Et sentralkirkelig fond for rekrutteringsstillinger? Svar til Margrethe Kvalbein

Margrete Kvalbein hadde et tankevekkende innlegg om utfordringer og hindringer på hennes vei mot presteyrket. Kirkelig utdanningssenter nord har mange annen-karriere-studenter som tar en utdanning  til en av de vigslede stillinger i Den norske kirke. Margrete Kvalbein uttaler seg positivt om Kirkelig utdanningssenter nord, selv om vi ikke kunne følge henne helt frem til målet i denne omgang. Ikke minst derfor vil jeg komme med et tilsvar.

At Kvalbein har godt å si om oss, er hun ikke alene om: Ifølge vår interne statistikk er  kirkelige ansatte, tidligere studenter og vårt generelle rykte våre tre viktigste rekrutteringsagenter. Kirkelig utdanningssenter nord bygger sin praktisk-kirkelige utdanning for angående diakoner, kateketer, kantorer og prester på stikkordene kontekstualitet, tverrfaglighet og praksisnærhet. KUN har som oppgave å forberede studenter på en nordnorsk kontekst, og på nordnorske, samiske og kvenske perspektiv. For praktisk teologi og fagene rundt er stikkord som differensperspektiv og interseksjonalitet viktige i dagens debatt ; I nordnorsk kontekst er dette spørsmål som blir følt på kroppen. Minoritetsperspektiv, samspillet mellom forskjellige kulturelle kontekster og hva det betyr å være kirke i dette, er et sentralt tema i undervisningen på KUN.  Vi opplever at også studenter fra andre deler av landet setter pris på og har nytte av å møte disse spørsmål i utdanningen på KUN.

Den andre bærebjelken er tverrfaglighet gjennom felles undervisning, undervisningssamtaler på tvers av studieretningene, respekt og forståelse for hverandres fagkunnskap, og tverrfaglig samarbeid i gudstjeneste- og prosjektgrupper. Tverrfaglighet korresponderer godt med voksne studenter på vei inn i kirkelig tjeneste, som bidrar med egen profesjonalitet og erfaringsbakgrunn i undervisningen.

På samme måte som på andre utdanningssteder kan det være vanskelig å finne gode løsninger for studenter som må tjene til livets opphold og ikke har studielån eller andre offentlige finansieringsordninger, og/eller som har forpliktelser på hjemstedet som gjør det vanskelig for dem å være borte lenge. Her jobber studentene og vi ofte hardt for å finne løsninger som er både faglig gode og praktisk gjennomførbare. Som oftest møter vi forståelse fra våre studenter for at løsninger ikke kan gå på bekostning av faglig standard.

Fra KUNs side har vi i hovedsak tre muligheter for å tilrettelegge for studentene i dette: For det første  gjennom valg av praksissted for praksisperiodene knyttet til utdanningen i nærhet av studentenes bosted. For mange studenter kan vi finne gode løsninger på dette punkt. Men ikke alltid er dette mulig. Vi kan bruke kateketutdanningen som eksempel: Et faglig krav til praksis er at veileder i praksismenigheten har full fagutdanning og er vigslet til kateket; men det er langt mellom kateketene som har full utdanning og er viglset, og enda lengere mellom de som har en mastergrad i kateketikk, i hvert fall i Nord-Norge. Da blir det krevende å finne et praksissted som både studiestedet og en stedsbundet student kan være fornøyd med.

For det andre har vi en dialog med bispedømmene og vi gir veiledning til fellesrådene om tilrettelegging  og støtteordninger for de KUN-studenter som har en kirkelig arbeidsgiver. Vi opplever som oftest at studenter får forståelse og gode ordninger fra sine kirkelige arbeidsgivere.  Spesielt gode erfaringer har vi med bispedømmene i nord, som har gjort avtaler om tilsetting i midlertidige stillinger, der en vis stillingsprosent går til KUN-studiet og/eller teologiutdanningen på Uit-Norges arktiske universitet. Dette er en mulighet som bør utvikles og brukes systematisk for å gjøre veien til kirkelig tjeneste enklere. Det er vanskelig å skjønne at ikke dette kan være mulig i alle bispedømmer i Den norske kirke.

Når det gjelder de andre vigslede tjenester, kateket, kantor og diakon, opplever vi at tilsetting i veldig mange tilfeller, skjer uten at den tilsatte har den utdanningen som stillingen krever. Dette er et problem som det ikke finnes en enkel løsning for. Men løsningen vil innebære at man legger til rette for kvalifiserende utdanning som en del av arbeidet i en kirkelig stilling. Utdanningsstedenes bidrag i dette må være å tilby praksisrelevante, matnyttige og overkommelige utdanningspakker som pakke for pakke kan tas som en del av jobben, og som oppleves relevant i arbeidshverdagen.

I samarbeid med Høgskolen VID og deres flex-teol-konsept er vi i gang med å integrere e-læring i større grad i utdanningen på KUN, for å kutte ned på antall dager med deltidssamlinger i Tromsø, og for bruke disse mer spisset til samarbeidsorienterte arbeidsformer.  En kan også se for seg en desentralisering av studiesamlinger på sikt, ikke bare for teologer. På den måten kan det bli mer overkommelig å utdanne seg til en kirkelig stilling, uansett hvor i landet en måtte være.

Praktisk-kirkelig utdanning uten samlinger og samarbeid er imidlertid ikke fornuftig. Også lengre praksisperioder i gode praksismenigheter vil fortsatt utgjøre en sentral del av utdanningen på KUN. Dette vil også i fremtiden være en utfordring for studentgruppen som Margrete Kvalbein har lånt sin stemme til.

Dess viktigere er det å komme i dialog med kirkelige arbeidsgivere om ordninger for denne studentgruppen. For å bli konkret:  Hva med å opprette en sentral stillingsfond  for rekrutteringsformål? Stillingene kunne så tildeles forskjellige regioner/prostier der det er et tilretteleggingsbehov for lokal rekruttering.  Per dags dato er denne studentgruppen ikke spesielt stor; med tre til fem stillinger per år, for alle vigslede tjenester i Den norske kirke, ville man vært et godt stykke på vei.

Dette forslaget, eller andre forslag, snakker vi gjerne mer om med KA, Kirkerådet, bispedømmene og kirkevergelagene.

Ved Bernd Krupka, konst.rektor, Kirkelig utanningssenter nord, 9037 Tromsø (publisert i VL den 16.04.1018)