Fred Winther Holt

25

Tid for å avsløre falske nyheter om Rwanda

NRK hevdet i søndagsrevyen 21.06.2009 at Paul Kagame fikk stanset folkemordet da han rykket inn i Rwanda sammen med sin Tutsi-hær som hadde levd i eksil i nabolandet Uganda. Løgn.

Publisert: 27. apr 2018

Statskanalen hevder at Kagame rykket inn i Rwanda under folkemordet, i den hensikt å stanse det. Dette er ikke sant og Kagame er ingen helt slik NRK vil ha det til. Det er allment kjent at Rwandisk Patriotisk Front invaderte Rwanda fra Uganda 01.10.1990, altså lenge før folkemordet i 1994.

Løytnant Abdul Joshua Ruzibiza beskriver i sin bok «Rwanda L’histoire secrète» (2005) hvordan opprørshæren opererte i tiden etter invasjonen. Daværende major Paul Kagame kommanderte selv styrkene da de 17. desember 1990 inntok og okkuperte kommunen Kiyombe, ikke så langt fra grensen mot Uganda.  De gjennomførte drap på alle mulige måter. Opprørerne begikk massakre av sivilbefolkning og kidnapping av folk som ble tvunget til å være med på transporter av det som opprørerne plyndret. Husdyr ble stjålet, store som små, likeså metallplater til tekking av tak. Når transportene var over, ble kidnappede personer også drept. Alt som Kagames folk hadde stjålet, havnet over grensen i Uganda.

Kagames terror førte til masseflukt. Det ble opprettet mange leire for internt fordrevne personer. I en videoreportasje fra en av leirene i 1991 møter vi ei jente på 13 år som hadde flyktet etter at faren hennes var blitt drept.

-         Etter at Inkotanyi [RPF] hadde drept min far, kom de hjem til oss igjen og sa: «Dere ville leke med de sterke, men dere klarte ikke å gjøre oss noe.» Da de dro tok de med seg geitene og kuene. Litt lengre unna drap de andre personer. Mens de ennå var hos oss, sa de: «Nå som vi tar husdyrene deres, hvor er de militære som skulle beskytte dere?" Da de hadde gått, forlot vi hjemmet. Vi tilbrakte natta i bushen. Vi måtte trø over mange lik, sier jenta.

Rwanda (1991) - Les camps de réfugiés de « la zone rouge »

Reporter spør; hvis du skulle klare å fullføre din utdannelse, hvilket yrke ville du helst utdanne deg til?

-         Jeg ville bli militær.

Hvorfor militær?

-         Fordi militæret forsvarer Rwanda.

Reporter: Hva var det som skjedde da de tok med din far?

-         De tok han med seg. Etter det hørte vi ikke noe mer. Noen fortalte at han var blitt drept på den andre siden av åsen. Det var noen som kjente han igjen blant likene.

Hva er det som er tyngst å leve med her i leiren?

-         Maisen. Hjemme pleide vi ikke å spise tørr mais.  Nå prøver vi som er størst å spise den, men de minste vil ikke det. De vil heller legge seg uten å spisse.

Reporter spør ei kvinne som ammer sin baby: Hva heter barnet?

-         Han heter foreldreløs.

Får han mye morsmelk?

-         Nei.

Hvorfor?

-         På grunn av ernæringen. Jeg får ikke spist det som jeg trenger.

Reporter: Hva er det som er tyngst å leve med i leiren?

-         Det er mange ting. Man får ikke spist slik som før. Her er det ikke slik mat som vi hadde hjemme. Her gir de oss bønner og tørket mais. Tidligere hadde vi ris, men det har vi ikke lenger. Ei mor som ammer, slutter etter hvert å ha melk når hun bare må spise tørr mais. Den lille melken som barnet får, kommer fra velling laget av durra (sorghum). Vi har ellers ikke noe.

Et helsesenter i nærheten tar imot flyktninger. Det er mange sykdommer som rammer de minste barna. De får hjelp av Leger uten grenser.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Ingen overraskelse: falske nyheter.

Publisert over 2 år siden

Det er fabelaktig at Fred Winther Holt fra Menneskerettsgruppa Espoir ikke resignerer. Det skyldes viktigheten. Det gjelder kamp for demokrati og rettssikkerhet i områder, som er kontrollert av et regime, NRK ikke greier å forestille seg - foreløpig.

Merk hvordan falske nyheter får selv de norske regjeringer siden 1994 til å akseptere Paul Kagame som redningsmannen og ikke opphavet til folkemordet der. Han er selv opphavet til de forbrytelser, som krever en omfattende endring av det bildet NRK har gitt oss hittil..

Ta et eksempel fra en sak NRK omtalte i en artikkel den 29. mai 2013, der den samme løgnen var bakteppet. Her lot NRK seg styre av utsagn, som bare kunne ha opphav hos Kripos. Kripos trodde selvsagt at de hadde avslørt en storforbryter og massedrapsmann. NRK tok det som et faktum. Vi vet at dagen etter denne falske artikkelen ble denne personen satt i varetekt den 30. mai 2013, og var fra dag en  i fullstendig isolasjon i 11 måneder, og ble sittende under strengt regime uten noen form for permisjon i 45 måneder. Han ble løslatt den 1. mars 2017 og gjenforent med sin familie, sin ektefelle og tre mindreårige barn.

Han kom som overføringsflyktning fra FN og har siden 1999 hatt rett til opphold i Norge. Han flyktet sammen med andre unge fra Rwanda i 1994.

Poenget er at Kagameregimet operer i mange land med flyktningespioner, som registrerer flyktninger fra Rwanda, for så å konstruere sine anklager, og kreve retur og fengsling av disse - selvsagt med tortur. Norske myndigheter tar lett på dette, når UNE nylig sendte en annen rwander, Dr. Joseph Nkuno til Rwanda, og han fikk en straff på åtte års fengsel for å ha ytret seg kritisk om Kagame-regime under 

Den nettopp nevnte saken viser hvor vanskelig det er å avsløre problemet. Eugene Nkuranyabahizi har alltid hevdet sin uskyld og avvist Kripos sin påstand om å ha "skjellig grunn til mistanke" om å ha deltatt i folkemord. De har altså opprettholdt en slik mistanke i fem år. Inær fire av disse årene ble han idolert i Stavanger Fengsel, barn og ektefelle ble fratatt samvær, de ble fratatt far i fire somre, tre 17. maifeiringer, kort sagt gjennom 45 måneder, uten grunn. Det finnes ingen bevis for dette. Aksnes-rapporten har avslørt alvorlige svikt i Kripos sin etterforskning. Hva tid denne saken får sin slutt, vet vi ikke. Men her er et grovt eksempel på en sak, som truer norsk rettssikkerhet, uten at det blir reagert på et effektivt vis. Rett nok hadde dagsrevyen et stort oppslag den 3. mars 2017, men bildet av Rwanda ble ikke endret av den grunn. Fortsatt har vi en famøs ordre fra Justisministeren i juni 2016, om at Eugene Nkuranyabahizi skal utleveres. Det må ikke skje.  Men med falske nyheter om Rwanda kan det skje i Norge. Storbritannia avviser krav fra Kagame om retur av flyktninger, som han vil få kontroll på. De vet bedre. Nyhetsformidlere har et stort ansvar.

2 liker  
Kommentar #2

Fred Winther Holt

25 innlegg  75 kommentarer

Oppgjør med myter

Publisert over 2 år siden
Peder M.I. Liland. Gå til den siterte teksten.
Merk hvordan falske nyheter får selv de norske regjeringer siden 1994 til å akseptere Paul Kagame som redningsmannen og ikke opphavet til folkemordet

Det er nødvendig å ta et oppgjør med myter om de tragiske hendelser som fant sted i Rwanda i 1994. Med Judi Revers bok er det ugjendrivelig dokumentert at det fant sted dobbelt folkemord; folkemord mot tutsier og folkemord mot hutuer. Når dette erkjennes, ser man at historien er mye mer komplisert enn det som går frem av den offisielle fortellingen. 

For å kunne forstå det som skjedde i de 100 dager etter attentatet mot presidentflyet 6. april 1994, er det nødvendig å gå tilbake til oppstarten av krigen, altså til tiden etter den militære invasjonen av Rwanda fra Uganda 1. oktober 1990.

Abdul Joshua Ruzibiza var løytnant i opprørshæren til Rwanndisk Patriotisk Front. Han forlot Rwanda og Kagame og kom til Norge hvor han fikk bskyttelse som flyktning. Han skrev bok om den skjulte historien om Rwanda hvor han skriver om tiden før, under og etter 1994. 

RPFs hovedmål for den militære invasjon var å ta makten i landet ved bruk av makt. Kort fortalt var det nettopp det som skjedde. RPF vant krigen og tok makten i landet i juli 1994.

Det var ingen tradisjonell krig. Det fremgår av det kildematerialet som jeg presenterer i min artikkel. RPF møtte liten eller ingen militær motstand. Krigshandlingene gikk i stor grad ut på å massakrere og terrorisere sivilbefolkningen. I Byumba, prefekturet (fylket) hvor invasjonen fant sted, var det en befolkning på 776.000, hvorav 98,2 % var hutu og 1,5 % var tutsi. (Tall fra folketelling 1991)

Videoreportasjen fra en leir for internt fordrevne personer i 1991 inneholder intervju med overlevende fra RPFs massakre som bekrefter det som Ruzibiza skriver. Man ser av videoen at leiren ble drevet av Røde Kors og Leger uten grenser. 

Det som ellers er viktig å få med seg, er hvordan RPFs terrorisering virket inn på sivilbefolkningen. Det som jenta på 13 år forteller om, er likevel bare en liten begynnelse på det som skulle komme i tiden som fulgte. 

1 liker  
Kommentar #3

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Forvirring

Publisert over 2 år siden

Effekten av denne type "konflikt" er ikke minst forvirring. Massemord av ulike kategorier av mennesker i en skala langt ut over det vi normalt kunne vente, sammen med forvirrende propaganda fra Paul Kagame og hans folk, kan observeres i den faktiske forvirring vi observerer, når mediene framstiller Paul Kagame som redningen.

En spesiell episode, der internt fordrevne er samlet i en større leir, som blir omringet av  Kagames frontsoldater og massakrert, var samtidig observert av en større gruppe australske sanitetssoldater i FN-regi. Da de hadde foretatt en opptelling av over 4000 mennesker, de fleste eldre og kvinner og barn,  ble disse soldatene jagd av RPF-soldatene.  Deretter ble det ordnet med massegraver. Rundt ti år etter er de blitt åpnet , og innholdet brent, i et forsøk på å fjerne sporene etter en ufattelig fortid. 

Detaljene er gjengitt av Judi Rever, bl.a. i den omtalte boken om RPFs forbrytelser mot menneskeheten. Hun forklarer hvordan verdenssamfunnet er blitt ført bak lyset. 


1 liker  
Kommentar #4

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

Forvirringens konsekvenser.

Publisert over 2 år siden

Med den usikkerhet som ble skapt både før og etter 1994, er konsekvensene langsiktige. Judi Revers bok får fram både dokumentasjon og klargjøring av ansvaret, som alle rettssamfunn må ta inn over seg.

Vi har nevnt eksemplet Eugene Nkuranyabahizi, som fikk opphold som overføringsflyktning, og kom hit i 1999. Vi fulgte han tid som student og etterhvert ektefelle og familiefar, og han ble sett på som et eksempel på vellykket integrering.

Normalt skulle han allerede i 2006 kunnet ordne med statsborgerskap. Men allerede i 2003 ble han utsatt for flyktningespionasje og påførte mistanke, som ble formidlet til norsk Kripos. Fra 2012 er han under etterforskning, der Kripos drar til Rwanda og henter inn det materiale, som gir grunn til Kripos sin fortsatt påståtte "skjellig grunn til mistanke". Forsvarer har  gitt sine svar. I tillegg har det blitt gjort en vurdering av. alt dette ved tidligere Kriposetterforskere Thune og Aksnes. Men nå snart fem år etter arrestasjonen og 45 måneders varetekt virker det som saken er i et dødvann. Det betyr selvsagt at mistanken hindre Eugene Nkuranybahizi å komme tilbake i sin stilling. Den ble kun holdt åpen for ham i to år. Dette viser hvor prlematisk det kan bli, om en sak blir til en prestisjesak for påtalemyndighetene.

Det er uakseptabelt å utsette mennesker for en slik rekordlang varetekt. Hadde det vært en sak der varetekt egentlig blir en del av en soning, kan det lettere bli forstått. Men her blir det en form for straff, uten at det foreligger reelle bevis for at det er skjedd noe straffbart. Saken retter et søkelys mot vårt rettsvesen, som ikke har tatt høyde for prblemet med flyktningespionasje og profuksjon av falske vitnemål for å angripe opposisjonelle flyktninger, som ved hva RPF-regimet står for.

1 liker  
Kommentar #5

Peder M.I. Liland

9 innlegg  385 kommentarer

1. mai

Publisert over 2 år siden

Den første i hver måned er en ny påminnelse om løslatelsesdagen 1. mars 2017 etter 45 måneders varetekt for Eugene Nkuranyabahizi.

Den 30. i hver måned slik som 30. april 2018,  er det fire år og elleve måneder siden han ble satt i varetekt, de første elleve månedene i fullstendig isolasjon. Barna var små, hans ektefelle kunne bare besøke ham under bevoktning og krav om kun å snakke norsk. Eugene har helt fra første stund erklært sin uskyld i folkemord. Han ble fratatt samvær med sin familie helt fram til 1. mars 2017. Hans stilling ble i det lengste holdt åpen for ham, men måtte utlyses etter to år.  Han har altså blitt fratatt muligheten til arbeid siden denne tidlige morgenen den 30. mai 2013, da sivilt politi stoppet ham i utgangsdøra på vei til jobb.

Årsaken til dette dramaet ligger i Paul Kagames nettverk i utlandet, for å demme opp mot et voksende opprør mot ham og hans korrupte og brutale regime i Rwanda. Den 3. mars 2017 hadde Dagsrevyen et hovedoppslag om løslatelsen med henvisninger til Thune/Aksnes-rapportens kritikk av hva påtalemyndighetene hadde gjort eller ikke gjort i denne saken. 

SAKEN har i stor grad ligget i et dødvann, i slutten av måneden igjennom FEM ÅR.   Hvordan har dette vært for hovedpersonen, Eugene Nkuranyabahizi og hans familie inkludert tre mindreårige barn ?                                                                                                            Hva har Justisministeren og norsk rettsvesen å si til dette ?


1 liker  
Kommentar #6

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Takk.

Publisert over 2 år siden
Peder M.I. Liland. Gå til den siterte teksten.
Hva har Justisministeren og norsk rettsvesen å si til dette ?

Takk for at De tar opp denne saken og kommer opp med data som norske media har kommet i skade for å hoppe over i sin versjon av nyhetsformidling.

 Jakten på syndebukker har alltid vært en kronglete prosess , men her snakker vi om skivebom.

På grunn av uvitenhet eller politikk ?

Utvidet spørsmål ; hva sier NUPI  (Norsk Utenrikspolitisk Institutt (!)) som alltid er på banen i media med ekspertuttalelser innen sitt vidsyn på verdenspolitikken - og som etter mine egne observasjoner opererer med endel åpenbart store feilmarginer.

For ikke å snakke om Det velorienterte Kongelige norske Utenriksdepartement med alle sine taletrengte embedsmenn ?

En annen ting ; er vi på vei til å få et "Sannhetsdepartement"? 

Og kanskje noen etter hvert føler et sterkt behov for  - som man sier når man endrer temperaturdata bakover i tid , "harmonisering" - også av nyhetene?

Jeg ser med interesse at NRK , VG og Aftenposten har dannet noe som har det tillitvekkende navn "Faktisk" , hvor man kan få verifisert de ekte nyhetene - de helt sanne nyhetene - med garanti fra de tre nevnte media på riktigheten -  I presume ?

Ikke verst , De , historikken tatt i betraktning ?

Her kunne NRK blant annet ta noen skritt tilbake å se på egne nyheter fra de to påfølgende døgn da Pol Pot kom til makten , og kanskje stappe pipa i sekk ?

NRK er også behjelpelig med å fortelle godtfolk at vi er under 3 minutter fra verdens undergang grunnet Donald Trump -  og litt annet beroligende nyhetsstoff :

https://www.nrk.no/urix/na-er-vi-enda-naermere-dommedag-1.13344421

Var det noen som sa "fake news"?

 

2 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere