Sindre Stranden Tollefsen

2

De største bommertene

Det var en gang at 100.000 nordmenn signerte kampanjen for å slette gjelden til fattige land. Alt dette virker nå som en fjern fortid. Hva gikk galt?

Publisert: 25. apr 2018 / 325 visninger.

I år er det 20 år siden jeg flyttet til Oslo. Det er en fin anledning til å ta en kikk på NGO-bransjen, hvor jeg har brukt mesteparten av tiden.

En annen tid. 

Det var en gang i en fjern fortid, da vi kunne mobilisere tusenvis av mennesker til en demonstrasjon mot Verdensbanken og IMF. Det var stor optimisme til ideen om overnasjonal styring, men også betydelig motstand mot måten den ble gjort på, med rene gatekamper mot WTO i Seattle i 1999.

I samme periode signerte 100.000 nordmenn kampanjen for å slette gjelden til fattige land. I 2002 gikk 10.000 i demonstrasjon mot Verdensbanken. Attac ble startet året i forveien, og flere tusen meldte seg inn i løpet av kort tid.

Alt dette er nå en virkelighet som virker som en fjern fortid. Vi kan åpenbart skylde på en del eksterne faktorer. Terrorangrepene mot USA ødela mye av den positive energien rundt globaliseringsspørsmålene. Dette forplantet seg med kriger og terror, og virker sammen med enda lengre utviklingstrekk, da spesielt den stadig mer groteske utviklingen i økonomisk ulikhet og voksende populisme.

Forenklet. 

I bistandsbransjen sammenfalt det globale og strukturelle arbeidet med en stadig mer kommersiell tenking i markedsavdelingene. Fadderkonseptene vokste enormt i omfang, og hele kommunikasjonen rundt enkeltmennesker i fattige land ble stadig mer forenklet, strømlinjeformet og tilført enorme ressurser.

Det er liten tvil om at denne kommunikasjonsformen, hvor den hvite giveren var subjekt og det svarte barnet objekt, stod i et direkte motsetningsforhold til kommunikasjonen av større strukturer. Dette falt sin tur sammen med et politisk regime som i økende grad har premiert de humanitære organisasjonene som klarer å måle det meste i kvantitative, men kortsiktige størrelser

De største bommertene. 

Samtidig har vi som har vært mest opptatt av strukturelle forhold og politiske sammenhenger, åpenbart gjort noen dårlige grep. Her er en liste over noen av de største bommertene:

1. De av oss som ønsket en politisering av arbeidet med solidaritetsspørsmål, ble flinke og effektive. Det er liten tvil om at det politisk vinklede arbeidet er langt mer målbart enn informasjonskampanjer og det holdningsskapende arbeidet som var hovedresepten i tiårene i forveien. Vi har hatt klare politiske resultater på utviklingsfeltet, men vi har ikke klart å vise nødvendig raushet. De som ønsket å drive med softere strategier, for eksempel holdningsskapende arbeid, fikk en kald skulder. Dermed fikk vi en litt ekskluderende og lite mangfoldig kultur.

2. Vi valgte tema med for lite folkelig appell. Vesentlighetskriteriet har alltid stått høyt, men det må være en viss overlapp mellom nordmenns hverdag og temaene du jobber med, hvis det skal fungere. Opportunisme har aldri vært globalungdommens sterkeste side.

3. En for svak interesse for økonomisk og medlemsmessig vekst. En ting er helt sikkert: Uten at du er opptatt av å vokse og nå flere mennesker, kommer du aldri til å vokse og nå flere mennesker. Det betyr rett og slett at noen i organisasjonen (du) må brenne genuint for å nå bredere ut. Det handler om dedikasjon og kompetanse.

Viktigere enn noen gang. 

Når grensene stenges, menneskerettighetene settes på gangen og populismen vokser i omfang, er lærdommene viktigere enn noen gang. For de av oss som mener at folk over hele kloden skal få oppfylt sine menneskerettigheter fordi de har rett til det, og ikke fordi hvite mennesker finner det for godt å dele ut milde gaver, er det ekstra viktig å starte denne samtalen.


Trykket i Vårt land 25. april 2018

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Sindre Stranden Tollefsen. Gå til den siterte teksten.
Når grensene stenges, menneskerettighetene settes på gangen og populismen vokser i omfang, er lærdommene viktigere enn noen gang. For de av oss som mener at folk over hele kloden skal få oppfylt sine menneskerettigheter fordi de har rett til det, og ikke fordi hvite mennesker finner det for godt å dele ut milde gaver, er det ekstra viktig å starte denne samtalen

Ja, det er viktig at u-land blir kvitt sin gjeld. Dette må primært skje gjennom at de arbeider seg ut av sin krise, ut av sin gjeld. Klarer man å organisere landet til innsats vil dette over noen tid gå av seg selv, og etterlate seg spor av stolthet og verdighet fordi de har klart å mestre en stor utfordring. 

Men så er det et par andre sider; hvordan har gjelden oppstått? Hvor tok pengene veien? Hvis de ble gitt som bistand og forsvant i korrupsjon skal de korrupte betale tilbake. De skal ikke sitte med palasser og eiendommer eller noen form for formue i utlandet. De korrupte skal tilbakeføre midlene som bidrag til vekst og utvikling i landet de er underslått ifra. Hvis lederskapet ønsker midler må de først bidra med sitt personlige offer og opprette et sundt forhold til verdiskapning og fordeling i eget land. Man må også ha som mål å utvikle en demokratisk struktur over noen tid. Dette må være en utvikling hvor man har en plan og progresjon som følges for reell endring fra toppen og nedover. 

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 36 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 65 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 473 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22375 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 36 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 7 timer siden / 256 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 196 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 1 time siden / 26 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 1 time siden / 36 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 50 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 28 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 65 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 7 timer siden / 473 visninger
Les flere