Rune Eidsaa

Filosof
12    77

Et tidsbilde over Norges og kristendommens fremtid

I ukens Dag og Tid og Morgenbladet (begge 20. april) er det skrevet tre lesverdige tekster som omhandler Norges åndshistorie og ytringsklima. Blikket trekkes mot Hans Fredrik Dahls infamøse anmeldelse av Kaj Skagens bok "Bazarovs barn", men også fremover.

Publisert: 23. apr 2018 / 481 visninger.

Jeg kan herved anbefale inneværende ukenummer av Dag og Tid (20. april) for alle som er opptatte av kulturutvikling.

Det gjelder stykket av Terje Tvedt om kristendommen som kulturbærende fram til, men ikke etter, Bondeviks Verdikommisjon. Men like mye kampen mot kristendommen som høykulturens bæremoment, slik Hans Fredrik Dahl påstår det i sin anmeldelse av Kaj Skagens nylig utgitte bok, "Norge, vårt Norge".

Skagen skrev nylig på Facebook at Dahl i denne anmeldelsen gjør soning for den slakt han hadde av Skagens bok "Bazarovs barn" tilbake i 1983. På sin hjemmeside har Skagen lagt ut et utklippsbilde av denne tidligere anmeldelsen, med understreking i rødt hvor det går temmelig hardt for seg.

En lignende reaksjon i det å se rødt over en anmeldelse, har Terje Tvedt fått på trykk i denne ukens Morgenbladet, hvor han kritiserer Espen Søbye meget skarpt for anmeldelsen han der i avisen maktet å prestere av Tvedts bok "Det internasjonale gjennombruddet".

Det skal bli interessant å se hvordan kulturradikalerne svarer på slik en skarp kritikk av den praksisen de selv har tillatt seg å bedrive mot kristne i alle år, med sjikanering, latterliggjøring, utfrysinger og mobbing. Hans Fredrik Dahl var tidligere sentral innen kulturradikalismen, men som filosofiprofessor emeritus Arild Pedersen påpeker på Skagens vegg, har han de senere årene blitt mer "katolsk i hodet".

"Hans Fredrik, alt er tilgitt", skriver Skagen til sist i sin Facebook-post. Dette er svært forbilledlig av ham, at han lar Dahls nye og ferske anmeldelse få stå til soning for den tidligere hatske. Det skal være mulig for kulturradikalerne å se sine tidligere synder og angre.

Men om kulturradikalerne angrer eller ikke, så har allerede Norge blitt avkristnet av presten og statsministeren Bondevik, gjennom dennes nedsatte Verdikommisjon. Dette kunne skje ved at Bondevik-regjeringen ukritisk overtok (via Tor Aukrusts "Mennesket i samfunnet"?) den selvutslettende kombinasjonen multikulturalisme og internasjonal humanisme som statsbyggingsideologi. Dette var i sin tur kulturstrømninger som vant fram på 60- og 70-tallet, parallelt med at kulturradikalismen etablerte sitt samfunnsmessige hegemoni.

Derfor har kulturradikalismen seiret ved å få ledende kristne samfunnsaktører til å avkristne Norge. Dette er det store bildet, som i særdeleshet Den Norske Kirke, avisen Vårt Land, KrF og tankesmien Skaperkraft bør ta til etterretning.

Det blir fremover svært naivt å skulle hevde at universelle, humanistiske eller kristne verdier utgjør en felles basis for innbyggerne i Norge. Her finnes også transhumanister, og en god del flere muslimer.

Ved å ta utgangspunkt i både Norge og verden som helhet, føler jeg meg trygg på å kunne hevde at kristendommen kommer til å overleve i vitalitet minst i flere tiår fremover, og sannsynligvis mye lengre enn det. Til og med innenfor en liberal statsbyggingsideologi som den europeiske og den norske. Men kristendommen kommer muligens til å endre form og uttrykk radikalt, uten derved å miste sin nerve, sin bibeltrosskap, eller sin evne til å stå for og hevde seg og sitt i aller videste forstand, uavhengig av hva slags rolle sekularitetsteoretikerne tar sikte på å gi den.

Hva angår vår egen nasjons og kulturs fremtid, ser det ut fra relevant forskning og prognoser langt mørkere ut. Vi kommer til å få den situasjonen at de dominerende kulturelle strømningene i Norge ikke bare klarte å AVKRISTNE nasjonen: De klarte også å AVVIKLE selve nasjonens grunnlag, som er den dypere metafysiske, kulturbærende meningshorisonten som et folk har felles.

Noe slikt kulturbærende fundament kan ikke eksistere innenfor et radikalt positivistisk-hedonistisk, individuelt betinget "fellesskap". For det finnes ikke da lenger noe minste felles multiplum innenfor det markedsstyrte teknokratiet og byråkratiet. Transhumanistene og lignende grupperinger vil nemlig ikke klare å tvinge konkurrerende filosofiske og religiøse retninger til å følge deres anvisninger, og heller vil ingen annen ideologisk eller kvasi-religiøs gruppe i nær fremtid klare å tvinge i gjennom en konsensus. Verken sosialismen, kristendommen, islam eller positivismen er sterke nok til det.

En relativisme formulert i absoluttistiske gevanter kommer til å regjere. De som reelt har makt kommer til å legge føringer for hva som KOMMER TIL å bli oppfattet som sant, under tvang ved bruk av alle tilgjengelige sivile midler. Hvem som kommer seirende ut av den lengre perioden av usikkerhet vi nå går inn i, kommer altså ikke til å være likegyldig. Tvedt frykter i sin tekst i ukas Dag og Tid at selve Grunnloven kommer til å bli utradert og underminert.

Kristendommen som sivilisasjonsbærer i Vest kan stå i fare for å gå under. Men kristendommen innen en menighetsforstand, og i teologisk forstand, kommer ikke til å gå under. Dette siste er kirkehistorisk og verdenshistorisk hevet over tvil.

Personlig er jeg langt mer bekymret for de mange familier og enkeltmennesker i både Norge og i Vesten som helhet, som har sterke internaliserte verdier som snylter på et kristent verdisett. (Og de er ofte ikke klar over dette!) Ved radikal nihilisme eller positivisme kan selve tiltroen til rasjonalitetens verktøy og samvittighetens moralske nøden gå tapt. Validiteten av moral blir dermed avskrevet som absurd: Fra da av gjelder makt, og det alene, for å tvinge i gjennom en konsensus i hver en avkrok av borgernes liv.

Hva slags samfunn vi får ut av dette, står å lese i Terje Tvedts tilsvar i ukens Morgenbladet. Basert på Hans Fredrik Dahl sin kritikk av "Bazarovs barn" i 1983, er slik en utfrysende maktmisbruk blitt praktisert i vårt eget land innenfor det meningsbærende kulturlivet i flere titalls år allerede, sannsynligvis i mellom 40 og 50 år.

Siden slikt et tankesett utgjør den største fare for et sunt sivilsamfunn i tiden fremover, setter jeg stor pris på både Dahls sunne anger i denne ukes Dag og Tid, samt Skagens før nevnte vilje og evne til å tilgi. Dette er verdier som i sin tur henter næring direkte i fra det kristne jordsmonn, i fra helt sentrale punkter av livspraksis og lære.

I det hele tatt finnes det veldig mye slik "frukt" i fra kristendommen, som sekulære mennesker i dagens Norge nyter godt av. Om de selv er klar over dette, er en annen sak.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Blinde nyttige idioter blir seende?

Publisert 5 måneder siden
1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

20 innlegg  4900 kommentarer

Polarisering

Publisert 5 måneder siden

Kristendommen er splittet - ikke ensartet og store deler er erobret av relativisme og humanisme. I denne situasjonen vil det skje en polarisering. 

1. Sann kristendom vil tilta kvalitativt, fordi man må ta valget - enten cruise inne i relativismen, eller bli ektefødt disippel av Kristus. Dette skjer under den trussel kristne utsettes for, at de ikke orker forfølgelsen uten å ta det absolutte valget, gi seg hen til Gud!

2. Ondskapens krefter blir dristigere og vanligere. Når "denne verdens herrer og onskapens ånde-hær i himmelrommet" opplever at deres makt tiltar og blir total, vil de ikke holde noe tilbake i sitt avguderi - og Åpenbaringsbokens profetier vil være vår daglige virkelighet.

I det gamle Jerusalem ble varslene ropt fra alle gatehjørner og mange profeter, mange flere enn vi kjenner navnet på, advarte folket igjen og igjen, men vi vet hva som skjedde og - det var ikke pent!

Nå er det vår tur - vår komfortable og moderne søvnighet er bokstavelig talt en sovepute, den vil rykkes vekk brutalt - når det er for sent.

Sanne kristne vil ha et håp, ikledd Guds fulle rustning.

Så hvem vinner? Gud eller djevel?

"37 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. 38 Se, eders hus skal lates eder øde."

Gud er Gud for hele jorden, også Norge.

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Roger Christensen

4 innlegg  635 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.

"Hans Fredrik, alt er tilgitt", skriver Skagen til sist i sin Facebook-post. Dette er svært forbilledlig av ham, at han lar Dahls nye og ferske anmeldelse få stå til soning for den tidligere hatske. Det skal være mulig for kulturradikalerne å se sine tidligere synder og angre.

Hva slags logikk er dette?  Er en dårlig bokanmeldelse noe man må sone for og det skjer ved å gi den samme forfatteren en god anmeldelse senere? Og kulturradikalere er syndere som kan tilgis hvis de angrer? Det ser ut som det er Skagen og co. som lager fiendebildene her, ikke motstanderne deres.

Svar
Kommentar #4

Rune Eidsaa

12 innlegg  77 kommentarer

Personlig forsoning og historisk bakgrunn

Publisert 5 måneder siden

Forsoningens logikk

Soningens logikk må være absolutt og objektivt gyldig, i de tilfeller det dreier seg om forsoning i forhold til objektive rettferdighetskriterier, som eksempelvis i forhold til landets lover og innen teologien, hvor Gud i Kristus forsoner mennesket med seg selv.

Når det gjelder personlige forhold, er det å gjøre opp for seg ikke alltid like enkelt å plassere, og henger sammen med gjensidig opplevelse av rimelighet og rettferdighetsfølelse. For slike formål er det ikke utviklet objektive logiske kriterier, all den tid personlige forhold følger "organiske algoritmer", omtrent som trær: De spirer og gror, eller visner og dør hen, trives eller vantrives gitt flere ulike betingelser for vekst- og næringsvilkår. Det er vanskelig å sette disse betingelsene på formel, for ikke å snakke om å gjøre dem allment-deskriptivt gyldige.


Historisk urett

Den urett det her er snakk om, ser du tydeligere dersom du faktisk leser Terje Tvedts nylige lengre imøtegåelse av Espen Søbyes anmeldelse av boken hans. Tvedts tekst finner du i denne ukens utgave av Morgenbladet, eller på nett. Deretter sammenligner du det Tvedt reagerer på med Hans Fredrik Dahl sin anmeldelse av Kaj Skagens bok "Bazarovs barn", fra 1983. Skagen har på sin hjemmeside lagt ut et avisutklipp i PDF av Dahl sin tekst: Der har han streket under en rekke utsagn i fra Dahl som er temmelig sterke. Med tanke på hvor opprørt Tvedt ser ut til å ha blitt av anmeldelsen av boken "Det internasjonale gjennombruddet" i Morgenbladet av Søbye, var det naturlig for meg å trekke en sammenligning med hvordan Skagen må ha følt dette i 1983 og videre.

Men dette igjen koblet sammen med personligheten og relevante forholds variabler: Skagen kan ha opplevd dette helt annerledes enn Tvedt nylig har opplevd det. Det er et personlig anliggende mellom ham og Dahl, som offentligheten ikke kan ha annet enn en overfladisk interesse av. Kriteriene for en eventuelt personlig forsoning mellom de to, har offentligheten intet med.

Grunnen til at dette har stor samfunnsrelevans, er den større problematikken Tvedt trekker fram i sitt tilsvar til anmeldelsen i Morgenbladet. Anmeldelsen hadde nemlig til hensikt å utestenge ham fra et hvert anstendig selskap, hevder han. Her må vi regne med at den offentlige debatt også kan risikere å få følger for det sosiale liv. Når du også ser hvordan Dahl ordla seg i 1983, står det meget tydelig å lese mellom linjene, dersom vi skal resonnere slik Tvedt gjør, at Dahl hadde til hensikt å bedrive et karaktermord på Skagen, og "utestenge ham fra ethvert anstendig selskap", likesom Søbye ut fra ordbruken må ha ønsket det i forhold til Tvedt.

At enkelte tanke- og kulturstrømninger delegerer seg moralsk rett etter eget forgodtbefinnende å utestenge legitim uenighet - om enn dyptpløyende og/eller krass - er demokratisk svært betenkelig innen et ytringsperspektiv. Kulturradikalismen har dessverre de siste 40-50 årene hatt helt overlegen hegemonisk makt innenfor det meningsbærende høykulturelle klimaet i Norge. Det er på høy tid at dette endres.

Derfor må du og andre gjerne tolke det som skrives her som et angrep. Det at kulturradikalismen tilsynelatende virker "snill", er fordi den ikke har behøvd å forsvare seg. Det har simpelthen vært nok å utestenge brysomme stemmer fra de dominerende meningsbærende arenaer. (Som medier og arrangementer, etc.)

Kaj Skagen og Terje Tvedt samlet gir interessante perspektiver i det nyeste de har skrevet, om hvordan et kulturradikalt tankesett gjennom "tredjeverdenismen" (som Skagen kaller det) har infiltrert de mest dominerende og tungtveiende kristne samfunnsaktørene. (Jeg selv nevner Den Norske Kirke, Vårt Land, KrF og Skaperkraft her.) Dette er heller ironisk og urovekkende, all den tid kristendommen (slik den har blitt oppfattet) i alle kulturradikalismens tre historiske faser, har vært selve hovedfienden.

Nå i kulturradikalismens fjerde fase, har denne infiltrert kristendommen, og spiser i samarbeid med liberalteologien kristendommen opp innenfra.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Gjermund Frøland

10 innlegg  6530 kommentarer

Når det gjelder "personlige forhold"

Publisert 5 måneder siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
Når det gjelder personlige forhold, er det å gjøre opp for seg ikke alltid like enkelt å plassere, og henger sammen med gjensidig opplevelse av rimelighet og rettferdighetsfølelse.

Når det gjelder personlige forhold, personlige konflikter og å føle seg personlig forurettet, peker startinnlegget på ett av utallige eksempler på at den "forurettede" løfter konflikten opp på et sivilisatorisk, ja, nærmest metafysisk, nivå for deretter å plassere seg selv i den kombinerte offer- og helterollen.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Rune Eidsaa

12 innlegg  77 kommentarer

En ikke-diskusjon

Publisert 5 måneder siden

Jeg hadde allerede studert og tenkt grundig før jeg eventuelt ble personlig forurettet i mindre grad på grunn av maktforholdene her. Jeg har lenge vært klar over disse maktforholdene, og de eksisterer uavhengig av mine personlige opplevelser av dem. Dette er altså en ikke-diskusjon.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6530 kommentarer

Holding a grudge

Publisert 5 måneder siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
Jeg hadde allerede studert og tenkt grundig før jeg eventuelt ble personlig forurettet i mindre grad på grunn av maktforholdene her

Du viser til en kar som har tatt vare på en dårlig  anmeldelse fra 1983 [sic] og som publiserer denne etter behov.

Og denne personlige tingen sauses sammen med vestlige verdiers forfall.

Navlebeskuelsen tas til nye høyder.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Roger Christensen

4 innlegg  635 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Rune Eidsaa. Gå til den siterte teksten.
Soningens logikk må være absolutt og objektivt gyldig, i de tilfeller det dreier seg om forsoning i forhold til objektive rettferdighetskriterier, som eksempelvis i forhold til landets lover og innen teologien, hvor Gud i Kristus forsoner mennesket med seg selv.

Hva har Kristus med denne bokdiskusjonen å gjøre?

Svar

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 4 timer siden / 166 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 4 timer siden / 189 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 4 timer siden / 533 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 506 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 533 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 13 timer siden / 126 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 230 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 4 timer siden / 166 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 4 timer siden / 189 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 4 timer siden / 533 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 506 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 533 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 13 timer siden / 126 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 230 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
26 minutter siden / 166 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Opprop til dugnad
28 minutter siden / 2133 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
32 minutter siden / 166 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 166 visninger
Audun Aase kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 2 timer siden / 200 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vis kirkelig solidaritet!
rundt 2 timer siden / 189 visninger
Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 533 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 2133 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 11 timer siden / 126 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 12 timer siden / 2133 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 12 timer siden / 304 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 304 visninger
Les flere