Ingrid Vik

7    0

Fra Jerusalem til Oslo

For oss er Jerusalem omgitt av myter, løfter og religiøse utopier. For venninnen min knytter drømmen seg til Oslo.

Publisert: 24. apr 2018 / 527 visninger.

Mitt første møte med Jerusalem skjedde i Oslo i 2005. Jeg ble kontaktet av en vakker, ung, israelsk kvinne, Sharon, som ville snakke om muligheten for et felles dialogprosjekt. Her startet vårt samarbeid og etter hvert nære vennskap. Siden den gang har jeg vært en av de mange som jevnlig besøker denne symboltunge, konfliktpreget byen. Vi dras dit av høyst forskjellige grunner og motivasjoner. Men at vi drar akkurat dit er ingen tilfeldighet.

Ingen steder veves religiøse fortellinger, historiske myter og praktisk politikk så tett sammen. For mange kristne var opprettelsen av staten Israel et religiøst mirakel. Det nye landet var oppfyllelsen av gammeltestamentlige profetier som knyttet bibelens fortelling og dagsaktuell politikk sammen.

Et politisk underverk. For Norge som stat var opprettelsen av Israel i 1948 et nødvendig svar på en av historiens verste massedrap på jøder, men også et politisk underverk. For datidens sosialdemokrater og sosialister ble Israel et forbilde med sin ruvende arbeiderbevegelse og innovative arbeidskollektiv. Norske pilegrimer reiste til Israel for å støtte den nye staten og for å høste erfaringer.

Israel har med andre ord alltid hatt en helt særegen plass i norsk samfunn og politikk. Stortingets vennegruppe for Israel speiler både kontinuitet og endring i dette forholdet. Fram til 1980-tallet
representerte de flertallet i Stortinget. I dag består vennegruppen først og fremst av representanter fra Frp og KrF.

Ny rammefortelling. Den mer lunkne oppslutningen i Stortinget skyldes at den norske offentligheten gradvis fikk mer innsikt i konsekvensene av den nye staten for den palestinske befolkningen. Utover 1980-tallet ble norsk ensidig støtte til Israel gradvis og stadig mer utfordret. I stedet tok konflikten over som rammefortellingen om Israel og Palestina. I 1993 fikk vi Oslo-avtalen som ga håp om løsning, men som dessverre aldri ble gjennomført etter planen.

Engasjementet for Israel og Palestina er imidlertid intakt. Prost og Jerusalem-farer Trond Bakkevig forklarte det slik: «Det finnes mange konflikter i verden som tar flere liv. Når akkurat denne får så mye oppmerksomhet har det å gjøre med Jerusalem som senter for noen av de viktigste helligdommer for de tre abrahamittiske religionene».

Blitt vår egen. Til tross for den geografiske avstanden er konflikten i Midtøsten, av religiøse og politiske årsaker, blitt vår egen. Mange opptrer som om de selv var parter i konflikten, med ensidige posisjoneringer der rommet for nyanser er forsvunnet. Enøyde palestinavenner som nekter å sette sine ben i Vest-Jerusalem. Israels venner som overser palestineres lidelser som følge av israelsk framferd. Midtøsten-konflikten slår inn i norske politiske miljøer, i kirkelige, sivilsamfunn og akademia.

I en samtale med religionshistorikeren Hanne Røyslien Eggen som har forsket på Israel i mange år sa hun dette: «Å ytre seg faglig og nyansert om denne konflikten er et karrieremessig tapsprosjekt.»

Det tapte paradis. Selv besøkte jeg Jerusalem og Sharon i forrige uke, bare noen dager før 70-årsmarkeringen. For Sharon, venninnen min, går linjen motsatt vei. For henne er det Oslo som har blitt «det tapte paradis», byen som i noen år ga henne en nyvunnen frihet fra den intense virkeligheten i Jerusalem. Det var her hun fødte sitt eneste barn.

Samtidig er Oslo byen som ga navnet til en fredsavtale og til et framtidshåp som gradvis ble erstattet av sorg og skuffelse. Slik lever Oslo i henne som en drøm og et sted på kartet hun gjerne ville ha kalt sitt hjem.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove H. Beck-Berntsen

2 innlegg  30 kommentarer

Fra Jerusalem til Oslo...

Publisert rundt 1 måned siden

Oslo-avtalen er død forlengst, og var i sin naivitet bygget på feil premisser. Den har ført til manges død, og gitt lite " brød" til arabere som plutselig ble omdøpt til et " palestinsk folk" . Et folk som ikke eksisterte før 1967. Men denne løgnen har blitt holdt oppe av venstresiden i Norge, samt de lutherske folkekirkene i Europa. KFUM og LO. Deres antisemmitisme har tømt deres egne kirker og LOs medlemmer krymper jevnt og trutt !!

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

33 innlegg  434 kommentarer

Jerusalem versus Mecca/ Babylon samt Kreml/Paris/Leningrad

Publisert rundt 1 måned siden
Ingrid Vik. Gå til den siterte teksten.
Ingen steder veves religiøse fortellinger, historiske myter og praktisk politikk så tett sammen. For mange kristne var opprettelsen av staten Israel et religiøst mirakel. Det nye landet var oppfyllelsen av gammeltestamentlige profetier som knyttet bibelens fortelling og dagsaktuell politikk sammen.

Du har rett i at det er stedet alt menneskelig veves sammen.

Kampen i "Jordens hjerte";  Møtested mellom lov og dom/ omvendelse og nåde. Et menneskes og et samfunns livspuls.  
Livgivende O2 lov og rett ut til legemet/ Utluftende og revitaliserende CO2 tilbake og ny oksygenering. Hjetets blodpumpe i faste rytmer, næring fraktes rundt, respons/ utrensing tibake.  Selve livssyklusen symbolisert som Fader og Sønns rolle i det åndelige aspekt. I tillegg til Åndens pust inn/ut. Liv& næring/ ovebevisning om synd, rettferdighet & dom.
Indre livspakt med YHVH. Dom v/ naglene, Nåde ved stedfortredende rettsak.
Et evig møtested mellom lov/rett og nåde/ nye muligheter.
Jeru=dualitet. Salem=fred.

Samtidig "den utenforstående part" - "storsamfunnet" representert ved Ishmael.  Mennesket som også ble sett og elsket av Gud, men som ikke var den som selve Abrahamspakten ble virkeliggjort og demonstrert gjennom.

Om verden vil anerkjenne de 10 Basislover; i praksis konkret de 5 siste, - ikke stjele, lyve, hore rudnt/voldta, myrde eller misunne andre deres livsverk og frukt av sitt strev, vil mangt bli så mye enklere.
Det kan synes som om at verdien av de judeokristne helligdommer, - for de som står utenfor pakten og ikke vil ha den - dessverre består i å holde andre borte fra sin Gud. Slik vi ser muslimene forvalter Tempelhøyden.  Verken kristen eller jøder får be der.

Om den tidligere kristne verden forkaster Guds menneskelige åk av tre (Jesus-det personifserte Ord/Loven), kan det hende vi i vår tid nå vil få erfare at åket av jern tar over.

Mitt forslag:  
Anerkjenn Jerusalem som judeokristen verdensarv. Det to-funksjonelle hjerte.
Anerkjenn Mecca som muslimsk verdensarv for Ishmaels sønner.
Anerkjenn Paris/Kreml/ Leningrad som sekularismens/marxistenes helligdommer.

Det ligger til hundene å tisse over hverandres luktspor.  Vi er mer enn som så.  La oss ha hvert vårt Hus/ hver våre Helligdommer og besøke hverandre i den grad vi vil.
Dessverre utestenger muslimene alle andre fra sitt Mecca.  Strengt forbud, m/døden til følge.  Skal de kunne dominere også den judeokristne paktsarv?
Med hjelp fra marxistene i MSM/ NRK? NRK er ikke nøytrale i sin narrativ. Selv Koranen sier at landet Israel tilhører jødene.  
Hvorfor på død og liv da kreve islamsk lov akkurat i jødenes Hus og Tempel? Og sekulærmarxistisk lov i kristne kirker eller skoler.


2 liker  
Svar
Kommentar #3

Anne Sender

18 innlegg  9 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Varmt og klogt om drøm og realiteter - og kanskje et håp og en oppfordring til oss som lever i Oslo om å verdsette det vi selv har , men Jeruslame ennå ikke har - fred.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

18 innlegg  4397 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor på død og liv da kreve islamsk lov akkurat i jødenes Hus og Tempel? Og sekulærmarxistisk lov i kristne kirker eller skoler.

Har menneskefienden noensinne spurt om lov?

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
2 minutter siden / 161 visninger
Kersti Zweidorff kommenterte på
Det romantiserte hodeplagget
12 minutter siden / 2358 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Refusert
14 minutter siden / 919 visninger
Torgeir H. Persett kommenterte på
Det romantiserte hodeplagget
22 minutter siden / 2358 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 9 timer siden / 161 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Barnets dåp - frelse eller inngang til Faderen/ Farshuset?
rundt 10 timer siden / 161 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Pinsebevegelsens tåkeprat om homofili
rundt 10 timer siden / 548 visninger
Les flere