Kjartan Leer-Salvesen

2

Når taushet er svik

På hvert alderstrinn i en gjennomsnittlig norsk menighet er det, statistisk sett, barn og unge som lider under alvorlig omsorgssvikt. Dette er virkeligheten som alle som arbeider med barn og unge må være forberedt på å møte. Dette gjelder også ansatte i Den norske kirke.

Publisert: 2. mai 2018

Biskop Solveig Fiske har foreslått en gjennomgang av meldeplikts-reglene for kirkelige ansatte, inkludert prester (Vårt Land, 28. april). Et så viktig forslag fortjener en grundig og kunnskapsbasert vurdering.

De første reaksjonene har vært skuffende unyanserte. Jeg mener for det første at det er uholdbart å avvise problemstillingen med henvisning til at andre yrkesgrupper har meldeplikt. Det er å unnlate å ta ansvar. For det andre er det for lettvint å avvise spørsmålet om meldeplikt i saker om alvorlig omsorgssvikt med henvisning til argumenter knyttet til sjelesorg for voksne. Norske menigheter driver trosopplæring for alle døpte i alderen 0–18 år. Kirkelige ansatte får ofte innblikk i barn og unges liv uten at informasjonen kommer fra sjelesorgsamtaler med voksne.

For det tredje håper jeg debatten 
som gjelder allegrupper kirkelige ansatte ikke sporer av fordi det kommer protester fra prestenes fagforeninger.

Sikkerhetsnett. En oppvekst preget av mishandling eller alvorlig omsorgssvikt kan gi en rekke skadelige virkninger. Verdens helseorganisasjon framhever at det gir økt sannsynlighet for depresjon, angst, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og selvmordsforsøk. I en norsk sammenheng viser Raundalen-utvalget både til negative helseeffekter og til at det kan skade barns evne til tilknytning og empati.

Meldeplikten til barnevernet er et sikkerhetsnett som skal bidra til at hjemmeforhold som kan skade barns utvikling blir oppdaget og utbedret før konsekvensene blir alvorlige. En rekke yrkesutøvere som møter barn og unge i sitt arbeid har en lovpålagt plikt til å melde til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt … eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. Barnevernloven paragraf 6-4.

Lærere og barnehagelærere er grupper det kan være naturlig å sammenlikne kirkelige ansatte med. Meldeplikten til barnevernet er nedfelt i en egen paragraf i Opplæringsloven (paragraf 15-3). Kirkelige ansatte har en rekke møter med barn, unge og deres familier i ulike livssituasjoner. Til tross for dette, mangler de en formulering i kirkeloven som ville gitt dem en rett og plikt til å gripe inn for å sikre barn trygge oppvekstsvilkår på samme grunnlag som lærere.

Kan svekke tilliten. Tillitsargumentet er det mest brukte argumentet mot både meldeplikten og avvergeplikten. Forskningen min viser at prester frykter at det kan svekke tilliten til kirken som institusjon, eller til dem som sjelesørgere, dersom folk ikke kan stole på at det som blir sagt til dem ikke blir fortalt videre. Disse holdningene er utbredte, og de skaper dessverre en potensielt skadelig praksis. Det skal svært mye til for at prester er villige til å kontakte hjelpeapparatet uten at konfidenten har gitt eksplisitt samtykke til dette.

Med unntak av i akutte situasjoner, kan det være riktig at den kirkelige ansatte bruker noe mer tid i en samtaleprosess før det sendes bekymringsmelding. Det kan være fornuftig å gå varsomt fram og prøve å overbevise konfidenten om å ta imot nødvendig hjelp fra andre.

Nyansering. Debatten Solveig Fiske har reist vil tjene på en nyansering av taushetsplikten. Hva betyr taushetsplikten egentlig og hvorfor er den viktig? Taushetsplikten skal på den ene siden sikre personvernet og være et vern om tilliten i en profesjonell relasjon. På den andre siden er taushetspliktens funksjon å bidra til å unngå skade, og det finnes rundt 50 paragrafer i straffeloven som setter både presters og andre kirkelige ansattes taushetsplikt til side.

Disse bestemmelsene går foran taushetsplikten fordi lovgiver har foretatt en verdirangering. Taushetsplikten skal vike dersom en prest har mulighet til å avverge at barn og unge blir utsatt for familievold.

I Kirke og Kultur 2/2018 går jeg gjennom empirisk forskning på taushetsplikten. Konklusjonen er at tillitsargumentet, slik fagforeningene framførte det, har dårlig dekning i forskningen. Taushetsplikten er viktig, men folks vurdering av taushetsplikten blir raskt mer negativ hvis den blir holdt opp mot andre verdier, for eksempel muligheten til å avverge en alvorlig skade. Det finnes flere studier med liknende resultater, inkludert flere studier som omhandler prester.

Hva skaper tillit? Den norske kirke bør ta resultatene fra forsk-ningen på alvor. Konsekvensene for barn og unge som lever med vold eller alvorlig omsorgssvikt er så store at vi trenger en bred og kunnskapsbasert gjennomgang av spørsmålene biskop Solveig Fiske reiser. Forskningen sår tvil om hvorvidt tillitsargumentet virkelig holder mål, og om forståelsen av hva som skaper tillit følgelig bør nyanseres.

Hva som faktisk skaper tillit i en hjelperrelasjon kan variere fra sak til sak. Tilliten til kirken kan øke hvis barn og unge i svært vanskelige livssituasjoner får den hjelpen de dypest sett trenger. Og motsatt, taushetsplikten kan bli opplevd som et svik hvis livsviktig hjelp uteblir. Hvor mange ødelagte liv er den unyanserte troen på tilliten verdt?

Den norske kirke trenger 
ansatte som kan tenke nyansert om tillit og som kan vurdere i den enkelte situasjonen om det er konfidensialitet eller andre verdier som bør veie tyngst. Det spørsmålet kan ikke besvares en gang for alle.

Kjartan Leer-Salvesen

Førsteamanuensis ved Høgskulen 
i Volda

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere