Sindre Stranden Tollefsen

2    0

De største bommertene

Det var en gang at 100.000 nordmenn signerte kampanjen for å slette gjelden til fattige land. Alt dette virker nå som en fjern fortid. Hva gikk galt?

Publisert: 25. apr 2018 / 321 visninger.

I år er det 20 år siden jeg flyttet til Oslo. Det er en fin anledning til å ta en kikk på NGO-bransjen, hvor jeg har brukt mesteparten av tiden.

En annen tid. 

Det var en gang i en fjern fortid, da vi kunne mobilisere tusenvis av mennesker til en demonstrasjon mot Verdensbanken og IMF. Det var stor optimisme til ideen om overnasjonal styring, men også betydelig motstand mot måten den ble gjort på, med rene gatekamper mot WTO i Seattle i 1999.

I samme periode signerte 100.000 nordmenn kampanjen for å slette gjelden til fattige land. I 2002 gikk 10.000 i demonstrasjon mot Verdensbanken. Attac ble startet året i forveien, og flere tusen meldte seg inn i løpet av kort tid.

Alt dette er nå en virkelighet som virker som en fjern fortid. Vi kan åpenbart skylde på en del eksterne faktorer. Terrorangrepene mot USA ødela mye av den positive energien rundt globaliseringsspørsmålene. Dette forplantet seg med kriger og terror, og virker sammen med enda lengre utviklingstrekk, da spesielt den stadig mer groteske utviklingen i økonomisk ulikhet og voksende populisme.

Forenklet. 

I bistandsbransjen sammenfalt det globale og strukturelle arbeidet med en stadig mer kommersiell tenking i markedsavdelingene. Fadderkonseptene vokste enormt i omfang, og hele kommunikasjonen rundt enkeltmennesker i fattige land ble stadig mer forenklet, strømlinjeformet og tilført enorme ressurser.

Det er liten tvil om at denne kommunikasjonsformen, hvor den hvite giveren var subjekt og det svarte barnet objekt, stod i et direkte motsetningsforhold til kommunikasjonen av større strukturer. Dette falt sin tur sammen med et politisk regime som i økende grad har premiert de humanitære organisasjonene som klarer å måle det meste i kvantitative, men kortsiktige størrelser

De største bommertene. 

Samtidig har vi som har vært mest opptatt av strukturelle forhold og politiske sammenhenger, åpenbart gjort noen dårlige grep. Her er en liste over noen av de største bommertene:

1. De av oss som ønsket en politisering av arbeidet med solidaritetsspørsmål, ble flinke og effektive. Det er liten tvil om at det politisk vinklede arbeidet er langt mer målbart enn informasjonskampanjer og det holdningsskapende arbeidet som var hovedresepten i tiårene i forveien. Vi har hatt klare politiske resultater på utviklingsfeltet, men vi har ikke klart å vise nødvendig raushet. De som ønsket å drive med softere strategier, for eksempel holdningsskapende arbeid, fikk en kald skulder. Dermed fikk vi en litt ekskluderende og lite mangfoldig kultur.

2. Vi valgte tema med for lite folkelig appell. Vesentlighetskriteriet har alltid stått høyt, men det må være en viss overlapp mellom nordmenns hverdag og temaene du jobber med, hvis det skal fungere. Opportunisme har aldri vært globalungdommens sterkeste side.

3. En for svak interesse for økonomisk og medlemsmessig vekst. En ting er helt sikkert: Uten at du er opptatt av å vokse og nå flere mennesker, kommer du aldri til å vokse og nå flere mennesker. Det betyr rett og slett at noen i organisasjonen (du) må brenne genuint for å nå bredere ut. Det handler om dedikasjon og kompetanse.

Viktigere enn noen gang. 

Når grensene stenges, menneskerettighetene settes på gangen og populismen vokser i omfang, er lærdommene viktigere enn noen gang. For de av oss som mener at folk over hele kloden skal få oppfylt sine menneskerettigheter fordi de har rett til det, og ikke fordi hvite mennesker finner det for godt å dele ut milde gaver, er det ekstra viktig å starte denne samtalen.


Trykket i Vårt land 25. april 2018

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

146 innlegg  20121 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Sindre Stranden Tollefsen. Gå til den siterte teksten.
Når grensene stenges, menneskerettighetene settes på gangen og populismen vokser i omfang, er lærdommene viktigere enn noen gang. For de av oss som mener at folk over hele kloden skal få oppfylt sine menneskerettigheter fordi de har rett til det, og ikke fordi hvite mennesker finner det for godt å dele ut milde gaver, er det ekstra viktig å starte denne samtalen

Ja, det er viktig at u-land blir kvitt sin gjeld. Dette må primært skje gjennom at de arbeider seg ut av sin krise, ut av sin gjeld. Klarer man å organisere landet til innsats vil dette over noen tid gå av seg selv, og etterlate seg spor av stolthet og verdighet fordi de har klart å mestre en stor utfordring. 

Men så er det et par andre sider; hvordan har gjelden oppstått? Hvor tok pengene veien? Hvis de ble gitt som bistand og forsvant i korrupsjon skal de korrupte betale tilbake. De skal ikke sitte med palasser og eiendommer eller noen form for formue i utlandet. De korrupte skal tilbakeføre midlene som bidrag til vekst og utvikling i landet de er underslått ifra. Hvis lederskapet ønsker midler må de først bidra med sitt personlige offer og opprette et sundt forhold til verdiskapning og fordeling i eget land. Man må også ha som mål å utvikle en demokratisk struktur over noen tid. Dette må være en utvikling hvor man har en plan og progresjon som følges for reell endring fra toppen og nedover. 

Svar

Siste innlegg

Dei skjulte heltane
av
Alf Kjetil Walgermo
11 minutter siden / 22 visninger
0 kommentarer
Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 24 timer siden / 2324 visninger
4 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 24 timer siden / 399 visninger
2 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 24 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Forhåndsmoderering
av
Sondre Bjørdal
1 dag siden / 1220 visninger
36 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Dei skjulte heltane
av
Alf Kjetil Walgermo
11 minutter siden / 22 visninger
0 kommentarer
Tunge tings tale
av
Åste Dokka
rundt 24 timer siden / 2324 visninger
4 kommentarer
Stillheten bak stjernene
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 24 timer siden / 399 visninger
2 kommentarer
Arbeid med mening
av
Vårt Land
rundt 24 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Forhåndsmoderering
av
Sondre Bjørdal
1 dag siden / 1220 visninger
36 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Morten Andreassen kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 6 timer siden / 1973 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Godt og tjenlig vær
rundt 7 timer siden / 173 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 7 timer siden / 399 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 7 timer siden / 1220 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Katolsk feminisme på autopilot
rundt 9 timer siden / 273 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 10 timer siden / 399 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 10 timer siden / 1220 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Den kristna sionismen, ..... vägen som Jesus inte är med på.
rundt 10 timer siden / 3915 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Katolsk feminisme på autopilot
rundt 12 timer siden / 273 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 12 timer siden / 1973 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 12 timer siden / 1220 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 12 timer siden / 10435 visninger
Les flere