Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Frps tunge fløykamp

Frps interne motsetninger har potensial for splittelse. Selv om partiets populistfløy for øyeblikket fremstår temmet under Siv Jensen, kan motsetningene raskt komme til overflaten.

Publisert: 27. apr 2018

Da det ble kjent at Tor Mikkel Wara skulle erstatte Sylvi Listhaug som justis- og beredskapsminister gikk det et lettelsens sukk gjennom flere politiske miljøer i Norge. Når Frp er samlet til landsmøte denne helgen framstår Frp som et mer ordinært parti enn noen gang, der partileder Siv Jensen sitter med all makt.

Listhaugs spillerom

Men under denne overflaten ligger det tunge motsetninger i Frp. Med jevne mellomrom har disse vært så kraftige at de har truet med å splitte partiet. Dette har også statsminister Erna Solberg fått erfare.

Men hvorfor trakk så mange et lettelsens sukk da Wara trådte inn i regjeringen? Noen tror dette handler om at flere er mer enig med Waras politiske linje. Men slik er det ikke.

Den viktigste grunnen er at politiske motstandere synes det er lettere å håndtere store politiske uenigheter og debatter med liberalister enn med populister.

Individets frihet 

Waras tradisjon, liberalismen, er et ektefødt barn av demokratiet. Noen vil også si motsatt: Demokratiet har vokst ut av et grunnleggende liberalistisk tankegods der hovedideen er individets frihet.

Som politisk ideologi står liberalismen på mange måter i motsetning til en mer kollektiv tenkning om staten, som finnes på venstresiden og i stor grad i sentrum av norsk politikk. Ja, også i deler av Høyre. Dette handler både om skatt og viljen til statlig regulering av arbeidsliv, næringsliv og andre samfunnsområder.

Et ferskt og konkret eksempel på Frps liberalisme kom fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen for et par uker siden. Han ville fjerne aldersbegrensning på bruken av små elektriske kjøretøy, som frem til nå har hatt 18-års aldersgrense. Liberalistene i Frp vil ha bort så mange statlige reguleringer som mulig. Både i stort og smått.

Systemkritikk 

Populismen, som kjennetegner mye av Listhaugs politiske virke og budskap, er ikke en politisk ideologi på samme måte. Populisme finnes både til venstre og høyre i politikken. Og kan beskrives som en kommunikasjonsstrategi. Populistene maner til mobilisering og grunnleggende kritikk av dagens politiske system og hvordan det representative demokrati fungerer i praksis.

Populister i mange land mener en «politisk elite» har fått for mye makt på bekostning av «folket», selv om folket har valgt de samme politikerne. I de fleste land mener populister at den «politiske eliten», som de mener står i ledtog med «kultureliten» og media, har en «politisk korrekt» holdning til vern av minoriteter. En holdning de mener strider mot flertallet i «folket».

Minoritetsrettigheter 

En av løsningene deres er derfor flere folkeavstemninger. En annen strategi er å utvide flertallets rett til å innskrenke minoritetsrettigheter. De ønsker dermed å endre en tradisjon som har preget det liberale demokratiet.

Et ferskt eksempel sto på trykk i Vårt Land denne uken: Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim sa at Frp vil forby bønnerop fra norske moskeer og la til at han «blåser i menneskerettighetene». Ikke overraskende møter Helgheim motstand fra Frps unge liberalister. De vil ikke ha slike reguleringer, som de mener står i motsetning til liberalistisk tankegods. For liberalister er dessuten minoriteters rettigheter og frihet svært viktig.

I motsetning 

Diskusjonen om nettopp bønnerop er interessant, fordi den og andre reguleringer av innvandrere, avdekker den dype motsetningen mellom liberalistene og populistene i Frp. Det er her Frp må foreta de interne kompromissene som smerter mest.

De siste årene har Frp levd med denne motsetningen på følgende måte: Liberalistene har fått gjennomslag i den brede avreguleringspolitikken som omhandler skatt, avbyråkratisering, alkoholpolitikk og mye mer. Populistene har derimot fått eie Frps innvandringspolitikk, og foreslått en rekke reguleringer og påbud. Derfor var det naturlig at partiets fremste populist Sylvi Listhaug fikk styre feltet fra regjeringen.

Waras inntreden

Når Wara nå har fått ansvar for dette feltet, kan det på sikt bety trøbbel. Hovedgrunnen er ikke at han som ung liberalist ønsket fri innvandring. Wara sier i dag at han har endret seg, og står for en streng innvandringspolitikk.

De interne problemene kan oppstå fordi lite tyder på at Wara vil benytte seg av den populistiske kommunikasjonsstrategien, slik Listhaug gjorde. Eksemplene på hennes bruk av populistisk mobiliseringsstrategi er mange. De fleste husker dem godt: Innvandrere «kan ikke bli båret på gullstol i Norge», politiske motstandere «sleiker imamer opp etter ryggen» eller «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Alle tre er eksempler på Listhaug-utsagn som har mobilisert populistene i Frp.

Det store spørsmålet er hva som vil skje når den populistiske kommunikasjons- og mobiliseringsstrategien ikke lenger finnes i Frps buskap fra regjeringen?

Fryktet splittelse

Populist-mobilisering har i lang tid preget Frp og vært et sentralt tema internt i regjeringen og hos regjeringspartner Høyre. Flere sier rett ut at frykten og trusselen om splittelse i Frp fikk Erna Solberg til å gi Listhaug en mektigere rolle i regjeringen tidligere i år. Denne trusselen lå også under da Siv Jensen og Erna Solberg tok Listhaug i forsvar etter hennes uttalelser om Ap og terrorister.

Først da hele regjeringens liv sto på spill, ble Listhaug presset hardt av Jensen og Solberg. Men trolig var det svært viktig for dem at hun selv tok den formelle avgjørelsen. I intervjuet etter avgangen uttalte Jensen at Listhaug likevel «har en lysende framtid som politiker». Dette tydeliggjør hvor viktig det er for Jensen å blidgjøre Listhaugs tilhengere.

Vunnet kampen

Frp har gjennom årene hatt både maktkamper og oppgjør mellom liberalistene og populistene. Akkurat nå fremstår det som om Siv Jensen har vunnet kampen. Utnevnelsen av Wara er det ypperste symbolet på det.

Men Frps populister er mange, og de kan mobilisere. Flyktningsituasjonen på Storskog viste oss at politisk makt kan forskyves raskt. Ikke minst internt i et parti.

Derfor er det ikke gitt at Jensens fløy i partiet vil beholde makten. Eller at de greier å holde partiet samlet for alltid. Dersom Listhaug kjenner seg ytterligere marginalisert kan det fort snu.



Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 28. april 2018

Illustrasjon: Øivind Hovland

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Tredobbel lygn

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Innvandrere «kan ikke bli båret på gullstol i Norge», politiske motstandere «sleiker imamer opp etter ryggen» eller «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Tekne ut av sin samanheng, og ikkje eingong rett (1 og 2) eller fullstendig (3) sitert, er dette rett og slett lygn. Det har eg påpeikt gong etter gong, både som kommentar til Aalborg og Hareide. Likevel kjem dei med påstandane på nytt og på nytt. Det er ikkje bra av ein redaktør i ei avis og av ein leiar i eit parti, som begge seier seg å vere kristelege.

14 liker  
Kommentar #2

Trond Bollerud

5 innlegg  164 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Takk for en interessant analyse, Berit Aalborg!

5 liker  
Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Populist-mobilisering har i lang tid preget Frp og vært et sentralt tema internt i regjeringen og hos regjeringspartner Høyre. Flere sier rett ut at frykten og trusselen om splittelse i Frp fikk Erna Solberg til å gi Listhaug en mektigere rolle i regjeringen tidligere i år. Denne trusselen lå også under da Siv Jensen og Erna Solberg tok Listhaug i forsvar etter hennes uttalelser om Ap og terrorister.

Først da hele regjeringens liv sto på spill, ble Listhaug presset hardt av Jensen og Solberg. Men trolig var det svært viktig for dem at hun selv tok den formelle avgjørelsen. I intervjuet etter avgangen uttalte Jensen at Listhaug likevel «har en lysende framtid som politiker». Dette tydeliggjør hvor viktig det er for Jensen å blidgjøre Listhaugs tilhengere.

Panegyrikken rundt Listhaug var det mest interessante i Jensens tale. Frp kan komme til å sprekke om de ikke håndterer populistene på riktig måte. Spørsmålet er om dette vil være bra nok for Listhaug. Hun kan komme til å bli så brysom at partiledelsen må reagere med å sette henne på plass internt. Det spørs hvilke saker som kommer opp og hvordan de håndteres. Nå som CIHagen forsvinner seg, er det åpent for en politiker som tør der han nå vil tie. Jeg ser ingen andre som kan gjøre henne rangen stridig. Ved en intern konflikt vil hun sikkert trekke med seg flere stortingsrepresentanter, og vi vil få et parti som ligner mer på Sannfinnene, Sverigedemokratene og Alternativ für Deutschland. 

En direkte konsekvens av dette er at regjeringsgrunnlaget smuldrer bort og man må lete opp andre konstellasjoner. 

En annen sak som er interessant er Frps holdning til avgifter. Det burde være selvsagt at de er motstandere av sukkeravgiften, og at de leter opp andre steder for å finne pengene til å dekke inn provenyet fra denne avgiften. En reduksjon av avgiften vil bety penger i kassen fordi grensehandelen vil kunne synke. Det gir momsinntekter på norsk side. Det er vel og bra å være liberal, men det kan ikke være noe poeng at norske varer skal kunne kjøpes billigere i Sverige. Da er det bedre å legge seg ut med Krf og sørge for at handelen havner i Norge. Samtidig må det være en sterkere drive for Frp for å redusere offentlige inngrep, men på dette punktet og i avgiftssaken er det blitt forferdelig lik Ap. Her ser man de siamesiske tvillingene i godt samspill. 

3 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

I ettermiddag viste Listhaug en ny fasett av sitt sanne jeg. Verden må betraktes som et sted hvor innvandrere ikke har noen plass. Når vi ser på helsevesenet må vi vurdere hvem som egentlig har rett på helsetjenester. Som helsepolitisk talsmann for Frp vil hun uttale seg i retning av innvandrere må komme i annen rekke. Vi kan ikke ha svenske tilstander. For å unngå dette må man tenke anderledes rundt innvandrere. 

Ved siden av dette ligger en annen realitet som er mer åpenbar. En del svenske sykehus hatt tildels betydelige vansker med voldelige pasienter og personer som vil disse til livs. Sykehusene har ikke klart å hindre episoder som ikke skal forekomme på sykehus. Noen har opplevet dramatiske situasjoner helt inne på operasjonsstuene, forårsaket av mafia som har trengt seg inn. Videre har det vært mafiamedlemmer vankende i korridorene for å vekselvis beskytte eller beskyte pasienter. Dette er et storbyfenomen i bestemte områder, og ikke noe som preger svensk helsevesen som helhet. Realiteten er i Sverige som i Norge at det praktiske arbeidet, særlig langt nede i systemet, utføres av innvandrere. Nå åpner den helsepolitiske talsmannen for Frp for eiendommeligheter. 

Hva vil dette bety i praksis? Segregering etter rase eller status? Forsering av dogmet om "gjør din plikt, krev din rett" slik at bare de som har betalt skatt får bistand ved helseproblemer? Hvis man frykter voldsepisoder på sykehusene bør man gjøre som i Sverige, som ikke er et lovløst land, og sette i verk tiltak på avdelingene for å hindre at det skapes en voldskultur. Man må kvele dette så nær fødselen som mulig. Personalet har krav på trygghet i arbeidssituasjonen, og pasienter og pårørende må sikres mot vold og kriminalitet. Dette er fullt mulig å møte. Allerede i dag har man en viss praksis for tilsvarende eller helst mildere tilfeller, og da er vi egentlig ved Listhaugs poeng; å holde retorikken varm inntil det er mulig å angripe innvandrere mer effektivt. 

Nå er hun helsepolitisk talsmann. Kanskje blir hun en dag skolepolitisk talsmann. Hva skjer da med skoler hvor elever med fremmedkulturell bakgrunn er sterkt representert? 

Hva om hun blir landbrukspolitisk talsmann... kan innvandrere da eie jord? 

Forsvarpolitisk talsmann.....?

Mønsteret synes klart. Verden består i oss og innvandrere. Alt kan relateres til innvandrere som en gruppe som ødelegger vårt samfunn. Men allerede i dag vet vi altså hvordan dette vil bli for Europa er full av tilsvarende saker vi kan se som ferske hendelser på denne fronten. Noen vil nok la seg forføre mens andre vil nikke gjenkjennende allerede og ønske velkommen etter. Apartheid var aldri en norsk verdi, men kanskje i fremtiden.

4 liker  
Kommentar #5

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Listhaugs sitater

Publisert 11 måneder siden

Flere av dere har vært inne på ulike Listhaug-sitater.  Særlig Runde og Wold mener jeg har sitetert disse ofte, men ikke gjengitt sammenhengen og bakgrunnen for disse sitatene - og dermed tatt dem ut av sin sammenheng. 

Det har jeg respekt for. 

Grunnen til at jeg har gjentatt dem er dette: 

Uavhengig av hvilken sammenheng disse sitatene ble sagt inn i - så er retorikken egnet til høy konflikt. Særlig når de kommer fra en statsråd. Og de bidrar til å forsterke fiendebilde av muslimer. Slik populister i mange land gjør. 

I seg selv bidrar dette til å forsterke utenforskapet mange allerede føler på. Historisk vet vi hvor farlig dette kan være i et samfunn. 

4 liker  
Kommentar #6

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Går utanom

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Grunnen til at jeg har gjentatt dem er dette: 

Uavhengig av hvilken sammenheng disse sitatene ble sagt inn i - så er retorikken egnet til høy konflikt. Særlig når de kommer fra en statsråd. Og de bidrar til å forsterke fiendebilde av muslimer. Slik populister i mange land gjør. 

I seg selv bidrar dette til å forsterke utenforskapet mange allerede føler på. Historisk vet vi hvor farlig dette kan være i et samfunn. 

Det er i og for seg bra at Aalborg endeleg kommenterer desse 'sitata'; men ho nemner ikkje det sentrale punktet: Ved å sitere ufullstendig, feil og utan rett samanheng, får ho fram ei anna meining enn dei hadde. Det er dette som aukar konfliktnivået, både mellom nordmenn og overfor innvandrarar. 

Der Listhaug snakka om integrering, skriv Aalborg & co at det gjeld innvandring. Der kritikken var retta mot Hareide og KrF, peikar dei på justisministeren og Frp. Der Ap vart kritisert, seier dei at muslimar generelt vert stigmatiserte. 

Det såkalla multikulturelle 'samfunnet' er i seg sjølv øydeleggjande for tilliten mellom folk. Og utanforskap blir halde ved lag av somme innvandrargrupper sjølve,  godt assistert av norske  hjelparar og offentleg støtte på etnisk grunnlag. 

Aalborg har tidlegare skrive som om dagens 'jødar' er muslimane. No var det nazistyret som var farleg på 30- og 40-talet, og kven kan tenkjast å kopiere dei i dag? Det næraste vi har kome er kanskje IS-kalifatet, men det kan vel ikkje Listhaug eller Noreg ta ansvaret for?

7 liker  
Kommentar #7

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Mye tåkeprat av Aalborg

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Populismen, som kjennetegner mye av Listhaugs politiske virke og budskap, er ikke en politisk ideologi på samme måte. Populisme finnes både til venstre og høyre i politikken.

Ord som 'populisme' gjenoppfinnes og 'nytolkes'  kontinuerlig i en politisk kontekst. I dag benyttes ordet ukritisk og diffust, gjerne med forakt for alt det en ikke liker, - det som er lavverdig og kritikkverdig

Popolo på italiensk, peuple på fransk,pueblo på spansk(med tilhørende adjektiver populare, populaire, popular), som alle er utledet av senlatinske populus og popularis.

På engelsk har ordet mer et udiffernsiert mening, og uttrykket 'ordinary people' settes i kontrast til liberalister i 'akademika', de rike og de politisk mektige herskerene representert ved statsmakten og ikke å forglemme media.

De politiske herskerene i demokratiene påberoper seg alltid at deres styre er 'av folket, for folket' uansett hvilke 'knep' som benyttes for å skaffe dem makt.

Enhver fortolkning av ordet 'folk' eller engelske 'people' i politisk betydning bør ta utgangspunkt i den enkle kjensgjerningen at det alltid viser til de fattige, de arveløse og utstøtte.

 

5 liker  
Kommentar #8

Erik Torp Nilssen

0 innlegg  4 kommentarer

Pøbler fra folket

Publisert 11 måneder siden

Bjørn Blokhus har helt rett i det han skriver om opphavet til ordet populisme, og som min bevisst provoserende overskrift antyder, har også det stygge ordet "pøbel" samme opphav, og det har på samme vis vært brukt nedsettende. Men så får det være nok sagt om opphavet. Poenget er jo ikke å føre en filosofisk eller filologisk diskusjon om hva begrepet betyr "egentlig".
Poenget er at deler av FrP følger spillereglene fra tradisjonelt politisk arbeid i sitt arbeid og sine ytringer, mens andre - og her er stortingsrepresentant Sylvi Listhaug et fremstående eksempel - i sin retorikk bevisst bruker ord og begreper som forenkler kompliserte saksforhold på en måte som forsterker motsetningene og som apellerer til frykt for det ukjente. Jeg synes ikke at Vårt Lands Berit Aalborg (BAa) fortjener å bli utpekt som FrP-motstander når hun peker på dette. Alle seriøse politiske observatører ser det samme.
Bare for å tone flagg: Jeg er selv medlem i Arbeiderpartiet. Jeg legger ikke skjul på at jeg er bekymret over de forholdene som det i dagens debatt er vanlig å kalle "populisme" (og la meg slippe å kjøre en ny runde om ordets opphav). Jeg er tilmed redd for at denne utviklingen bryter ned de demokratiske verdiene.
Jeg registrerer at det etter hvert er flere som i denne debattråden forsøker å gjøre dette til et spørsmål om BAas hensikter og redelighet. For meg tyder dette på at noen ikke liker å bli avslørt. 

4 liker  
Kommentar #9

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Populisme

Publisert 11 måneder siden
Populisme

Det finnes en rekke tråder der man diskuterer definisjoner av populisme, Blokus. Jeg tror ikke jeg går inn i den store debatten nå. Selvfølgelig finnes det ulike måter å se dette på. Her en en enklel definisjonen som ligger på Store Norske leksikon. Her er noen av hovedpunktene: 


Populisme er betegnelsen på en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som som appellerer til «folket», som motsetning til «eliten». Populisme er blitt knyttet til både venstreorienterte og høyreorienterte partier, samt sentrums- og  bondepartier.

I faglitteraturen er det særlig tre ulike forståelser av populisme som gjør seg gjeldende:

En (tynn) ideologi En mobiliseringsstrategiEn form for politisk kommunikasjon

Populisme som ideologi handler om å se politikken som en grunnleggende konflikt mellom «folket» og «eliten». Ideologien omtales gjerne som tynn fordi den sier lite om spesifikke politiske spørsmål og fordi den kan kombineres med andre tykkere ideologier som sosialisme, liberalisme, agrarianisme og grønn tenkning. 

Populismen er skeptisk til politiske partier, til konstitusjonelle begrensninger (for eksempel minoriteters rettigheter) og overnasjonale organisasjoner (slik som EU).



Kommentar #10

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Hva er så 'liberalisme' som nå er blitt vår tids gospel?

Publisert 11 måneder siden
Erik Torp Nilssen. Gå til den siterte teksten.
Poenget er at deler av FrP følger spillereglene fra tradisjonelt politisk arbeid i sitt arbeid og sine ytringer, mens andre - og her er stortingsrepresentant Sylvi Listhaug et fremstående eksempel - i sin retorikk bevisst bruker ord og begreper som forenkler kompliserte saksforhold på en måte som forsterker motsetningene og som apellerer til frykt for det ukjente.

Kritikken mot Listhaug retter seg vel mot hennes 'demagogi', et kjent begrep.

Hva er så demagogi ? Klipper fra Wilkipedia:

Evnen (eller kunsten) til å forføre andre med sine taleevner. Begrepet brukes ofte mot andre, for eksempel av politikere om deres politiske motstandere.

Bokstavelig «folke(for)førerende» etter gresk demos, «folk», og agogos, «førende».

- -

Så til 'liberalisme', sakser også fra Wilkipedia:

Liberalisme er en ideologi hvor individuell frihet står i sentrum. Ideologien har røtter tilbake til den greske filosofen Aristoteles og opplysningstiden. Liberalistermener at du har rett til ditt eget liv. Hos liberalismener det kun én type frihet som gjelder: Såkalt negativ frihet, eller frihet fra noe.

Det hevdes ofte at man må skille strengt mellom politisk og økonomisk liberalisme. Rent begrepsmessig kan man skille ut økonomisk frihet som et eget punkt, men i praksis er det vanskelig å forestille seg en stat som ivaretar den politiske friheten uten å tillate økonomisk frihet. Derfor har også liberalismen betraktet økonomisk frihet som en avgjørende del av den politiske friheten. Det er mye empirisk belegg for at politisk og økonomisk liberalisme i praksis er nært forbundne. 

Nær forbundet med ordet liberalisme er 'libertiner'. og det nedsettende begrepet 'lidderlig'

Libertiner og libertinisme har i dag den nedsettende betydningen «nytelsessyk, utsvevende, vellysting»,[1] det vil si en person som lever fritt og uavhengig i henhold til gjeldende moral, og som uhemmet omfavner personlige nytelser, især seksuelle.Ordet er i dag betraktet som noe gammeldags på norsk, og lite egnet som positiv eller negativ beskrivelse. Det står i kontrast til tidligere tider hvor det å betegne seg som libertiner hadde en annet begrepsinnhold: en radikal person som selv hadde frie religiøse tanker eller som var i opposisjon til de rådende religiøse oppfatninger, det vil si en fritenker.

-  - -

På nytt; -det bør stilles noen minstekrav mht bruk og definisjoner av ord og begreper som brukes i den politiske debatten dersom hensikten er å kommunisere meninger




2 liker  
Kommentar #11

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Grei avklaring

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Populisme

Det finnes en rekke tråder der man diskuterer definisjoner av populisme, Blokus. Jeg tror ikke jeg går inn i den store debatten nå. Selvfølgelig finnes det ulike måter å se dette på. Her en en enklel definisjonen som ligger på Store Norske leksikon. Her er noen av hovedpunktene: 

En avklarende definisjonen som grunnlag for overskriften og artikkelen. 

Noe annet kanvære hva 'andre',  'folk flest' eller 'populistene' legger i begrepet.

1 liker  
Kommentar #12

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Regjeringspartiet Frp

Publisert 11 måneder siden

Slik jeg forstår deg ønsker du færre kritiske kommentarer om Frp. Det er et legitimt ønske. Det er ikke uvanlig at folk ønsker mindre kritisk fokus på partier de selv sympatiserer med. 

Men nå er det nå en gang slik at Høyre og FrPs har vært landets regjeringspartier i snart 5 år. Og Venstre har koblet seg på de siste månedene. 

Siden disse partiene nå sitter med utøvende makt - og dermed har ansvar for samfunnsutviklingen er det naturlig å både skrive mer om disse partiene, og komme med flere kritiske spørsmål. Den politiske eliten i et land bør bli utsatt for flere kritiske spørsmål, uansett hvilke partier det dreier seg om. Det er rett og slett en del av demokratiet. 

Partier uten makt er noe mindre interessante i et slikt maktperspektiv.  

Når det gjelder Sylvi Listhaug viser en fersk undersøkelse at hun er blitt utsatt for betydelig færre kritiske spørsmål enn andre politikere: 

https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/04/25/195391103/ny-listhaug-analyse-overrasker-ble-stilt-fa-kritiske-sporsmal

Noe av grunnen til at hun får færre kritiske spørsmål kan være at hennes tilhengere hele tiden på påstår at journalister er så kritiske. Det er jo også en del av FrPs grunntenkning. Dette kan gjøre at journalister generelt blir mer varsomme med å stille kritiske spørsmål til en av landets mektigste (slik hun var som justisminister). Det er beklagelig, og kan på sikt bli et demokratisk problem. 

For det andre har Listhaug i mindre grad enn andre stilt opp til intervjuer. Hun vil helst kun svare på skrevne spørsmål. Og helst kun via sin rådgiver. Da er det for eksempel vanskelig å stille oppfølgingsspørsmål. Også det er et demokratisk problem. 

For min del har jeg alltid stilt kritiske spørsmål til makten. Enten det har vært Høyre, Frp eller Ap. Det kommer jeg til å fortsette med . 

Det vil du synes er særlig viktig den dagen det sitter partier i regjering du overhode ikke har sans for. 

Ha en riktig god ettermiddag! 

4 liker  
Kommentar #13

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

Noe av grunnen til at hun får færre kritiske spørsmål kan være at hennes tilhengere hele tiden på påstår at journalister er så kritiske. Det er jo også en del av FrPs grunntenkning. Dette kan gjøre at journalister generelt blir mer varsomme med å stille kritiske spørsmål til en av landets mektigste (slik hun var som justisminister). Det er beklagelig, og kan på sikt bli et demokratisk problem. 

For det andre har Listhaug i mindre grad enn andre stilt opp til intervjuer. Hun vil helst kun svare på skrevne spørsmål. Og helst kun via sin rådgiver. Da er det for eksempel vanskelig å stille oppfølgingsspørsmål. Også det er et demokratisk problem. 

Her viser Listhaug i så fall en udemokratisk holdning. Dette holder ikke for en statsråd. Pressen bør være nøye med å få stilt gode nok oppfølgerspørsmål, og jeg har mange ganger lurt på hvorfor man ikke stopper den tomme demagogien og kontrer henne, men dette er vel en god forklaring da. Demagogi har den fordelen at den er lett gjennomskuelig selv om den er hard i kanten. På den saklige siden bør det være lett å kle av den med spørsmål om innhold og gjennomføring. 

1 liker  
Kommentar #14

Erik Torp Nilssen

0 innlegg  4 kommentarer

Filibuster?

Publisert 11 måneder siden

Jeg har ikke vært særlig aktiv på Vårt Lands Verdidebatt, dette er første gang jeg har fulgt et ordskifte. Det slår meg at noen som deltar i ordskiftet er mer opptatt av å ta "mannen" (unnskyld, Berit Aalbårg) enn "ballen" (de såkalte fløyene i FrP).
Som eksempel ser jeg at vi må drøfte hva vi mener med "populisme" der det er åpenbart for "alle" at det er stor forskjell mellom hvordan Sylvi Listhaug opptrer i det politiske ordskiftet, både hennes opptreden på tradisjonelle redaktørstyrte media og i sosiale media. Her peker så Berit Aalborg på Sylvi Listhaugs uvilje mot å svare på oppfølgingsspørsmål. Dette var så åpenbart 20. mars at det ble pinlig å se hvordan den nylig fratrådte justisministeren slapp unna med å kalle Stortingets nokså samlede kritikk av henne for "en barnehage", og sin egen flukt fra rettkommen kritikk og (trolig beordrede) "frivillige avgang" som "voksen".
I stedet for å gå inn Berit Aalborgs åpenbare poeng begynner flere i denne tråden å anklage henne for å være "negativ" til FrP.
Jeg *er* negativ til FrP. Jeg ønsker ikke FrPs politikk, jeg ønsker ikke et parti som *kaller* seg et "arbeiderparti" samtidig som de arbeider for å innskjerpe arbeidsfolks tilkjempede arbeidsforhold. Jeg ønsker ikke en innvandringspolitikk som gjentatte ganger sår tvil om flyktningers reelle beskyttelsesbehov.
Jeg har aldri sett at Berit Aalborg behandler Frp mer kritisk enn andre partier.
Men jeg ser at FrP med Sylvi Listhaug i spissen ser ut til å mobilisere folk til forakt mot Jonas Gahr Støre, og hvordan de ser ut til å mobilisere filibusterdebattanter til å tvære ut dette ordskiftet med innlegg som heller vil krangle om hvordan vi skal definere "populisme" enn å gå inn på realitetene i saka.
Jeg tviler å at jeg tar feil når jeg med dette spår at jeg nå skal utfordres til en "millimeterdiskusjon" om filibusterordets opprinnelse og historie.

  

1 liker  
Kommentar #15

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Tek spelaren og ikkje ballen

Publisert 11 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Noe av grunnen til at hun får færre kritiske spørsmål kan være at hennes tilhengere hele tiden på påstår at journalister er så kritiske.

Problemet er at media ikkje er interesserte i sak, men stort sett berre i person. Særleg gjeld dette Listhaug, noko også VL er eit eksempel på. Det gjeld berre å vri Listhaugs utsegn til nesten det motsette av det ho har sagt, og deretter fordøme henne som person. Så slepp dei å ta stilling til det saklege innhaldet i ytringa.

3 liker  
Kommentar #16

Berit Aalborg

178 innlegg  61 kommentarer

Det stemmer ikke

Publisert 11 måneder siden

Den påstanden du kommer med der stemmer faktisk ikke. Vi legger svært ofte lagt inn konkrete forespørsler om intervjuer på sak til Listhaug. Vi har mange konkrete eksempler på nettopp dette. Jeg har faktisk skrevet om dette i forbindelse med kirkeasylsaken. Gjentatte ganger forsøkte vi å intervjue henne, men fikk nei. 

Det som ofte skjer er at vi sitter igjen med et par korte sitater fra henne, og må bygge saker med kommentarer fra andre. 

Her er link: 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11717822-det-sylvi-ikke-vil-svare-pa

1 liker  
Kommentar #17

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Problemet er at media ikkje er interesserte i sak, men stort sett berre i person. Særleg gjeld dette Listhaug, noko også VL er eit eksempel på. Det gjeld berre å vri Listhaugs utsegn til nesten det motsette av det ho har sagt, og deretter fordøme henne som person. Så slepp dei å ta stilling til det saklege innhaldet i ytringa.

Her må jeg gi deg rett. Da hun troppet opp sammen Hoksrud i Vardø burde journalistene spurt henne om det er riktig av stortingsrepresentanter å gripe personlig inn i saksbehandlingen i en kommune ved personlig oppmøte på ordførerens kontor. Vi har en administrativ inndeling med flere nivåer her i landet.  Hvert nivå har i tillegg en administrasjon til å oppfylle sine vedtak. Vi har ikke presedens for at den lovgivende myndighet legger seg direkte opp i saksbehandlingen foretatt av byråkratiet på det kommunale nivået. At dette går journalistene hus forbi er en gåte, men det er det første relevante spørsmålet som burde vært stilt den dagen. Da hadde seansen fått faglig tyngde. 

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere