Leder

Lykken på et dansegulv

At Staten skal sette lykke på begrep og måle det, er en avledning fra de politiske spørsmålene.

I går uttalte KrFs Olaug Bollestad til Vårt Land at økonomisk vekst ikke er en målestokk for hva som gjør oss lykkelige. Altså: Politikere overser store deler av vår livsmening når de skal legge rammene for hvordan vi lever. Men kan og bør livsmening gjøres til en politisk sak?

Stortinget ber nå regjeringen om å kartlegge livskvalitet systematisk og legge funnene til grunn for folkehelsepolitikken. Dette skjer i kjølvannet av at Dagfinn Høybråten for ni år siden lanserte begrepet BNL - Brutto Nasjonal Lykke. Høybråten ønsket å finne ut hva lykke er og hvordan den kan måles.

Det har skjedd en glidning fra Høybråtens intensjon – som må ha vært å øke den totale lykken i folket – til et vedtak om at helsepolitikken skal innreflektere god livskvalitet. Altså har man gått fra de store og ugripelige vyer til konkret handling innen et bestemt felt, og på veien både redusert ideen og endret dens retning. Nå handler det ikke lenger om hva som gjør mennesker lykkelige, men hvordan livskvalitet kan bli en faktor i helsevesenet.

Det er ikke noe rart at veien gikk fra lykke til kvalitet. Politikk handler først og fremst om å fordele økonomiske byrder og goder. Når Stortinget har valgt å gjøre Høybråtens politikk-overskridende anliggende om til kartlegging og handling, er det et riktig valg.

98.000 barn lever i fattigdom i Norge. Det ligger en provokasjon i å sende byråkratene ut med lykke-barometre, for vi vet allerede hva de ulykkelige mangler: Mat, klær og utdannelse, jobber og stabile boforhold. Det trenger man verken en ny målestokk eller et omfattende kartleggingsarbeid for å vite, og heller ikke for å gjøre noe med. Det som trengs er bedre fordeling av penger.

Samtalen om hva som er et godt liv er viktig for offentligheten. At Staten skal sette det på begrep og måle det, derimot, framstår som en velmenende, men noe totalitær avledning fra de politiske spørsmålene.

«Vår oppgave som politikere er å bygge dansegulvene, slik at enkeltmenneskene kan få danse sine egne liv», sa Tage Erlander. Så lenge vi har dansegulv, skal vi nok klare å danse selv, uten statlig måling og dansetips.

Trykket i Vårt land 28. april 2018

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder