Mye på spill

Mandag ble det kjent at opposisjonen på Stortinget har fått flertall for å stramme inn norsk spillpolitikk. Et av forslagene er å blokkere utenlandske spillselskaper.

Det nye forslaget vil beskytte monopolet til Norsk Tipping og regnes som et nederlag for regjeringspartiene, som har ønsket å prøve ut en lisensordning for utenlandske spill. Kritikerne mener dette kommer til å virke mot sin hensikt, siden et europeisk regelverk må på plass for at det skal ha virkning.

Den som ser en fotballkamp på for eksempel Viasat 4 og MAX, som kringkastes fra Storbritannia, blir oversvømt av reklamer for spillselskaper med base i andre land. Det fremstår underlig, i og med at disse spillene ikke er velkomne i Norge.

I prinsippet kunne man like gjerne ha reklamert for alkohol, men det har kringkasterne klokelig unngått å gjøre. De forstår trolig at temaet er ømtålig, og at det kanskje kan skade dem omdømmemessig. Men denne kledelige varsomheten ser man lite av i spillreklamene: Her står pensjonerte idrettshelter i kø for å overbevise nye spillere om gunstige bonuser.

I Norge har vi et spillmonopol: Norsk Tipping. Det er trauste greier. Oddsen er dårligere og fargene blassere enn hva spillselskaper med base på Malta kan tilby. Og akkurat disse trauste greiene har vært med på å gjøre Norge til det landet det er. Her har viljen til å regulere spilt sin rolle.

Mandag skrev vi om at regjeringen skal lage en handlingsplan mot spilleproblemer. For noen blir problemene med spillegjeld så store at de velger å ta sitt eget liv. Familier ødelegges. Kulturminister Trine Skei Grande var blant annet bekymret for tilgangen på kreditt. Det er fint at kulturministeren vil se på problemet, men så lenge utenlandske spillselskap reklamerer for 866 millioner kroner i året (2016), vil det trolig være mange som faller for fristelser de burde holdt seg unna.

Vi ønsker derfor tiltaket velkommen. Samtidig skal vi ikke forby alt som er skadelig. Med Venstre i regjering, har reguleringskameratene i Ap, SV, KrF og Sp funnet sammen. De utgjør et viktig korrektiv til den blå-blå-grønne liberalismen i denne saken.

Trykket i Vårt land 26. april 2018