Terroristen og Frp

Det er ille nok at en forvirret sjel i sin ungdom var innom et parti, der han ikke fant seg til rette, og senere ble terrorist. Men Frp kan i anstendighetens navn ikke lastes hverken for at gutten stakk innom eller at han ble terrorist.

Arbeiderpartiet bør imidlertid trå varsomt i dette terrenget. For historien er ikke på deres side, selv om historiens dom har vært mild. For mild vil kanskje noen mene.

Partiet har sitt, og det er reelt nok. I sin tid hadde, som kjent, kona til statsministeren, selveste landsfaderen, et nært forhold til en offiser i KGB.

Og videre, en av partiets mest betrodde tillitsvalgte gikk hen og ble spion for Sovjetunionen – midt under Den kalde krigen? Her handler det om svært tette bånd og sterke partirøtter mellom den dette handler om og partiet. Vi ble vitne til etterkrigstidens største og mest spektakulære landssvik. Da Treholt ble arrester på Fornebu, hadde han klatret i Ap-systemet, som han var født inn i og vokste opp i, og hadde endt opp som byråsjef i UD og altså som en av Arbeiderpartiets mest betrodde.

Når dette er nevnt, betyr det naturligvis ikke at partiet kan lastes. Men det er uansett noen mørke flekker i partihistorien.

Men, når historien først skal ettergås, er det andre forhold som de kan lastes for. Her kommer vi ikke utenom at Arbeiderpartiet la landet åpent med sin politikk før krigen, at regjeringen oppførte seg skremmende feigt i aprildagene i 1940 og at de etter krigen neglisjerte og motarbeidet de største norske krigsheltene – for å berge sitt eget skinn.

Helten fra Narvik, general Carl Gustav Fleischer, tok sitt eget liv etter den dårlige behandlingen, og befolkingen i Drøbak måtte selv samle inn penger til en byste av den rakryggede oberst Birger Eriksen. Arbeiderpartiet forfalsket og underslo historien, sensurerte og inndro bøker i totalitær stil, tilrev seg makten og beholdt den de neste 20 årene. Partiet har slik sett en skammelig historie.

Det beste og for så vidt også vennligste rådet som kan gis til Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er å liste seg forsiktig, eventuelt på sokkelesten, gå stille i dørene, holde pusten og håpe at ingen fillerister dem for deres unnfallenhet, feighet og svik – og for den svulmende bingen med svin på skogen.

PS: Undertegnede stemmer ikke på noen av de to partiene

God 1. mai!