Spaltist Sofie Braut

Brev til Biskop Kari

Eg undrast over omtalen din av Bibelen som «ei mengd manuskript, kopiar og fragment». På eitt nivå kanskje ein rett karakteristikk, men han verkar også tilslørande.

Publisert: 2. mai 2018 / 1559 visninger.

Takk for svar! Bibelen må tolkast, ja. Mange av oss alminnelege bibellesarar kjenner også godt til at det ikkje er eit 1:1 tilhøve mellom kvart eit Bibelord og eigen kvardag.

Eg undrast meir over omtalen din av 
Bibelen som «ei mengd manuskript, kopiar og fragment». På eitt nivå kanskje ein rett karakteristikk, men han verkar også tilslørande. Bibelen er alt anna enn eit kaotisk kartotek av lause blad blåsne saman av ymse historiske vindar. Det er ein djup samanheng mellom tekstane. Den som kjem til Ordet med forventning, finn gjerne at nettopp samanheng langt overgår det som måtte kjennast fragmentarisk. Kanskje du kunne sagt noko om kvifor du omtalar Bibelen slik?

Ordtrio. 

Du er oppteken av å lesa Bibelen «grundig, kritisk og varsamt», ein ordtrio eg har lyst til å kommentera nærare. For å ta det siste først, varsamt. Det kan vera eg legg noko anna i dette enn du, men for meg er ikkje Bibelen ei skjør tekstsamling som vi eigentleg må passa litt på. Faren ved å ta så varsamt i tekstane, er at vi ikkje bryner oss på dei, at dei ikkje får læra oss noko nytt og at dei ikkje får utgjera det korrektivet vi treng.

Kritisk har eg i alle fall skjønt at de teologar blir opplærde til å vera. For ein Bibellesar er det vel viktigare å koma til Bibelen med eit ope sinn enn eit kritisk blikk? I fagsamanheng elles er ein kritisk lesemåte avgjerande. Å vera kritisk til Bibelen som vi held for å vera ei heilag bok, verkar derimot noko sjølvmotseiande. Spørsmål, grubling og innvendingar har menneske alltid kome til Gud med. Men om «kritisk» handlar om at eg skal ha ein grunnleggande skepsis til Bibelens truverd, eller om vi berre kan likestilla han med andre kulturuttrykk vi har ei meining om, synest eg det er rart. Då lærer eg meir av Moses som hiv av seg skoa og Abraham som serverer sitt beste måltid når dei møter det heilage. Og ikkje minst av dei mange som bøyer seg. Den kritiske kan læra mykje av å lesa Bibelen, men kan likevel koma til å gå glipp av det aller viktigaste.

Grunna på det.

Endeleg burde grundig vel vera noko vi må kunna einast om. Særleg den som skal læra andre opp i trua må ha inngåande kjennskap til, og etterretteleg omgang med Ordet. Men mange ulærde har «dyp innsikt i Guds rikes hemmeligheter», for å sitera Einar Lundby. «Blir de verande i mitt ord, er det verkeleg mine læresveinar» seier Jesus. Som kristne graviterer vi mot Ordet, men ei intellektuell tilnærming til Bibelen verkar underordna ei meditativ haldning, eksemplifisert av Jesu mor, Maria, som «gøymer alt i hjartet sitt» for å «grunna på det».

Litt generelt sagt, opplever eg vel at bibellesing og bibelglede vert litt nedtona i Dnk. Eg undrar om «kritisk, grundig og varsamt» eigentleg handlar om at Ordet får ei underordna rolle i høve menneskeleg erfaring og fornuft, så det hadde vore fint om du kunne kommentera også dette. Det er greitt at du problematiserer omgrepa eg brukar, så lenge det er råd å koma litt vidare og seia noko om sjølve innhaldet.


Trykket i Vårt land 3. mai 2018

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7303 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Brev til Biskop Kari

Eg undrast over omtalen din av Bibelen som «ei mengd manuskript, kopiar og fragment». På eitt nivå kanskje ein rett karakteristikk, men han verkar også tilslørande.

Nå har ikke jeg lest biskop Karis uttalelser om Bibelen, så utgangspunktet mitt er å kommentere ut fra det du skriver og som jeg har sitert deg på ovenfor.

Hans Johan Sagrusten har skrevet ei bok om Bibelens tekster som heter Det store puslespillet.  Den handler om jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen.  

Forfatteren er teolog og bibeloversetter.  Han arbeider i Bibelselskapet og har i mange år studert og forsket på teksthistorien til det nye testamentet og GT.

Jeg kan si så mye at den boka bør biskop Kari lese og sette seg godt inn i, så hun slipper å spre usannheter om Bibelens tekster.  Hun er på ville veier.

Forståelsen av de bibelske tekstene og NT er at de er autentiske vitnebeskrivelser.  De er Sanne med stor S.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Ingar Eriksen

4 innlegg  284 kommentarer

Bibellesing

Publisert 6 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Men mange ulærde har «dyp innsikt i Guds rikes hemmeligheter», for å sitera Einar Lundby. «Blir de verande i mitt ord, er det verkeleg mine læresveinar» seier Jesus. Som kristne graviterer vi mot Ordet, men ei intellektuell tilnærming til Bibelen verkar underordna ei meditativ haldning, eksemplifisert av Jesu mor, Maria, som «gøymer alt i hjartet sitt» for å «grunna på det».

Sofie Braut har skrevet et godt svar til biskop Kari Veiteberg diffuse innlegg hvor det bl. a problematiseres om hva som ligger i uttrykket et "klassisk bibelsyn". Det er vanskelig å tolke biskopens innlegg som noe annet enn et forsøk på å gjøre et liberalt bibelssyn litt mer spiselig for den jevne bibelleser.

Sofie peker i sitatet på et viktig prinsipp for mange troende bibellesere, nemlig den skatten som ligger i Guds ord og som åpenbares for den som har vendt hjertet mot sin Frelser når Ordet leses. Da handler det ikke om teologi, heller ikke bud, regler og læresetninger, men det handler om å høre og kjenne Guds stemme gjennom Ordet.

Både teologer og bibellærere kan supplere bibellesere med gode sammenhenger, utdyping av tekster og kunnskap de har ervervet ved studier og innvielse i Guds ord. Men straks en teolog eller bibellærer stryker vers, kaptitler, bøker og brev i Bibelen og hevder at det ikke burde vært med av ulike årsaker, vil troende bibellesere reagere. Man avskriver ikke deler av Bibelen som den troende har opplevd formidler DHÅ`s tale, og som har gitt åpenbaring, visdom, velsignelse, håp, trøst, oppmuntring, styrke, opplysning, hjelp eller nødvendig korreksjon i livet til enkeltpersoner gjennom århundrer siden Bibelen ble samlet!

 

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Andrew Wergeland

0 innlegg  1 kommentarer

Å lesa Bibelen kritisk

Publisert 6 måneder siden

Som lærar i bibelfag synst eg ofte det er spennande å følgja med på diskusjonar om Bibelen og bibelsyn. Difor følgjer eg brevvekslinga mellom Sofie Braut og biskop Kari Veiteberg med interesse.

I brevet trykt i Vårt Land 3. mai, kommenterer Braut orda som Veiteberg bruker om korleis ho vil lesa Bibelen: grundig, kritisk og varsam. Det som Braut skriv om å lesa Bibelen "kritisk" kan tyda på at ho forstår dette ordet på ein annan måte enn mange av oss som driv med fagleg studium av Bibelen.

Det er fleire måtar å lesa Bibelen på. Det går an å lesa den med bøn, faste og meditasjon, åleine eller i fellesskap med andre. Denne "ikkje-kritiske" måten å lesa Bibelen på kan føra til verdifull åndeleg innsikt som gagnar lesaren sjølv eller fellesskapet. Guds Ande kan verka gjennom dei involverte for å openberra kven han er, kva han gjer og kva han vil, gjennom Bibelens ord. Denne måten å lesa Bibelen på krev ei viss grad tru på eller openleik overfor Gud. Ein fordel med denne måten å lesa Bibelen på er at Gud kanskje openberrar sanninga til lesaren direkte og utan opphald. Ei ulempe med denne metoden er at me ikkje alltid er i stand til å vita kva som kjem frå Gud og kva som er våre eigne tankar. Eit anna problem oppstår når det éin høyrer Gud seia gjennom Bibelen ikkje stemmer med det ein annan høyrer Gud seia gjennom Bibelen. Kven eller kva er rett då? Eg meiner ikkje at det å lesa Bibelen med bøn, faste eller meditasjon ikkje fungerer eller er feil. Eg les også Bibelen på ein "ikkje-kritisk" måte. Men det er knytt utfordringar til denne måten å lesa Bibelen på. Og det er ikkje den einaste måten eg les den på. Eg les den også fagleg eller kritisk.

Det viktigaste reiskapet ein bruker når ein les Bibelen på ein fagleg måte er hjernen, ikkje hjartet eller ånda. Ein bruker jo også hjernen når ein les Bibelen på ein ikkje-fagleg måte. Det er lite me gjer utan å bruka hjernen. Men for ikkje-fagleg bibellesing, kan hjartet og ånda vera like viktige og kanskje betre i stand til å høyra kva Gud seier gjennom ordet sitt. Fagleg bibellesing derimot avgrensar seg til hjernen.

Med hjernen driv me stadig og bestemmer oss for noko, kva me skal seia, kva me skal gjera, kor me skal og så vidare. Og med alle vala me står overfor, prøver med heile tida å finna ut kva som er den beste avgjerda å ta eller den beste måten å tenkja på og forstå oss sjølve, andre menneske og verda omkring oss på. Me prøver å skjelna mellom rett tenkt og feil tenkt så me kan avgjera kva tankar me skal velja.

Det greske verbet for "å skjelna, avgjera og velja" er krinå. Ordet kritikk kjem av dette verbet og viser til "det å skjelna, avgjera og velja." Diverre kan kritikk i dag også tyda "klander, nedsetjande vurdering eller omtale." Å vera kritisk til noko kan tyda å ikkje lika det eller synast det er godt nok. Men når orda kritikk og kritisk brukast i fagleg samanheng, har dei alltid sine opphavelege tydingar. Dei tyder aldri at me nedvurderer Bibelen eller har ei negativ innstilling til den.

I fagleg samanheng er kritisk lesing bra fordi kritikk er det som skjer når me bruker hjernen. Me vil vera kritiske, ikkje for å tenkja eller seia noko negativt, men for å skjelna, avgjera og velja den mest fornuftige måten å forstå eller forklara noko på. Dei ulike måtane ein går fram på når ein studerer Bibelen i fagleg samanheng er difor kalla "kritiske metodar" eller ulike former av "bibelkritikk."

Å lesa Bibelen kritisk krev eit ope sinn, elles kan ein gå glipp av faktorar og fakta som ein bør ha med når ein skal skjelna, avgjera og velja. Kritisk lesing inneber ikkje eit standpunkt i forhold til om Bibelen er heilag eller ikkje fordi det har med kva for fatteevne lesaren bruker i møte med tekstane, og ikkje kva for haldningar ein har overfor dei eller Gud. Kritikk i fagleg forstand har ikkje noko med skepsis i vanleg forstand: mistru og tvil. Igjen, skepsis er vanlegvis uttrykk for ei haldning. Kritikk er uttrykk for eit reiskap - hjernen - eller ein metode. Og uansett om ein likestiller Bibelen med andre kulturuttrykk eller ser på den som "innanda av Gud," kan ein lesa den kritisk.

Eg veit ikkje kva biskopen legg i det å lesa Bibelen kritisk, men eg håpar dette kan ha bidratt til eit positivt syn på å lesa Bibelen kritisk i fagleg forstand. Denne måten å lesa Bibelen på er ikkje den einaste og ikkje nødvendigvis den beste, men så lenge me ser ein verdi i våre tenkjeevne, har den ein sjølvsagt plass også hos oss som trur at Bibelen er Guds ord.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Ingar Eriksen

4 innlegg  284 kommentarer

Granskning av Ordet

Publisert 6 måneder siden
Andrew Wergeland. Gå til den siterte teksten.
Det er fleire måtar å lesa Bibelen på. Det går an å lesa den med bøn, faste og meditasjon, åleine eller i fellesskap med andre. Denne "ikkje-kritiske" måten å lesa Bibelen på kan føra til verdifull åndeleg innsikt som gagnar lesaren sjølv eller fellesskapet. Guds Ande kan verka gjennom dei involverte for å openberra kven han er, kva han gjer og kva han vil, gjennom Bibelens ord. Denne måten å lesa Bibelen på krev ei viss grad tru på eller openleik overfor Gud. Ein fordel med denne måten å lesa Bibelen på er at Gud kanskje openberrar sanninga til lesaren direkte og utan opphald. Ei ulempe med denne metoden er at me ikkje alltid er i stand til å vita kva som kjem frå Gud og kva som er våre eigne tankar. Eit anna problem oppstår når det éin høyrer Gud seia gjennom Bibelen ikkje stemmer med det ein annan høyrer Gud seia gjennom Bibelen. Kven eller kva er rett då?

All honnør til Andrew som har påpekt hvordan man kan lese Bibelen på forskjellige måter, som også inkluderer en faglig "kritisk" måte. Jeg velger å kalle det en positiv kritisk måte, eller granskende, akkurat som det står om jødene i Berøa, Apg. 17:

10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn.

På samme måte som vi imot en predikant eller bibellærer som kommer med noe nytt og kanskje ukjent. Vi er åpne for det vi hører, og så grunner vi på dette og gransker for å se om det stemmer med Ordet slik vi kjenner det.

Men jeg er heller ikke så redd for å lese Bibelen åpent og ukritisk som Guds Ord. Ja, hjernen er med når vi leser, det er også våre gamle tankemønstre og tillærte læresetninger! Men når vi opplever Guds åpenbaring over en tekst trenger vi ikke straks sette oss ned og lage våre egne nye læresetninger som vi absolutt skal overbevise alle andre om er rett! Det som ble godt for deg i en tekst og gir sammenheng og mening er ikke nødvendigvis den eneste sannheten om denne teksten, men du kan grunne på dette og gjerne dele dine tanker med andre.

Bibelen tåler å bli gransket, den inneholder tekster som inviterer til videre refleksjon og studier. Og i tekstene finnes det ofte flere lag og dybder som peker mot Gud, som peker på Jesus som frelser og som er "nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd ". Men jeg kjenner på sorg over den utbredelsen liberal teologi har fått og konsekvensene av dette. Bibelske sannheter tolkes bort og erstattes med menneskelige tanker som appellerer til intellektet, men som ikke fører mennesker til frelse!

3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
5 minutter siden / 3737 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
20 minutter siden / 3990 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
23 minutter siden / 1283 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
36 minutter siden / 479 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
43 minutter siden / 632 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3990 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3990 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 292 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 292 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 632 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3990 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hvorfor KrF bør følge Hareides råd
rundt 1 time siden / 734 visninger
Les flere