Tre trosser som binder Kirkeskipet til kai

Disputter om tre store dogmer rir Kirken som en mare:

1) Evig liv for alle - og med konsekvens evig pine for noen.  Alternativt et evig varende kaos lys/mørke ved inklusjon/kapitulasjon overfor ondskap.
Versus å korsfeste seg selv jfr. 10-budslovens statutter og vinne det evige liv i Kristus ved aksept, tilslutning og identifikasjon.

2) Retten til definisjonsmakt og endringsmakt vedrørende skaperverket og livslovene.  Alt er lov - Kristus blir i verste fall lovløshetens tillatelse v/ubetinget nåde. Fritt fram til eksperimentering med eget og andres liv. Råd og innspill tildels fra Kunnskapens Tre versus og istedetfor fra Fader, Sønn v/HelligÅnden.

3) Barnefrelse/ foreldrepakt for alle som av foreldrene bæres til Gud.
I motsetning til frelse ved at "hjertet blir født påny" ved en innsikt/god samvittighets bekjennelse og pakt med Gud.  Pakt på Lovens grunn, med bekjennelsen/tilgivelsens/ nådens inngangsdør i Kristus til nye begynnelser.

Hvordan ville kirken se ut dersom man tenker Golgata som et fullbyrdet verk av både Far og Sønn; og der begge parter representerer to halvdeler av et hele? En verden kollektivt forløst og gjenløst, men individuelt åndelig erfart i tro og tilslutning. 
Barnepakt er da ikke riktig, og fungerer heller ikke i praksis. 
Frelse=Sozo er helhetlig, og betinger at ånd, sjel og kropp samspiller og henger sammen - slik det biologisk sant gjør.
Ethvert barn er etter Golgata født inn i en åndelig trygg sfære og trenger ikke "å bli født påny" før det bevisst bryter Guds Lov. - Som motstander til loven og eller til samvittigheten.
Barnet holdes ikke ansvarlig innfor Gud før ved 13-14 års alder, dernest ultimat ved myndighetsalder; - mer enn 20 år.
Da er man Hode for sitt eget liv og kan fritt velge sin vei.

Hvordan ville verden kunne forholde seg til "Evig liv" som fri mulighet, - ikke den verste tenkelige potensielle skjebne?
Gud viste mennesket ut av hagen, slik at det ikke skulle måtte leve evig i sin synd. 1.Mos 3.22-24. Istedetfor å bli fridd fra frykt for døden, er verden tildels blitt "fanger under frykt for evigvarende pine".  En verre Djevelsk posisjon. 
Satan er en Kjerub m/liv i seg selv - et livsvesen.  Hans skjebne er ikke vår.  Hans vilkår er ikke våre.

Den "stamme" av Kunnskap og "de grener" englene representerer kan både være til glede og til fall.  
Slangen m/grenene representerer den etterhvert falne Kjeruben, samt himmelske skapningers liv & kunnskap. (Esek.27-28).
Jfr. Trær:
Jesus er omtalt som vintreet og vi mennesker i Ham som grenene.

Den overtredelse Slangen gjorde seg skyld i ved å lokke Kvinnen til pakt, fikk fatale konsekvenser.
Dog ble Slangen spikret til Korset - Jesus "ble gjort til" Synd/Slange, og alle mennesker ble korsfestet med Ham ved identifikasjon. Det omfattet ikke Kjeruben som er omtalt som selve Døden.
Han kastes levende i Ildsjøen.
Dødsriket ble delvis utfridd mens Jesus oppholdt seg der i sine 3 dager og deretter stod opp; - og mange med Ham.  Himmelen ble åpnet for innflytting.

Er ikke lov/nåde- evangeliet egentlig ganske rett frem enkelt?

Aktuelt i anledning de 70 år:
Er det riktig at "Kvinnen"/Israel presses av Stat/Kirke til å inngå pakt med mennesker som ikke har bøyd sine hjerter innfor Faderens pakt? Personifisert i Kristus. Med Åndens varmende Livspust.
Jerusalem tilhørte og tilhører til evig tid Melchi Zedek - Rettferdighetens Konge som administrerte brød og vin, den gang da og til evig tid.  Lov og Hjerteblod til liv og næring. Byens navn Jeru betyr dual - Fader og Sønn. Norm og Nåde i perfekt samspill som en livspuls og et bankende hjerte, oksygenert ved Ånden ved lungene.  I en kontinuerlig, selvfølgelig prosess inn/utpust. O2/Co2.
Liv/ Renselse.
Salem= Fred.

Slik jeg ser det, er RamAllah den naturlige hovedstad for palestinaaraberne med opprinnelse i Egypt og Syria og StorArabia.
Er det ikke ganske enkelt, med historiens bakteppe?

Naturlige hovedsteder:
Jerusalem for Judeokristen lov og rett.
Mecca/ Irak-Babylon/ RamAllah for Islamsk Sharialov ved Muhammed.
Kreml-Moskva/ Brüssel-Babylon/ Paris for Marxismen. Beijing for Maoismen.
Washington for Judeokristen rett i USA.
Katolskkristen rettsstat: Vatikanet.

Pluss de øvrige nasjoners frie valg av ideologisk rettsstats sentrum/ hode.