Kjetil Mæhle

64    722

Gud er menneskets største problem

Hvem er Gud? Alle vet at Gud er kjærlighet. Noen husker også at han er allmektig. De fleste har glemt at Gud også er hellig. Den som kjenner Gud som hellig, vil også ha gudsfrykt og være gudfryktig. 

Publisert: 26. apr 2018 / 626 visninger.

Da Peter, Johannes og Jakob fikk se Jesu herlighet på fjellet og hørte Guds røst tale står det: «Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.» Matt. 17:6.

Da Gud kom nær fryktet selv disiplene. Disse som levde med Jesus og var hans mest fortrolige – i møte med Gud falt de ned og ble fylt av frykt. Denne enkle historien på forklarelsens berg forteller oss at det er et stort problem mellom Gud og mennesket. I det øyeblikk Gud åpenbarer seg i sin herlighet blir ikke mennesket stående. Gud er hellig og mennesket faller.

Apostelen Johannes fikk se Jesus i sin herlighet. Han beskriver møtet i Åp. 1: 13-17: «Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. 14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. 15 Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. 16 I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. 17 Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død.»

Igjen ser vi at menneskets møte med gudommen er fryktinngytende. Jesus Kristus i sin herlighet er for menneske, endog en apostel som er frelst, skremmende og overveldende. Det uungåelige spørsmålet er: Hva vil du og jeg gjøre den dagen vi møter Kristus i all sin herlighet og makt?

Asbjørn Nordgård skriver i sin bok «Troens paradokser»: «Det mennesket som får oppleve noe av Guds hellighet, oppdager sin katastrofale mangel på personlig hellighet. Det får se sin synd innfor Gud.»

Biskop Bo Giertz klarer å levendegjøre menneskets møte med Gud i romanen «Steingrunnen». Torvik er prest i Ødesjø. Han er mest interessert i religionshistorie og har ikke grepet evangeliets kjerne. Aller helst vil han studere religionshistorie og mistrives i prestetjenesten. I en drøm møter han Gud til dom:

«Plutselig lysnet det. Høyt over skyene flagret et ildskinn. Fra midten av himmelhvelvingen falt det ned i bølger av lys som i stadig viere ringer søkte seg ut i natten. Bølge fulgte på bølge, lyset nådde synsranden rundt sletten i glitrende brenninger...

Da brast tilværelsen. Langt bortenfor alle jordiske lydlovers muligheter buldret og braket en urtidstorden, mettet av tilintetgjørende makt og overveldende skrekkfølelse. Høyt over alt jordisk lys strålte en uutsigelig, ubegripelig klarhet. Himmelhvelvingen revnet, og Makten åpenbarte seg og steg ned, overmektig og tilintetgjørende i sin velde. Torvik så hvordan poplenes blader krøllet seg sammen, og de siste levende greinene visnet og bøyde seg mot jorden som om livet i dem hadde fått befaling om å vike bort. Han så mennesker kaste seg nesegrus på veien. Selv sank han ned på kne, bøyde seg framover og skjulte ansiktet i hendene. Han var omgitt av lys, grepet av Makten.
Livet var ikke hans eget, det strømmet til ham sekund etter sekund ovenfra, og bevende kjente han at strømmen når som helst kunne brytes og hans kropp når som helst falle sammen i død og oppløsning som trærne som visnet.

Han kjente hvordan alt var gave og lån, hvordan hver celle i hans vev hyllet Makten som sitt opphav og sin eier, hvordan det Uutsigelige var ett med livet i hans lemmer, hvordan det drev den varme pulsen ut i fingertuppene, pumpet blodet gjennom årene og holdt hans sjel sammen så tankenes kjede ikke brast.

Gjennom lyshavet gikk et skjelvende støt, alt svøptes inn i den gjennomtrengende klang av basuner. Marken vek til side og skalv, rommet var fullt av glitrende og rystende toner. - Nå kommer Kristus, tenkte han – og det er med himmelens rike som når en konge vil holde regnskap med sine tjenere.

Foran seg hadde han Makten og Majesteten, men dit våget han ikke å løfte sin øyne. Han hadde bare følelsen av en glødende, smeltende masse, en fortærende hete som når som helst kunne tilintetgjøre ham om den bare kom en hårsbredd nærmere. Han hørte kongelige lepper tale med overjordisk klarhet, slynge ut ord som blanke sverdklinger. Ryttere suste forbi, det hvite i hvite vinger, og et steds ovenfor hans skjelvende skulder måtte boken ligge.

Nå skulle den åpnes. Han ble løftet opp. Slått av undring så han overnfra ned på sitt eget liv. Der var en stor hvit kirke med nakne murer. Solen skinte inn fra nordvest, det var en sen sommerkveld. Koret strålte i kveldssol, det røde skrud lyste, kalken speilte det varme lysskinnet med unaturlig klarhet. Rundt den vide alterringen knelte gutter, bare unge gutter, skulder ved skulder. Der lå han selv, en lang, ulenkelig gymnasiast som var blitt overrumplet av Gud. Han stammet hjelpeløse bønner, hans hjerte var overfylt. Nå så han hvorfor: Ovenfra flommet noe av det Uutsigelige ned over ham på en lysbro og la seg over ham, omhyllet hans vesen som Sankt Elms ild, rørte ved ham så han skalv i salig gys. I kalken lynte blodet i dyp rubinfarge. En dråpe av det Uutsigelige falt fra randen av den løftende kalk ned på hans hjerte og festet der et levende ildrødt segl. Og det kom en røst og sa: Kalt av Gud.

Bladet vedtes. Han så seg selv med en skolekamerat i båt. Brisen strøk lett over fjorden og en liten vinkel av bølger la seg etter båten der den fløt frem. Nå hørtes kameratens stemme: Si meg – hva drev dere egentlig på med på det møtet du var med på? Og han hørte sin egen stemme fortelle noen løsslopne historier med grove poeng. Mens latteren buldret over viken, hørtes en klar stemme, lik en sverdklinge: Du er veid og funnet for lett.

Et nytt blad vendtes. Solen lyste over grøftekanten der rylliker og hundekjeks vaiet i vinden. Der lå han med marsjstøvlene støttet mot leirbunnen, uniformen oppknappet og hendene foldet under nakken. Oppe på kanten av åkeren satt den kjempestore hestepasseren og sugde på pipen sin. Han spyttet foraktelig og sa: Og når du nå har rotet igjennom alle bøkene dine i Uppsala, hva skal du da gjøre? Han hørte sin egen stemme svare med understreket likegyldighet: Tja – jeg får se. Kanskje jeg blir lærer.

Men på himmelen brant en rød lengsel som lette etter en vei til hestepasserens hjerte og søkte et vitne. Og en streng røst lød over de tynne sommerskyene: Den som skammer seg for meg og for mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet.

Neste blad vendtes – med stille, ubønnhørlig konsekvens-.
Så var det møtene i menighetsrådet og det store sammenstøtet i mars. I dette underlige lyset ovenfra virket alt så forferdelig klart. Han prøvde forgjeves å feste blikket på Schenstedts skikkelse for å se hvordan intriger og skadefryd skulle ta seg ut nå. Han så bare et lite halvmodent barn som skjulte en fredløs og ropende sjel bak den svarte skjeggroten og de brede skuldrene.

Han så hvordan himmellyset i flagrende bind atter og atter kastet seg ned for å gripe om barnets hjerte, men stadig på nytt vek tilbake.
Så hørte han sin egen stemme, hard, irritert, ondskapsfull. Som en kvass dolk skar den gjennom luften, og der den boret seg frem, ble alle de lyse himmelbåndene slitt av, de avskårne stumpene falt som løsrevet krysantemumblad ned på gulvet, og Schenstedt trampet på dem med et overlegent hånsmil.

Men et sted i det fjerne hørtes rasende rop av skuffelse, marken rystet under trampingen av tusen føtter, det raslet i lanser og harnisker, og det falt tunge blodsdråper fra himmelen, brennhete stenk fra den skummende kalk med Guds strenge vredes vin. Han falt.
Han hadde bare en tanke: komme seg unna, å skjule seg i jorden, å få kjenne steinblokker falle sammen oveer sitt hode. Men det fantes ingen jord å skjule seg i lenger. (Side 232-238)

En overveldende beskrivelse av møte mellom mennesket og Gud, forfattet med skriften som bakteppe og grunnlag. Gud er hellig og menneskets møte med Guds helliget er døden for oss.

Evangeliets sentrum er jo nettopp Golgata. Jesu lidelse og død på korset forteller oss om Guds vrede mot synden. Det står at det behaget Gud å knuse ham, Jesus Kristus, på korset. Hvorfor? Fordi Jesus bar all verdens synd. Gud utslettet og straffet der, og den gang, all synd. Gud har selv betalt prisen for våre synder og Jesus er den som kan kjøpe oss fri.

Som syndige mennesker vil Gud på alle måter være vårt store problem - om vi da ikke får tak i det som Gud rettferdiggjør oss ved. I sin store kjærlighet har han løst det største problemet vi har: Synden i vårt liv så vi kan leve for Ham i tro og helliggjørelse.

De viktige spørsmålene er: Hvordan blir et menneske fri fra synden og hvordan lever et menneske et hellig liv, verdig Jesu navn og Guds rike?

Å være trygg i troen på hva Gud har gjort angående disse store spørsmålene er å få eie Guds fred. Da er ikke Gud lenger mitt problem, da er han min Far i himmelen.

For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

I KRISTUS

Publisert 4 måneder siden

Hvordan blir et menneske fri fra synden, spør du.

Nå står det i Ef. 2, 6 at "vi ER SATT (ikke skal bli) i HIMMELEN med ham (Kristus)".

Den eneste grunnen til at vi som troende mennesker kan være satt der, er at Jesus Kristus har tatt all synd vi er skyldige i på seg, som en stedfortreder tok han dommen og straffen på seg. Gjelden vår er kjøpt og betalt av ham med hans dyrebare blod. Hadde han ikke gjort det, kunne vi ALDRI ha blitt satt i himmelen.

Gud ser oss derfor BARE i den gjerning Kristus gjorde FOR OSS på korset. Derfor er ikke synden legitim grunn til å dømme oss mer. "Så er det INGEN FORDØMMING for den som er I KRISTUS."

Uttrykket I KRISTUS forkommer mange ganger i NT, Det er bare I KRISTUS Gud ser oss, ikke i oss selv, hadde han gjort det, ville vi aldri ha blitt satt i himmelen. Dette er er å bli FRI fra synden, den kan ikke dømme oss mer, Jesus har ordnet opp i dette på guddommelig vis.

 

Hvordan leve et hellig liv?

Paulus åpner Efeserbrevet med "Til DE HELLIGE". Det er åpenbart at brevet gjelder HELE menigheten. Men det er all grunn til å tro at ikke noen av dem var syndfrie, for halve brevet er formaninger.  Var de syndfrie skulle det være unødvendig å komme med formaninger. LIKEVEL er de altså "HELLIGE". 

Ingen kan være HELLIGE uten å ha vært HELLIGGJORT. Bare Gud kan helliggjøre. Kan vi gjøre det selv, da er vi lik Gud. Gud hadde altså gjort efeserne HELLIGE, ved å HELLIGJØRE dem med SIN HELLIGGJØRELSE. 

Når Gud har gjort efeserne hellige, så var det fordi de trodde på Jesus Kristus som Guds Sønn og alt han gjorde for oss på korset. Det samme gjelder alle troende. Det er også grunnen til vi har fått Den HELLIGE Ånd. Ingen som er Hellige og som ikke er Helliggjort ved Guds Helliggjørelse, kan motta Den HELLIGE Ånd.

Det er denne HELLIGGJØRELSEN FRA GUD vi som troende skal få glede, fred og ro i.  Og det er i denne HELLIGGJØRESLEN FRA GUD vi skal få vandre verdig det kall vi er kalt til. 

"For vi er HANS VERK..." Ef. 2, 10. IKKE vårt eget verk. 

Vi får alt helt ufortjent, av nåde, i TROEN på Kristus....I KRISTUS.

Det er dette som betyr å få leve et hellig liv.

 Så blir ikke Gud vår frykt og vårt største problem, men vår redning og vår eneste og største løsning, ikke etter vår kjærlighet, men etter hans kjærlighet.

ALT AV NÅDE.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Daniel Krussand

8 innlegg  1583 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Hvordan blir et menneske fri fra synden og hvordan lever et menneske et hellig liv, verdig Jesu navn og Guds rike?

«Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.»

‭‭Romerne‬ ‭6:1-4‬ 

«For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.»
‭‭Galaterne‬ ‭2:19-20‬ ‭

Dette er hva dåpen gir oss, frelst av tro ved nåden, vandre i nåden ved korset.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13427 kommentarer

Gode spørsmål

Publisert 4 måneder siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Hvem er Gud? Alle vet at Gud er kjærlighet. Noen husker også at han er allmektig. De fleste har glemt at Gud også er hellig. Den som kjenner Gud som hellig, vil også ha gudsfrykt og være gudfryktig

Men om Gud er et problem for menneskene vet jeg nå ikke? Jeg tror menneskene er så oppsatt på å ha en tro på noe som overgår deres egen fantasi, at den en gang i fremtiden oppfylles som sannheten om Gud.

Husk at science fiction ofte blir til virkelighet... man kan jo også si det på den måten at Gud oppfyller menneskenes ønsker gjennom en forutsetning av tidsbruk. En tidsmaskin hadde vært kjekt å ønsket seg, men den er fortsatt bare en illusjon om noe som en dag kan bli virkelighet gjennom kunnskapsbasert vitenskap. Da vil 2.Kong.20.9-11 samtidig gå i oppfyllelse:

 Jesaja svarte: «Dette skal du ha til tegn fra  Herren på at han vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen på soluret gå ti streker fram eller ti streker tilbake?» Hiskia sa: «Skyggen kan lett strekke seg ti streker fram. Nei, skyggen skal gå ti streker tilbake!» Da ropte profeten Jesaja til  Herren, og han lot skyggen på soluret til Ahas gå ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.

Men dette er bare en uoppfylt profeti enda... og man kan derfor ikke regne ham som allmektig enda, det skjer ikke før etter at krigen i himmelen er sluttført (Åp.12.7-10) og kan overta makten på jorden så det kan bli et fredsrike.

Hvem Gud er? Vel, hans sønn ble i alle fall kalt en nasareer (Matt 2,23 - Hebr 7,14 ) og Habakuk forteller at han kommer fra Teman (3.3)

Jeg kunne lett ha vært gudfryktig om det hadde vært meningen, med Gud har ikke lært meg å være redd for ham, men heller prøvd å hjelpe meg til å forstå hvem han er, og hvordan alt må oppfylles hver til sin tid hvor vi er med på bringe drivverket hans fremover.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Ove K Lillemoen

17 innlegg  605 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Kjetil Mæhle. Gå til den siterte teksten.
Hva vil du og jeg gjøre den dagen vi møter Kristus i all sin herlighet og makt?

Tankevekkende innlegg, flott.

Dette spørsmålet har jeg ofte stilt meg selv, hvordan vil jeg reagere. Og samtidig kommer tvilen, vil jeg møte ham som dommer? Holder virkelig min tro? Gjelder virkelig frelsesverket meg, et menneske som ikke får til å være et Guds barn? 

Det eneste som trøster meg er Guds eget ord. Han selv sier at Han straffa Jesus for at jeg skulle kunne møte Ham som Herre i stedet for dommer. Takk Gud for Hans ord til oss. Han kjenner meg, om jeg ofte føler at jeg ikke kjenner ham.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Har aldri sett i Guds ord at Gud "straffet" Jesus, som du skriver.

Svar
Kommentar #6

Ove K Lillemoen

17 innlegg  605 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Har aldri sett i Guds ord at Gud "straffet" Jesus, som du skriver.

Ok, men ta en titt på dette. Tror jeg også inngår i dette.

Jes. 53,5Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. 7 Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn. 8 Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? 9 De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn.10 Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd. 11 Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det* og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. <* at Herrens vilje har fremgang ved ham. 12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel* til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne. 

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

Beklager

Publisert 4 måneder siden

Du har rett. 

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

"om dere bare blir ved I TROEN..."

Publisert 4 måneder siden

 

"Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjød og legeme ved døden

for å stille dere fram HELLIGE OG ULSTELIGE for sitt åsyn,

OM DERE BARE BLIR VED I TROEN,

grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir."

 

Eneste krav for at vi blir stilt fram for Guds åsyn som HELLIGE OG ULASTELIGE, er at vi grunnfestet og faste blir ved i TROEN.

3 liker  
Svar
Kommentar #9

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

"vandre I HAM...grunnfestet i TROEN..."

Publisert 4 måneder siden

 

"Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så VANDRE I HAM,

rotfestet og oppbygget I HAM

grunnfestet i TROEN slik dere, slik dere har lært, RIKE PÅ TAKK." Kol. 2, 6-7.  (Sitatet i forrige kommentar var fra Kol. 1, 21-23)

 

Han har rettferdiggjort oss og helliggjort oss med sin helliggjørelse. Så får vi vandre i HAM i hans rettferdiggjørelse og helliggjørelse, ikke vår egen. Dette er å få hvile I KRISTUS.

3 liker  
Svar
Kommentar #10

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

"Og HAN er hodet...."

Publisert 4 måneder siden

 

"Og HAN er hodet for legemet, som er menigheten." Kol. 1, 18.

"Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer," 1. Kor. 12, 27.

 

Uten et hode vil ikke legemet og lemmene fungere. Det er hodet som gir alle beskjeder til legemet og lemmene. Kristus, og ikke vi, er hodet. Han (og ikke vi) gir oss alle beskjeder ved en Ånd (1. Kor. 12, 13).

2 liker  
Svar
Kommentar #11

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

"god gjerning"

Publisert 4 måneder siden

 

"Og jeg er FULLT VISS PÅ dette at  HAN  som begynte en GOD GJERNING i dere

vil FULLFØRE den inntil Jesu Kristi dag." Fil. 1, 6.

 

Det er altså Gud selv, og ikke vi selv,  som fullfører en god gjerning i oss.

 

"For GUD er den som VIRKER i dere, både å VILLE og VIRKE til HANS GODE BEHAG." Fil. 2, 13.

 

"For det er GUDS NÅDE som OPPTUKTER OSS til å fornekte ugudelighet og kjødets lyster...." Tit. 2, 11 ff.

 

ALT gjør Gud for oss, "For kjødet gagner ikke noe" (sa Jesus).

 

I dette får vi hvile og fred i Kristus.

 

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13427 kommentarer

Godt du fant ut av profetien...

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Og HAN er hodet for legemet

1 Mos 3,15  Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og  hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme  dens hæl.»

1 Kor 11,3  Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

1. Mos. 3, 15 feilsitert

Publisert 4 måneder siden


"Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. HAN skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hel."

"HAN" står i hankjønn og viser tilbake til "hennes ætt", som er Kristus. Han skulle knuse slangens hode.

Dette sa jo Gud til slangen, "du", som knuste Jesu "hel" på korset, men ikke mer enn det, for han sto jo opp igjen fullt levende med hodet i behold!

Svar
Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13427 kommentarer

Nei, aldri

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
1. Mos. 3, 15 feilsitert

1 Mos 3,15 (klikk på henvisningen)

Svar
Kommentar #15

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

Ja, etter din henvisning er det rett,

Publisert 4 måneder siden

har klikket meg inn på den, så da har du rett, beklager! I mine bibelutgaver står det "han", men uansett så blir jo resultatet det samme. "Den", slik du har sitert etter din henvisning, viser da tilbake til "kvinnens ætt", som er Kristus.

Jeg var nok da litt for snar med deg, beklager! 

Og jeg er imponert over din bibelkunnskap!

Svar
Kommentar #16

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13427 kommentarer

Det går bra!

Publisert 4 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

Jeg var nok da litt for snar med deg, beklager! 

Og jeg er imponert over din bibelkunnskap!

Ville bare avfeie at sitater fra Bibelen kan bli feilsitert når en klipper og limer... annerledes kan det bli om en skriver sitater og blingser litt. Men trykkfeil kan oppstå selv i en Bibel, oppdaget en nå i dag hvor litt av setningen stod dobbelt opp... bibelkunnskap vokser etter hvert som man tar hele skriften i bruk.

Ellers er fortellingen om "hodet" mangelfull dersom ikke alt om det er med... ta for eks. Jes.9? (14f)

Svar
Kommentar #17

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

Jes. 9, 14 f ....interessant!

Publisert 4 måneder siden

Takk for den henvisningen!

Der fikk jeg svar på ting jeg har lurt på, spesielt siste verset!

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

"Guds helliggjørelse"

Publisert 4 måneder siden

 

"For det er HANS VERK at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt til visdom fra Gud, rettferdighet og HELLIGGJØRELSE og forløsning FOR AT - som det står skrevet: Den som roser seg, han rose seg I HERREN." 2. Kor. 1, 20-31.

I HERREN er vi helliggjort med helliggjørelse fra Gud, ikke fra oss selv. Derfor er Herren all VÅR ros.

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Åge Kvangarsnes

5 innlegg  1390 kommentarer

"Og dem som han (Gud) har rettferdiggjort, dem har han også HELLIGGJORT."

Publisert 3 måneder siden

 

Dette skriver Paulus i Rom. 8, 30.

"Uten helliggjørelse, skal ingen se Gud". Denne helliggjørelsen mener mange har med vår vandring her på jorden å gjøre, at vi må være lydige, mange mener mot de 10 bud. De hevder vi er "forpliktet" i vår vandring her på jord til å være lydige, og kaller dette helliggjørelse, altså noe man selv må sørge for blir gjort.

Nå ser vi i Rom.8, 30 at "den Gud har rettferdiggjort, dem har han OGSÅ helliggjort." Det er Gud som helliggjør, ikke vi selv!

Det er Gud som har gjort det som trengs for oss, også MED oss. Han er ALLMEKTIG, da kan han også være ALLMEKTIG med oss også.

Dette vil ikke alle tro, de mener vi må helliggjøre oss selv, dermed fornekter de Guds kraft. De tror de er frelst av nåde, men må ordne resten sjøl.

 

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
11 minutter siden / 2053 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
16 minutter siden / 10935 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
18 minutter siden / 2053 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Forhåndsmoderering
19 minutter siden / 1652 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
35 minutter siden / 10935 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 1652 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Torbjørn Ustad kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 10935 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 1652 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 14458 visninger
Les flere