Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund

Sterke ytringer

En lærer møter sterk kritikk for sine skildringer av klassemiljøet. Hva kan skolen lære av kirken?

Publisert: 26. apr 2018 / 754 visninger.

'Deler av følget hvisker høyt til hverandre. De vet tydeligvis ikke hvordan de oppfører seg i en kirke. Det vet derimot T som reiser seg under trosbekjennelsen. O prøver å få T til å sette seg igjen, men oppdager at A og L også har reist seg. L sier at hun forsaker djevelen, men lukker munnen når hun ser Ys måpende blikk. B prøver å synge, men blir hysjet på av O. R gir telefonen til Es sjuåring, som går rundt og tar bilder av gudstjenestedeltakerne. D ler så han rister.’

Du vil antakelig aldri oppleve at presten legger en slik beskrivelse av søndagens dåpsgudstjeneste ut på Facebook, selv om hun kanskje noen ganger har lyst. En prest snakker ikke ned dem som kommer til kirken, selv om hensikten bare er å peke på en gudstjenesteordning som er for lite fleksibel til å forhindre at deltakerne faller av underveis og begynner å kjede seg.

Personalsak. 

I skolen, derimot, har det skjedd. Læreren Simon Malkenes leste en tilsvarende skildring av hvordan klassen oppførte seg på Dagsnytt atten. Det var ment som et innlegg i debatten om inntakssystemet i Oslo, men ble oppfattet som stigmatisering av elever. Skolens ledelse opprettet personalsak, og siden har debatten gått om hvorvidt grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet gjelder for lærere.

«Mange lærere opplever en fryktkultur», hevder Rødtpolitiker Eivor Evenrud. Hun har fått en rekke henvendelser fra lærere som forteller om reaksjoner og påstander om illojalitet etter at de har ytret seg om forhold i skolen på sosiale medier. Selv om det er forskjell på preste- og læreryrket, opplever også Den norske kirke og andre trossamfunn at ledere ytrer seg på måter som fører til reaksjoner i mediene. Hvor går grensen for ytringsfrihet, når tar lojaliteten over?

Slinger. 

Kanskje kan etatene i landets fylker og kommuner lære noe av kirken, også her. På mange måter er kirken en overtydelig variant av en helt bestemt type arbeidsplasser som det finnes ganske mange av.

En rekke av disse arbeidsplassene har faktisk kirkelig opprinnelse. Det gjelder det meste av helsesektoren, det gjelder utdanningssystemet fra topp til bunn og det gjelder sosialsektoren. Kirken drev dette arbeidet før velferdsstaten overtok, bak lå et ønske om å tjene Gud og sin neste. Denne bakgrunnen preger virksomhetene fortsatt.

I en kirkelig stilling er den enkeltes personlige engasjement og overbevisning, for ikke å si samvittighet, i særlig grad avgjørende. Ikke alle tar det inn over seg, for eksempel når en prest flagger standpunkt i strid med flertallets oppfatninger, eller når en organist ytrer seg på tvers av den kirkelige konsensus: Kan ikke vedkommende bare være lojal og holde kjeft? En vanlig bedrift ville aldri akseptert så mye slinger.

Martyrideal. 

Men så er heller ikke kirken en hvilken som helst annen bedrift. I kirken dyrkes idealet om martyrer og forfulgte helgener. Mange av disse møtte sterk motstand fra sine egne overordnede, ja fra paven selv, men hylles i dag fordi de var tro mot sin overbevisning. De brakte kirken framover.

Mens mange kommersielle bedrifter har et ønske om profitt som utgangspunkt, drives kirken i prinsippet av en motsatt visjon: Guds kjærlighet til verden. Dermed er den også avhengig av den enkelte medarbeiders personlige tro. Gjennom århundrene har den utviklet en respekt for overbevisningen som drivkraft. Det er nettopp derfor den finner kompromisser og ordninger som kan sikre samhold selv om aktørene kan være sterkt uenige.

Det kan og bør andre diakonalt initierte virksomheter som skole og helsevesenet, lære av. Vi snakker om arbeidsplasser du ikke velger fordi du vil tjene mest mulig penger. Det ligger noe mer bak, et slags kall, et engasjement for andre mennesker. I slike virksomheter er strømlinjeforming bare mulig til et visst punkt. Derfra er man avhengig av engasjementet. Jobben må gi mening ut over den rene egennytten.

Krenkbarhet. 

Selvsagt finnes det grenser. Selv kirken kan ikke omfavne alt velment engasjement. Det hender for eksempel at prester slutter å tro, i de fleste tilfeller vil vedkommende selv trekke seg tilbake. Kanskje burde også læreren Simon Malkenes tenkt gjennom hvor sårbare elevene hans ble på grunn av omtalen hans, selv om han snakket om dem med et varmt engasjement.

Vi vet ikke om noen av dem som snakker om fryktkultur i Oslo-skolen overdriver. Av og til kan mennesker bli i overkant krenkbare. Ikke alle kritiske korrigeringer er et ønske om å kneble noen, noen ganger er det nødvendig å påpeke forskjellen på god og dårlig kommunikasjon.

På den annen side unner jeg alle med personalansvar å bli veiledet av en god, kirkelig leder. En av dem som har lang erfaring med brennende engasjement, som ikke blir truet av det, men håndterer det med respekt og klokskap. Det er ikke sikkert virksomheten blir strømlinjeformet av det, men kanskje bør ikke det være målet heller.


Trykket i Vårt land 26. april 2018

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

19 innlegg  4728 kommentarer

Verden har gått av skaftet, krenkelsestiden har tatt over for opplysningstiden

Publisert 4 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

Krenkbarhet. 

Selvsagt finnes det grenser. Selv kirken kan ikke omfavne alt velment engasjement. Det hender for eksempel at prester slutter å tro, i de fleste tilfeller vil vedkommende selv trekke seg tilbake. Kanskje burde også læreren Simon Malkenes tenkt gjennom hvor sårbare elevene hans ble på grunn av omtalen hans, selv om han snakket om dem med et varmt engasjement.

Vi vet ikke om noen av dem som snakker om fryktkultur i Oslo-skolen overdriver. Av og til kan mennesker bli i overkant krenkbare. Ikke alle kritiske korrigeringer er et ønske om å kneble noen, noen ganger er det nødvendig å påpeke forskjellen på god og dårlig kommunikasjon.

På den annen side unner jeg alle med personalansvar å bli veiledet av en god, kirkelig leder. En av dem som har lang erfaring med brennende engasjement, som ikke blir truet av det, men håndterer det med respekt og klokskap. Det er ikke sikkert virksomheten blir strømlinjeformet av det, men kanskje bør ikke det være målet heller.

Jeg har dette å si. Når elevene skal oppdra lærerne, har noe skjedd. Det som har skjedd står her: "Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra." 

Jeg personlig hadde ikke blitt værende en dag som lærer i skolevesenet, for den dagen jeg hadde vært lærer, ville ikke en eneste elev våget å si et pip, annet enn å repetere leksene, svare på spørsmålene og drøfte kunnskapen som skulle overføres fra meg som lærer til dem som elever! For det er ikke kunnskap det dreier seg om nå, men at sitatet fra Timoteus over skal gjennomføres som et politisk programmert system, og på det viset fullstendig radere samfunnet. Alskens ondskap skal tolereres, mens redelighet, høflighet og god oppførsel skal forkastes.

For en gjeng pyser vi har fått til opplæring, og når noen våger å si at det brenner under den gode folkeskikken - skal vedkommende bringes til taushet om personalsak?

Jeg har bare dette å si til dere norske borgere i politikken, offentlig lederskap og presse - se for svingende å bli voksne!

7 liker  
Svar
Kommentar #2

Eirik A. Steenhoff

20 innlegg  401 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
I kirken dyrkes idealet om martyrer og forfulgte helgener. Mange av disse møtte sterk motstand fra sine egne overordnede, ja fra paven selv, men hylles i dag fordi de var tro mot sin overbevisning. De brakte kirken framover.

Jeg lurer på om Gjøsund har forstått hva en martyr eller helgen er. Definisjonen på en martyr er at han/hun ble forfulgt og drept for sin tros skyld. Ikke fordi de var tro mot "sin" overbevisning, men mot kirkens. Og de ble nettopp forfulgt drept av ikke-kirkelige autoriteter. Hvilke martyrer ble forfulgt av paven, som Gjøsund skriver? Ingen.

Hvem er forøvrig "kirken" som han stadig skriver om i denne analogien? Det er i hvert fall ikke Den norske kirke som dyrker martyrer og forfulgte helgener, men Den katolske og ortodokse kirke.

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Odd Sverre Hove

78 innlegg  544 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Du vil antakelig aldri oppleve at presten legger en slik beskrivelse av søndagens dåpsgudstjeneste ut på Facebook, selv om hun kanskje noen ganger har lyst.

Gjøsund skriver neppe om den lutherske bekjennelseskirken som i Augustana 7 er definert som menigheter og forsamlinger av troende der evangeliet forkynnes rent og sakramentene forvaltes rett. For Gjøsund skriver i denne setningen om en prest som er nærmere definert med et hunkjønnspronomen. Trass i at Bibelen forbyr kvinnelige prester.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Alf Gjøsund

126 innlegg  120 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Takk for konstruktive kommentarer fra Steenhoff og Hove. 

Til begge: Jeg omtaler kirken med liten k. Det må derfor ikke forutsettes at jeg sikter til en bestemt kirke, eller at jeg tar utgangspunkt i noen kirkers normative helgenlister eller syn på kvinnelige prester.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Bjørn Blokhus

0 innlegg  850 kommentarer

Opplevd krenkelse er ødeleggende for barn

Publisert 4 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har dette å si. Når elevene skal oppdra lærerne, har noe skjedd. Det som har skjedd står her: "Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 

Definisjonen av lærer og elev, dommer og offer blir stadig mer utflytende. Det er Tidsånden som råder og forvirringen øker.

Snart kommer 'Frelseren' og rydder opp. Ikke noen religiøs frelser denne gangen, men en politiker som er opplært i religionenes språk og demagogi.

'Opplevd krenkelse' er det siste 'nyordet'  i skolen der alle små læres opp i kunsten å bli martyrer under beskyttelse av talløse godhetstyranner.

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Torgeir H. Persett

1 innlegg  70 kommentarer

Gangs menneske og kravstore barn....

Publisert 4 måneder siden

Saken etter Malkenes’ uttalelser på dax18 avslører også norske mediers valg av perspektiv: Kan vi lage en sak, så gjør vi det. For sakens, eller rettere spillets, skyld. Show selger! 

Jeg så Malkenes sin framføring den aktuelle dagen. Synes han beskriver godt, og saken er åpenbart et varsel til politikere og skolemyndigheter. Men mediene synes mer opptatt av spillet og problematisering rundt dette. For hva skjer? Grunnløse krenkelses-opplevelser gis rom i massevis uten umiddelbare motforestillinger.

Som sagt, jeg så sendingen og jeg kunne ikke identifisere en eneste av de omtalte elevene. Hvem utenforstående kunne det.... identifisere? For oss var dette en situasjonsbeskrivelse. Only. Hvis den forteller rett om den norske skolehverdagen, er det en alvorlig situasjon, sett med samfunnets og myndighetenes øyne.  

De som kjente seg igjen i historien, og i etterkant fremsto som krenket, var selv tilstede i den beskrevne timen, og hadde alle sett hva som skjedde der og da. Hvem som sa og gjorde hva. Om de fulgte med 'i timen', da. Det Malkenes fortalte var ikke nytt for disse. 

At de på dax18 fikk et ‘sladdet’ speilbilde av seg selv, kjente på ubehagelige følelser ved 'synet' av sin deltakelse, er forståelig, men aldeles ikke noen krenkelse av den grunn. Blir man tatt med buksene nede kan det selvfølgelig oppleves flaut, men krenking er ikke ordet her, i en situasjon en sjøl har ansvar for. Heller ikke angrep på læreren gjør seg. Den ydmyke innser det. De kravstore sliter nok noe mer.  

Verre - i hvert fall like ille - er kanskje skoleledelsens umiddelbare responser om personalsak. Det hele minner mest om utrygge ledere som snur kappen etter den vinden mediene greier å skape. Vi har i den senere tiden sett litt for mye av den slags. Det tjener ingen og ingen ting. Her: I hvert fall ikke om målet for skolen fortsatt er å gjøre elevene gangs mennesker. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
10 minutter siden / 2053 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
15 minutter siden / 10934 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
17 minutter siden / 2053 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Forhåndsmoderering
18 minutter siden / 1652 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
34 minutter siden / 10934 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 1652 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Torbjørn Ustad kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 10934 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 1652 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 14457 visninger
Les flere