Catharina Bu

5

Innvandringsmotstand som godhetstyrann

Fremskrittspartiet må gjerne øke bistand til flyktningers nærområder, men ikke lure velgerne til åtro at dette vil bremse migrasjonen.

Publisert: 27. apr 2018  /  757 visninger.

Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil på partiets landsmøte i helgen fremme forslag om å øke den humanitære bistanden for å hjelpe flyktninger. Dette er gode nyheter! 65 millioner mennesker er på flukt i verden i dag, en økning på 50 prosent i den perioden Frp har sittet i regjering. Syriakrigen er den konflikten som har drevet flest mennesker på flukt. 

Vikarierende motiv. 

Det er viktig og nødvendig å gjøre mer for flyktninger, særlig i nærområdene som gjør den største jobben for familier på flukt. Det sies at penger ikke lukter, men i dette tilfellet er jeg i tvil. Fra å være et parti som i årevis har argumentert for å kutte i bistanden, som har snakket ned dens virkning og uttrykt klar skepsis til de partiene som ønsker mer bistand, er det på et vis forfriskende å høre at Frp har blitt bistandens varmeste forsvarer.

Men det er nærliggende å tro at det ligger en ganske annen, og dårlig skjult motivasjon bak forslaget. Partiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim sier til NRK at ved å øke bistanden til nærområdene er målet at null flyktninger skal komme til Norge. Han vil da også ta pengene fra bevilgninger til integreringstiltak regjeringspartiene har blitt enige om i sin felles plattform. I beste fall er forslaget naivt og kunnskapsløst. I verste fall bevisst fordummende og farlig for den globale freden.

Sprengt kapasitet. 

For hva vet vi egentlig om sammenhengen mellom utvikling og migrasjon? For det første: Et veldig lite mindretall av de 65 millioner menneskene på flukt har noen utsikter til å komme til Norge. Over 40 millioner av disse er i dag på flukt internt i sitt eget land. 25,4 millioner har søkt beskyttelse utenfor landets grenser – de aller, aller fleste i nærområdene.

I 2016 mottok Norge 3.460 asylsøkere. På samme tid mottok Uganda over 532.000 flyktninger. Så hvorfor kan ikke bare Uganda ta imot flere, kan man da spørre? Vel, jeg har bodd i Uganda. I en fattig landsby omgitt av mennesker uten jobb, uten mat på bordet eller tilgang til skole- og helsetjenester. Det er dem det går utover når ugandiske myndigheter tar imot flyktningene som kommer over landegrensene. Selv om de aller fleste flyktninger helst vil bo i nærheten av stedet de har flyktet til, er ikke alltid det praktisk mulig.

Ingen motsetning. 

Det er heller ikke slik at det å hjelpe «dem der de er» står i motsetning til å motta flere i for eksempel Norge. Det er snarere helt nødvendig å avlaste nærområder som nærmer seg sprengt kapasitet. Dette er ikke bare i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Det er i tråd med vårt moralske kompass. Funksjonshemmede, seksuelle og etniske minoriteter har ofte større problemer med å få hjelp i nærområdene. Derfor er ordningen med kvoteflyktninger viktig.

For det andre er det rett og slett feil at man ved å gi mer bistand stanser migrasjon. Selv om den kan ha enorm betydning for alle de menneskene som mottar den, viser forskning at bistandens bidrag er såpass beskjedent at den ikke har noen særlig innvirkning på flyktningstrømmen. Faktisk er det slik at migrasjon av andre årsaker enn flukt like gjerne øker når økonomien i et land blir litt bedre, fordi flere får råd til å reise.

Må gjøre mer. 

For å begrense ustabilitet må Norge og andre rike land gjøre mer for verdens flyktninger. Da trengs både økt støtte til mottakerlandene og en bedre ansvarsfordeling globalt. Det aller viktigste er at man har et langsiktig perspektiv på bistanden, og at målet med bistand er bistandsuavhengighet. Da er ikke nødhjelp alene, som Frp ønsker å kanalisere midlene til, en farbar vei. Regjeringen kanaliserer i dag mer penger til mellominntektsland i Nord-Afrika og Midtøsten, og mindre til de fattige landene, særlig i Afrika sør for Sahara.

I tillegg må Norge holde orden i eget hus. Alle mennesker har en rett til å søke asyl. Dette er nedfelt i menneskerettighetserklæ- ringen. Grunnen til det lave antallet til Norge er først og fremst grunnet stengte grenser i Europa, og en oppsamling av flyktninger på den italienske øya Lampedusa og andre steder.

Når italienske myndigheter bønnfaller europeiske ledere om å avhjelpe for å få til en rettferdig ansvarsfordeling, er den tause responsen talende. Dette er en potensielt svært farlig situasjon.


Trykket i Vårt land 27. april 2018 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

215 innlegg  2476 kommentarer

Saklege kommentarar til eit ikkje berre sakleg innlegg

Publisert over 1 år siden
Catharina Bu. Gå til den siterte teksten.

Det sies at penger ikke lukter, men i dette tilfellet er jeg i tvil. Fra å være et parti som i årevis har argumentert for å kutte i bistanden, som har snakket ned dens virkning og uttrykt klar skepsis til de partiene som ønsker mer bistand, er det på et vis forfriskende å høre at Frp har blitt bistandens varmeste forsvarer.

Men det er nærliggende å tro at det ligger en ganske annen, og dårlig skjult motivasjon bak forslaget. Partiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim sier til NRK at ved å øke bistanden til nærområdene er målet at null flyktninger skal komme til Norge.

Bu burde nøgd seg med første setninga i innlegget, der ho skriv: 

"Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil på partiets landsmøte i helgen  fremme forslag om å øke den humanitære bistanden for å hjelpe  flyktninger. Dette er gode nyheter!"

Frp er nok framleis skeptisk til nivået og innretninga av bistand generelt. Det siste er tydelegvis også Bu, som ønskjer at meir skal gå til fattige land sør for Sahara. Men det aktuelle forslaget til partiet handlar ikkje om dette, men om hjelp til flyktningar, nettopp slik Bu skriv, sitert like ovanfor. Då er det flåsete å skrive at "Frp har blitt bistandens varmeste forsvarer".

Grunngjevinga for å hjelpe både internflyktningar og dei som har kome til trygge naboland, har Sylvi Listhaug forklart eit utal gonger, nemleg at då kan ein hjelpe mange titals gonger fleire enn ved å ta imot flyktningar i vårt høgkostland. Dette gjeld både EMA, som kostar oss 0,7 til 2 millionar kroner per år, og flyktningar frå muslimske land, som i perioden etter dei første åra i tillegg vil belaste offentlege budsjett med opp til ti millionar per person. 

Det er ikkje berre Frp, men dei fleste partia i Vest-Europa og opinionen i alle desse landa, som forstår at vi kan ikkje ta i mot fleire for varig opphald utan å rasere våre eigne land. Dei aller fleste av flyktningane frå Syria og Sør-Sudan, som no har tilhald i naboland, vil derimot vende attende når konflikten i heimlandet er over. 

På bakgrunn av si utdanning og det ho skriv, forstår eg at Bu må kjenne til at emigrasjon frå relativt fattige land aukar med betring i økonomien, gitt at immigrasjon til rikare land er ein opsjon. Og som ho også skriv, så har asylstraumen til Nordvest-Europa blitt vesentleg redusert pga grensegjerde og betre grensevakt i Sentral- og Søraust-Europa og pga avtalen EU har inngått med Tyrkia. Det viser at vi kan regulere og strype asylinnvandringa, og då er det faktisk mest humant samtidig å auke hjelpa "der dei er". 

Men les ho også siste boka til Collier, https://www.document.no/2018/03/09/godt-og-gale-i-collier-og-betts-si-bok-refuge/, vil ho sjå at asylstraumen ti Europa i 2015 faktisk hadde noko med levekåra og finansiering av underhald for syriske flyktningar i Tyrkia, Libanon og Jordan å gjere.

Bu skriv at 3460 fekk asyl i 2016. Det er feil. I følgje UDI fekk 12771 asyl det året, men ein del var nok etterslep frå 2015. I fjor, i 2017, fekk derimot 3560 personar innvilga asyl. Om kvoteflyktningane er inkluderte her, veit eg ikkje. Dei talde 3291 i 2016; talet for 2017 er ikkje oppgitt. Familieinnvandringa var iallfall ikkje medrekna. Dei talde 14432 i 2017. Til saman auka talet på innvandrarar med netto 21600 i 2017. 

Samla har vi ei innvandrarbefolkning på nær éin million, ca 19% av totalbefolkninga, og 23% av dei som kan kallast norske. Kor mange afrikanske land har teke i mot så mange utlendingar i prosent av eiga befolkning?

12 liker  
Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 1 år siden
Catharina Bu. Gå til den siterte teksten.
Men det er nærliggende å tro at det ligger en ganske annen, og dårlig skjult motivasjon bak forslaget.

Hvis man mener at der er en nødvendig modsætning mellem at hjælpe i nærområder og at afvise asylindvandring, har man en bagvedliggende dårligt skjult motivation om at få indvandring uanset konsekvenser.

Det er heller ikke slik at det å hjelpe «dem der de er» står i motsetning til å motta flere i for eksempel Norge. Det er snarere helt nødvendig å avlaste nærområder som nærmer seg sprengt kapasitet.

Dette er ikke praktisk muligt. De omtalte nærområder rummer helt enkelt for mange mennesker.  - Man er, for at kunne have kvalificerede meninger på feltet, nødt til at orientere sig om de faktiske materielle forhold og ikke blot henholde sig til teoretiske eller utopiske forestillinger.

Faktisk er det slik at migrasjon av andre årsaker enn flukt like gjerne øker når økonomien i et land blir litt bedre, fordi flere får råd til å reise.

Det er helt rigtigt og netop derfor er det afgørende at bremse asylindvandringen samtidig med at man forøger støtten til nærområderne.

For å begrense ustabilitet må Norge og andre rike land gjøre mer for verdens flyktninger.

At lade store menneskemasser flytte mellem kontinenterne, efter deres egne oplevede behov, er skadeligt for modtagerlandenes langsigtede stabilitet og dermed for hele verdensfreden.

De tanker du søger at fremme er forældede og hører til i sidste århundrede, hvor realiteterne stadig var ukendte for de fleste. I dag ved mange at det er selve forestillingen - skabt under Den franske Revolution med parolen om at lade denne verdens sultne og fattige 'komme til Mariannes (Frankrigs/Europas) Barm' - om at Europa kan tage sig fysisk af denne 'gruppe', der i mellemtiden er vokset med en faktor 10, der er helt fortidig og uaktuel.

9 liker  
Kommentar #3

Catharina Bu

5 innlegg  1 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Takk for ditt innlegg i debatten. Som jeg skriver, og som du riktig gjengir, mener jeg at Norge bør gi mer av sin bistand til de fattigste landene, det vil si flere av landene sør for Sahara. Dette er også i tråd med FN landenes finaniseringsplan fra 2015 (http://www.un.org/esa/ffd/wp-content/uploads/2015/08/AAAA_Outcome.pdf)

Her trengs både humanitære midler og penger til langsiktig bistand. Noen av disse landene, som for eksempel Nigeria, Sør-Sudan og Uganda er land hvor store deler av befolkningen lever i bunnløs fattigdom, samtidig som de har mange internt fordrevne mennesker og huser flyktninger fra andre land.

Av de 25 milliarder dollarene FN har bedt om for å levere tilstrekkelig nødhjelp til de humanitære krisene i verden i dag, har kun 6 milliarder blitt lovet av rike land. Norge gir stadig mer av bistandsbudsjettet til det humanitære arbeidet. Det kan sies å være nødvendig fordi behovene er så enorme. Samtidig går det utover den langsiktige bistanden som i større grad kan brukes til å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til at konflikt oppstår, slik som klimaendringer, mangel på utdanning, ulikhet og marginalisering osv. Dette er en utfordring, og derfor sier jeg også at det er bra at Frp vil bruke mer på bistand. 

Det er helt riktig at man – gitt premisset om at et hvert menneske har en prislapp – kan hjelpe et høyere antall mennesker i nærområdene enn i Norge. Det er «billigere» å gi en flyktning et telt, en skoleplass og matrasjoner i en flyktningleir enn å motta og integrere samme person på tilfredsstillende vis i Norge. Rett og slett fordi kostnadsnivået er høyere her. Så langt har Listhaug rett. Men der stopper også vår enighet. Poenget i min tekst, som du enten ikke ser eller velger å se bort ifra, er at kapasiteten i nærområdene som i dag huser hundretusenvis av flyktninger er sprengt. Det går utover mennesker som allerede bor i disse områdene og som også er fattige, og det påvirker stabiliteten i disse landene. Det er også slik at mange av landene, fordi de ikke har et tilfredsstillende mottaksapparat ikke klarer å ta imot alle flyktningene på en god måte. Dette kan være barn med funksjonshemminger, etniske minoriteter eller andre. Om ikke Norge – verdens rikeste land – ikke engang kan ta imot disse som kvoteflyktninger, hvem er det da som kan?

Når det gjelder antallet asylsøkere er det jeg som har rett og du tar feil. Jeg refererte ikke til antallet som fikk opphold i 2016, men antallet som søkte asyl dette året (https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/tall-og-fakta-2016/faktaskriv-2016/hvor-mange-sokte-om-beskyttelse/) og viste til at Uganda samme år mottok  532.000 flyktninger.

4 liker  
Kommentar #4

Per Steinar Runde

215 innlegg  2476 kommentarer

Svar til Bu

Publisert over 1 år siden
Catharina Bu. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder antallet asylsøkere er det jeg som har rett og du tar feil. Jeg refererte ikke til antallet som fikk opphold i 2016, men antallet som søkte asyl dette året

Du skreiv: "I 2016 mottok Norge 3.460 asylsøkere." Eg tolka ikkje dette som søknader, men som innvilga søknader. Det var feil.

Men talet eg gav opp, var for innvilga søknader og også henta frå UDI sin statistikk,  https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/asylvedtak-etter-statsborgerskap-og-utfall-2016/ (hyperkopling fungerer ikkje for meg i kommentarar på VD med Firefox som nettlesar, men berre i innlegg). Eg skreiv likevel at desse tala inkluderte etterslep frå 2015. 

Den samla ikkje-vestlege nettoinnvandringa var rekordhøg i 2016 med 26500, sjå https://www.document.no/2017/04/25/rekordartet-ikke-vestlig-innvandring-i-2016/

Kapasiteten for å gje mellombels asyl for flyktningar er først og fremst eit spørsmål om økonomiske ressursar, ikkje fysisk plass. Rike land kan bidra mest ved å gje finansiell hjelp til fattige land, ikkje ved å bruke opp pengane ved å la eit fåtall kome til Europa. Flyktningar i naboland legg også eit press på krigførande partar om å slutte fred. Men utan befolkningskontroll, mindre korrupsjon og meir kompetente statsleiarar i Afrika, kan sjølv ikkje dei største og mest velståande landa på andre kontinent gjere noko som helst. Slett ikkje eit mikroland som Noreg med 0,7 promille av verdsbefolkninga. 

Elles svara du ikkje på utfordringa mi. Kor mange afrikanske land har teke i mot fleire varige immigrantar enn Noreg, rekna i prosent av eigne innbyggjarar? Ved å velje ut eitt bestemt år, eitt bestemt land og inkludere alle med midlertidig asyl eller opphald, kan ein bevise kva som helst.

9 liker  

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
20 dager siden / 5170 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
28 dager siden / 3137 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
21 dager siden / 2330 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
28 dager siden / 2205 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
18 dager siden / 1773 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1749 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
20 dager siden / 1734 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1671 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere