Verdidebatt

Hvil i fred før døden.

Erkjennelsen av å ikke strekke vet vi alle mye om. Denne erfaring er alltid klar til å prege våre liv i en hverdag hvor krav og forventninger står i kø. Vi strever med å leve opp til idealene vi på for forskjellige måter er blitt programmert til å strekke oss etter, også gjennom kommersiell reklame. Det er sunt med gode idealer og forbilder, men det er to sider av medaljen!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På det religiøse området får det også skadelige følger når vi hverken klarer å leve opp til våre egne forsetter og de krav vi forestiller oss at Gud har til oss.

I religioner generellt må mennesket selv gjøre eller være noe for å strekke til, for at gudene skal blidgjøres. Personligheten utvikles og godkjennes må vite. Godgjørenhet fra oven tilbys som hjelp til å "nå opp og fram".

Derfor bærer det galt av sted når hesten settes bak vogna for å skyve i "rett" retning mot målet. Forsøk på å påvirke vår menneskelige adferd med frykt for avvisning og manipulering ved hjelp av skyld og skam over brutte intensjoner er ikke veien som leder til hvile og fred!

Og den lenge praktiserte religiøse metode å true med en evighet i pine og mørke for de som ikke vil forsøke å "få det til" gav heller ikke glede og fred som frukt!

Men godt er det at flere og flere av oss så smått begynner av egen erfaring å se at det legende middel er noe så enkelt som takknemligheten. En oppnåelig takknemlighet helt uavhengig av stilling og status rent menneskelig sett og hvor vi ble født inn i denne verden.

I vår rike del av verden kan det se ut til at takknemlighetsfølelsen må vike for kravmentalitetens destruktive kraft.

Jesus har båret skylden og skammen for alle. Under skjer når vi får se at Gud er uforskammelig raus. Ja rent menneskelig sett ulogisk kjærlig og "umenneskelig" god. Han gir livet og frelsen til alle som vil.

Og jeg er sikker på at han ikke har glemt et eneste menneske som er født. Hvordan han har berørt og tilbudt de "unådde" livet vet vi ikke! Men vi som regner oss som de priveligerte vil kan hende rynke på nesen når vi en gang får se at nåden rakk mye lenger en til vår sterkt religiøse nesetipp.

Takknemlighet er en av de edleste følelsene vi har, og mest egnet til å lege våre mange sår og arr. Her er store muligheter nedlagt i oss skapninger av Skaperen selv! Gud er i restaureringbransjen, ikke i krav og fordømmelsesfaget. Her er anklageren og ødeleggeren på ferde!

Noen har fått gaven å formidle nåden gjennom forkynnelse og undervisning. Gjennom flere år har jeg hatt gleden og nytten av å følge Malcolm Smith fra uke til uke.

Når en rent menneskelig sett er hjemløs når det gjelden kirketilhørighet er også det usynlige felleskap gjennom dagens teknologi en velsignelse!

Så anbefaler jeg til slutt på det varmeste de to siste programmene ved M. Smith med tittelen "The Righteous" i linkene under.

God helg!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt