Adele Matheson Mestad

Assisterende direktør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
1

Unødig støy

Hva sier egentlig menneskerettighetene om bønnerop?

Publisert: 26. apr 2018  /  1665 visninger.

Fremskrittspartiet vil på helgens landsmøte fremme forslag om forbud mot bønnerop fra minareter. Partiets innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim sier han «blåser» i hva menneskerettighetene sier om dette, fordi han er opptatt av folk skal ha ro og fred i sine nærmiljøer. Men hva sier egentlig menneskerettighetene om bønnerop?


Ingen som klaget. Det er ikke første gang spørsmålet kommer opp. I 2000 fremmet Carl I. Hagen et tilsvarende forslag fordi moskeen World Islamic Mission i Oslo og den muslimske foreningen i Sandnessjøen bad om å få praktisere bønnerop fra sine minareter. Men da den lille moskeen i Sandnessjøen faktisk gjorde det, var det ingen som klaget. Ropene varte bare et minutt hver fredag, folk var på jobb, og trafikken overdøvet bønneropene uansett. Noen fordeler er det jo med trafikk – selv om nettopp trafikken står for 80 prosent av støyplagene her i landet.

I dag er det visstnok ingen moskeer i Norge som praktiserer bønnerop. På spørsmål fra Vårt land svarer Khalid Hussain Syed, styreleder i World Islamic Mission, at de jo har en digital tidstabell, og derfor ikke har noe behov for dette. Noe reelt problem for freden og roen, er bønnerop altså ikke. Det er imidlertid støy fra kirkeklokker, som det hvert år klages over et titalls ganger til Norsk forening mot støy (som til sammenligning bare får rundt én klage årlig på Isbilen).

Hva så med menneskerettighetene? Utgangspunktet er at bønnerop fra minareter er omfattet av retten til religionsutøvelse. Vernet for bønnerop er svakere enn vernet om den individuelle retten til å utøve sin religion, men likevel. Et forbud vil være et inngrep i denne retten, og er bare lovlig dersom det er nødvendig, forholdsmessig og ikke-diskriminerende.


Rimelig balanse. Myndighetene må ved spørsmål om inngrep i denne retten, som i mange andre, finne en rimelig balanse mellom flertallets legitime interesser på den ene side, og mindretallets beskyttede rettigheter på den andre. Støyhensyn er relevante i en slik vurdering.

I senere praksis fra menneskerettsdomstolen (EMD) på religionsområdet, har domstolen vært tilbakeholden med å overprøve statenes vurderinger av reguleringsbehov. Eksempler på dette er saker om forbud mot ansiktsdekkende plagg, som aksepteres hvis det er foretatt fornuftige vurderinger og gitt gode begrunnelser for hvorfor regulering er nødvendig.

Under debatten i 2000 konkluderte justisdepartementets lovavdeling med at et generelt lovforbud mot bønnerop fra moskeer antakelig vil være i strid med religionsfriheten. Derimot vil hensynet til å redusere støy kunne gi grunnlag for fornuftige begrensninger i adgangen til å fremføre bønnerop, f.eks. ved at det settes restriksjoner på lydnivå, bruk av høyttalere og hyppighet. For å ikke diskriminere, bør slike regler være innholdsnøytrale, og ramme kirkeklokker og bønnerop på noenlunde lik måte.


Forholdsmessig regulering. Det er altså ikke noen absolutt menneskerettslig skranke mot å innføre fornuftige og ikke-diskriminerende støyregler, selv om de griper inn i religionsfriheten. Tross de skremmebilder man iblant presenteres for, er det faktisk sjelden slik at menneskerettighetene står i veien for saklig begrunnet og forholdsmessig regulering. Hvis man forbyr forhold som ikke utgjør et problem, er det verre. For da er det lett å stille spørsmålstegn ved den reelle motivasjonen for den politiske reguleringsiveren.

Norge er ikke det eneste landet som bakser med disse spørsmålene. I Sverige har bønnerop vært heftig diskutert, Fittja moské sør for Stockholm praktiserer bønnerop 3-5 minutter hver fredag. Debatten der har i stor grad handlet om at religionsfriheten ikke bare innebærer en rett til fritt å utøve sin religion, men også frihet til ikke å ta del i religiøse handlinger. I Sveits gikk de lenger og forbød oppføring av nye minareter etter en svært splittende folkeavstemming i 2009. Om dette forbudet er i strid med menneskerettighetene, er uavklart. Det som er klart, er at det har virket svært splittende i et allerede splittet samfunn.


Demokratiets hjørnesteiner. Religionsfriheten er en særlig form for ytringsfrihet, og en av demokratiets hjørnesteiner. Hovedpoenget med den er å sikre religiøst mangfold. Slikt mangfold er hverken ukontroversielt eller enkelt. Nettopp derfor har EMD understreket betydningen av at myndighetene har en særlig rolle i å legge til rette for toleranse og samarbeid i de konflikter som kan følge av at ulikt tenkende lever side om side.

Å forby et ikke-eksisterende problem på en måte som rammer en minoritetsreligion, er det motsatte av slik tilrettelegging.


3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Det går en grense et sted

Publisert over 1 år siden

....overskrid den ikke. Den enes menneskerett er den andres død i noen land, som motarbeider menneskerettene.

3 liker  
Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Innerst inne liker jeg bønnerop

Publisert over 1 år siden

Jeg våknet til bønnerop fra Moskeen sist gang jeg var i Tyrkia. Det var beroligende. Jeg var trygg i min  tro, og likte at andre hadde sin. Etter IS og terrorangrepene stiller ropene seg i et annet lys. Det minner meg bare om sulten, nøden, døden og skrikene fra barn og lemlestede voksne.

Jeg ville fått angst, for jeg vet at bønneropene ikke overdøver krigen. Det holder med grusomheter på nyhetene nesten hver dag. 

Å be i det stille sammen kan være like greit for alle. 

Snart blir vel kirkeklokkene lammet og døve også. Det skjer i land der Gud mister fotfestet. For meg er det to sider av samme sak. Det skaper bare forvirring.

"Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten da går det så bra. På veien til himmelens land". 

La oss håpe Gud har tatt styringen i Nord Korea, Mesopotamia (Irak) og USA. 

Jeg tenker på helsen i fremtiden.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5562 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1344 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1203 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1111 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1101 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere