Verdidebatt

Israel, jordens nest største under!

Lederen i «Jødiske Hjem» statsråd, Naftali Bennett, la den 22. februar i år frem et forslag til ny lov for Høyesteretts president, Ester Havut. Det gjorde hun sammen med en annen statsråd fra samme parti i den israelske koalisjonsregjering, justisminister, Ayelet Shaked. Statsminister Benjamin Netanyahu sto som tilskuer til seansen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kritikerne sier lovforslaget vil ødelegge den fint avveide balanse mellom den lovgivende og dømmende makt i Israel og er forventet å skape stor motstand i Knesset. Derfor gikk Høyesteretts president ut med en klargjøring den 23. april om at statsministerens kontor hadde kontaktet henne og bedt henne avtale et raskt møte med statsminister Netanyahu, hvis det passet hennes timeplan. Hun var villig til å møte, på en betingelse: At Knesset utsatte behandlingen av et lovforslag fra de to ministrene med minst en uke, til 6. mai. Netanyahu og Shaked hadde da allerede planlagt et møte med Høyesteretts president og visepresident, Hanan Meltzer.

Det er mye politisk sprengstoff i denne saken, som kan ende med regjeringskrise og nyvalg. Den foreslåtte lovgiving vil eventuelt tillate «bare» 61 av Knessets 120 medlemmer å gjeninnføre/godkjenne en lov som Høyesterett tidligere har lagt ned veto mot. Lovendringen vil på en effektiv måte gi nesten enhver regjering, endog en hypotetisk mindretallsregjering, mulighet til å omstøte Høyesteretts veto.

Den nye lovgivning vil bli lagt til «the Basic Law: Human Dignity and Liberty». Fordi Israel ikke har en grunnlov, vil disse lovene i Basic Law være retningsgivende for hvordan maktbalansen mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt skal praktiseres. Israels riksadvokat Avichai Mandelblit, har sagt at han bare vil vurdere å støtte en lovendring hvis minst 70 av Knessets medlemmer får anledning til å stemme for å gjenopprette en lov, som Høyesterett har erklært illegal.

Høyesterettspresident, Ester Havut, er forventet å si til statsministeren og justisministeren at hun sterkt motsetter seg Bennetts og Shakeds lovforslag. Grensen i Knesset for å stoppe Høyesteretts vedtak, bør være 75 representanter, sier hun, men rådet kan, som helhet, kanskje akseptere et kompromiss på 80 representanter, som dermed får anledning til å omstøte et Høyesteretts vedtak. Koalisjonspartnere i Knesset, Likud og Kulanu, sies å være villig til å akseptere 65 representanter.

Nyhetsbyrået Ynet har rapportert at Høyesterett vil kreve 80 representanter, eller 75% av Knessets medlemmer for å omstøte en Høyesterettsdom. Bennetts og Shakeds «Jewish Home» insisterer på at 61 MKs skal være nok til å sette foten ned for Høyesteretts «maktmisbruk». Naftali Bennettt skrev på Tvitter den 23.april: «Vårt krav om å få inn i lovgivingen, at det bare skal kreves et flertall på 61 representanter i Knesset, burde ikke overraske noen. Likud og mitt parti inngikk en koalisjonsavtale etter siste valg der dette var et ufravikelig krav fra vår side, og avtaler må respekteres.

Tanken på å forandre balansen mellom den dømmende og utøvende makt har lenge vært fremme i det politiske miljø i Israel, særlig etter vedtakene om Oslo-avtalene for over 20 år siden.

Problemet ble akutt igjen da Høyesterett nylig erklærte deportasjon av afrikanske immigranter for ulovlig. Det har siste uke vært store demonstrasjoner i Jerusalem og Tel Aviv for og imot den nye lovgivningen som den politiske høyresiden med statsråd Naftali Bennett i spissen har varslet. Statsmnister Benjamin Netanyahu har forsøkt å utsette vedtaket av den nye loven. Han er en mester i å få til kompromisser for å unngå regjeringskrise. Denne gangen glipper det kanskje for ham. Naftali Bennett vil ha en avgjørelse innen 29. april.

Innen mai måned 2018 bør stridsøksen midlertidig være nedlagt, til fordel for 70 års feiringen av Israel, som er jordens nest største under. Det tror jeg er en av grunnene til hans utålmodighet.

«Hadashot news» rapporterte 22. april:
«Prime Minister Benjamin Netanyahu, who has sought to delay the passage of a bill on the matter, reportedly still wants to meet with the court's president, Esther Hayut, to discuss the issue. Earlier this month Netanyahu met with former Supreme Court president Aharon Barak in an apparent effort to show he is seeking middle ground on the issue.»

Noen vil ønske ham lykke til, andre ikke: Den politiske nasjonale og internasjonale venstreside, står mot den politiske høyreside i dette israelske spørsmålet, som har både religiøse og nasjonale implikasjoner. Israel som jødisk stat og forsøkene på å bevare den som sådan,  er det striden hele tiden står om.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt