Kari Veiteberg

Biskop i Oslo bispedømme
4    1

«Klassisk» er eit tvitydig ord

Utganspunktet mitt er at eg opplever at eg sjølv er bibeltru og godt kan underskrive på at eg også deler eit klassisk bibelsyn. Derfor synst eg det er spennande å finne ut av kva andre legg i slike omgrep.

Publisert: 24. apr 2018 / 1108 visninger.

Kjære Sofie Braut, takk for sist under Kyrkjemøtet! Takk også for ope brev til meg i etterkant (Vårt Land, 20. april) og til ein invitasjon til vidare samtale om bibelsyn. Eg ser fram til ein slik offentleg samtale med mindre strenge tidsrammer enn det vi har under Kyrkjemøtet.

Utganspunktet mitt er at eg opplever at eg sjølv er bibeltru og godt kan underskrive på at eg også deler eit klassisk bibelsyn. Derfor synst eg det er spennande å finne ut av kva andre legg i slike omgrep.

«Klassisk» er eit tvitydig ord i seg sjølv.
 Sonen min, som er klassisk songar, ville spurt om kva historisk epoke ein tenker på som klassisk. Han studerer sjølv såkalla gamal
musikk som er musikk frå renessansen til tidleg romantikk, men er open for at ein kan nytte omgrepet klassisk om både eldre eller nyare musikk. Eller er det det eit omgrep som dreier seg om kvalitet?

Ordet «bibelsyn» er heller ikkje eintydig og det er knapt forståeleg utanfor det skandinaviske språkområde. Ulike bibelsyn vil vel vise seg i praksis, når vi tolkar bibeltekstane, vil eg tru. Eg er glad for at du inviterer til vidare samtale. Målet må jo vere at vi kan kome vidare slik at ikkje ulike «bibelsyn» blir argument i seg sjølve, men at vi saman kan lese dei ulike bibeltekstane og prøve å finne ut kva dei kan bety i vår samanheng.

Alle som les Bibelen, tolkar. Skal vi samtale vidare, vonar eg at vi kan vere samde om det. Dei av oss som har studert kristendomskunnskap eller teologi veit at bibeltekstar må bli tolka: Vi har lese gresk og hebraisk og veit at Bibelen er eit stort bibliotek. Vi har å gjere med ei mengde manuskript, kopiar og fragment.

Bibelen må lesast grundig, kritisk og varsamt. Vi kan ikkje forstå tekstane utan å sjå dei i samanheng med den tida og kulturen dei blei skrivne i. For alle oss som har lese og les i Bibelen er det ikkje alltid så greitt å finne ut kva denne teksten og dette skriftordet skal bety, no, i mitt liv.

Så ja, eg vil gjerne samtale meir om dette, kanskje på eit seminar med dei som arbeidar med bibeltolking og truslære på dei ulike teologiske lærestadene?

Varme helsingar, 
Kari Veiteberg


Trykket i Vårt land 24. april 2018

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Steinar Runde

207 innlegg  2434 kommentarer

Ikkje av denne verda

Publisert 6 måneder siden

Same kva bibelsyn ein har, så kan ikkje tolkinga vere ein konkurranse om å kappspringe med tidens trendar. Eg synest kyrkjeleiinga er så oppteken av å gjere evangeliet "relevant" og forståeleg for folk av i dag, at dei gløymer sjølve grunnlaget, Kristi oppstode, og heller gjer kristendom til ein vanleg religion, der frelsa ligg i å gjere gode gjerningar, forstått som å stå for populære politiske standpunkt som "ja til likekjønna ekteskap", "nei til oljeboring" og "ja til liberale immigrasjonslover". I dei to siste sakene kan det gode argument både for og i mot, og verken Bibel, biskopar eller Kyrkjemøtet har større autoritet på området enn du og eg.

12 liker  
Svar
Kommentar #2

Greta Aune Jotun

147 innlegg  1108 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Kari Veiteberg. Gå til den siterte teksten.
Dei av oss som har studert kristendomskunnskap eller teologi veit at bibeltekstar må bli tolka: Vi har lese gresk og hebraisk

Om dette utsagnet var sannhet, ville få bli frelst. Var det derfor Kristus sa disse ordene: "For trang er den port og smal er den vei som fører til Livet, og få er de som finner den"; - fordi Han mente at menneskene må ha teologisk utdannelse for å bli frelst? Ja, for hvis Guds Ord må tolkes av teologer for å få den riktige forståelsen - hvem andre enn teologer kan da blir frelst? 

Jeg tror heller dette: Det er få som blir frelst, fordi altfor mange teologer med sine tolkninger hindrer mennesker i å ta imot Guds Ord og Guds rike som "et lite barn"  - i tillit og tro på at hva Gud har sagt, er Sannheten. 

Guds Ord skal tas imot i tro, ikke tolkes bort i vantro. Den Hellige Ånd er den kristne sin veileder.

Teologer uten respekt for Guds Ord har ført mange vill, ja, mange skriftlærde - før og nå - må bære skylden for at mennesker blir forført og mister det evige Livet. 

Et annet sitat fra innlegget: Vi kan ikkje forstå tekstane utan å sjå dei i samanheng med den tida og kulturen dei blei skrivne i. 

Nok en underlig påstand, og vi ser og hører den ofte;  - og kanskje skal den "rettferdiggjøre" den nye forståelsen av ekteskap som  Dnk har innført? 

6 liker  
Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1737 kommentarer

Fokus på Guds frelsesplan

Publisert 6 måneder siden

Etter mitt syn handler det verken om ulike bibelsyn eller tolkninger, men å forstå Guds frelsesplan med Guds utvalgte folk, Israels hus. I dette ligger det på ingen måte at vi hedninger er utelatt, tvert i mot.

I Jesaja 36 leser vi om et Fredsrike som skal komme, hvor all elendighet er borte. Etter mitt syn kan ikke dette ha skjedd enda.

I Esekiel 36, 21 ff leser vi at ISRAELS HUS skal få et nytt hjerte og en ny ånd: "Min Ånd vil jeg gi inni dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem." (v.27)

Sistnevnte har heller ikke skjedd, etter mitt syn.

MEN hvis noen skulle påstå at Israel har fått "Min Ånd" i vers 27, så kan man jo spørre seg hvorfor Jesus lovet å sende "mellommannen, Den Hellige Ånd" til dem på pinsedag? Hvis de allerede hadde fått "Min Ånd" og nye hjerter?

Dette er bare ett lite spørsmål fra meg som jeg mener definitivt har med Guds frelsesplan å gjøre. Utelater man den, så må  nødvendigvis alt debatt dreie seg om "ulike bibelsyn og tolkningsprinsipp", som jeg mener er feil fokus. Uten vi får sett Guds frelsesplan vil hele NT bli full av motsetninger. 

Så vidt jeg forstår er ikke DnK opptatt av dette i sin erstatningsteologi, og derfor har den heller ingen endetidslære, etter som jeg har forstått. Da blir det etter mitt syn umulig for DnK å få svar på alle "uløste spørsmål".

Da hjelper det heller ikke å være bibeltro i den forstand at man godtar det som står skrevet, når man ikke kan se det i forbindelse med Guds frelsesplan for Israels hus.

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

173 innlegg  13415 kommentarer

"Klassisk bibelsyn"

Publisert 6 måneder siden

Kari Veiteberg har selvsagt helt rett i at "klassisk" er et tvetydig begrep.  Å for eksempel hevde at man holder seg til et "klassisk bibelsyn", trenger derfor en presisering.  Det burde ikke være noe kontroversielt synspunkt.

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

147 innlegg  20439 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Greta Aune Jotun. Gå til den siterte teksten.
Om dette utsagnet var sannhet, ville få bli frelst. Var det derfor Kristus sa disse ordene: "For trang er den port og smal er den vei som fører til Livet, og få er de som finner den"; - fordi Han mente at menneskene må ha teologisk utdannelse for å bli frelst? Ja, for hvis Guds Ord må tolkes av teologer for å få den riktige forståelsen - hvem andre enn teologer kan da blir frelst? 

Alle kan da vel tolke, slik du også gjør og vektlegger det du finner viktig. Rart at du ikke ser denne videre fortolkningen av kommentaren fremfor kun den snevre. For å forstå må vi fortolke. For å ta teksten inn i oss og leve den må vi fortolke for å forstå den på vår måte og forvandle den til vår tanke og gjerning. Det er da opplagt. Fortolkningen skjer uten forutsetninger. Hver enkelt forstår på sin måte. Derfor er det ikke bare én måte å forstå på. 

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Kjell Haugen

6 innlegg  1523 kommentarer

Kildekritikk og sitatfusk...

Publisert 6 måneder siden
Kari Veiteberg. Gå til den siterte teksten.
Derfor synst eg det er spennande å finne ut av kva andre legg i slike omgrep.

Klassisk er vel kulturellt betinget. I Ortodoks og Romersk katolsk tradisjon er Bibelen en Hellig bok. I Luthers tradisjon er den tilgengelig for folket men må tolkes.. I frikirkene kan åpnes det for at lekfolket kan formidle Guds ord inspirert av Talsmannen.  Klassisk begrepet kommer fra ryggsekken din.

Tolking finner definert i bibelen. Der kan vi se hvordan NTs forfattere siterte fra GT. Jesajas ord "Høre og høre og ikke forstå" er gjengitt på 6 forskjellige måter av 6 forskjellige forfattere i NT. Dette lærer oss at det er et stort rom for slingring i tolkningsspørsmål. 

Bibelen var en politisk samling av bøker inn i sin samtid, og redaktøren ( keiseren ) var ikke bekjennende kristen.  Hvor mange "Paulus" forfattere vi har det vet vi ikke. Historiene som fortelles i evangeliene er er historisk ukorrekt 58 steder.  Tolkninger er egentlig bare klipp og lim historier satt i feil rekkefølge. ( Eksempel : Vi bruker fortsatt "Fadervår" selv om det er en Jødisk bønn fra tiden før Golgata, og Jesus bad sine disipler flere ganger at "Heretter skal dere be slik:..." ).  Så hvor mye skal vi egentlig bry oss om det som står skrevet i bibelen når vi skal lage in folkekirke som er åpen som en låvedør? 

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Ravn Karsrud

1 innlegg  6 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Jeg opplever svaret til biskopen som en klassisk unnvikelse. Det mest interessante i Sofie Brauts brev er at hun beskriver biskopens opptreden. Min assosiasjon er at vi her opplever en slags stortingspresident i lilla skjorte som slår ned på uhøveleg tale i Kirkemøtet utfra sine egen varhet. Da tenker jeg at det er retorikkpolitiet som slår til igjen. Teologisk konservative skal ikke få dø i synden når de selvidentifiserer  med teologiske hedersbetegnelser, men selv beslaglegger biskopen gjerne en rekke frihetlige honnørord; jfr hennes innsettelsespreken. Klassisk eksempel på dobbel standard og kanskje også herskerteknikk siden maktforholdet i situasjonen slik det blir beskrevet var langtfra symmetrisk.
Men dette går biskopen ikke inn på i sitt svar. Hun bare styrer samtalen vennlig inn i smulere akademisk farvann.

6 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 3326 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3326 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3326 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 6 timer siden / 3646 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3326 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 7 timer siden / 4002 visninger
Les flere