoner kan være fint der de bærer et meningsfullt innhold. Men for de fleste nordmenn er flesteparten av de kristelige fridagene tømt for innhold. Da bør dagene tas bort fra den kristne definisjonsmakt, og omgjøres til dager som den enkelte kan bruke når det passer dem selv, ikke utifra hva vårsolverv og månefaser bestemmer.

Kommentar #14

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5630 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3747 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1353 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1251 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1223 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1157 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1147 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere