Arne Danielsen

329

Elendig håndverk

Useriøs forskning, privatpraktiserende forskere og utilslørt kampanjejournalistikk om innvandring.

Publisert: 23. apr 2018

NOVA-forskere har gjort en omfattende studie. Vårt Lands journalist intervjuer forsker Kristian Heggebø om resultatene. Men begge virker motvillige. Hvorfor er det så vanskelig å forholde seg til funnene? Kan det være fordi temaet er innvandringen til Europa?

Forskere avdekker til stadighet mye rart og også mye grums og elendighet. Typisk referer de funnene nøkternt og uten andre mål enn å presentere dem saklig og troverdig. Dette er de flinke til.

Men når temaet er innvandring og den europeiske befolkingens holdninger, ja, så er det tydelig at hverken journalist og forsker evner å skjule sine antipatier – mot europeernes holdninger. Hvorfor blir en nøktern forsker så emosjonell av sine egne funn at han setter egen seriøsitet og troverdighet på spill?

Etter å ha lest intervjuet, er det antakelig flere enn meg som er usikre på om undersøkelsen skjuler enda mer markante holdninger i den europeiske befolkningen i fht spesielt den muslimske innvandringen.

I artikkelen med tittelen «Vil ikkje ha innvandring frå muslimske land», står det blant annet: «Europa er under press, det breie lag i mange land er redde for innvandring, særleg bør folk frå muslimske land stengjast ute».

Ja, dette er nok riktig. Men det er noe med måten det skrives på. Å være redd for noe kan like gjerne være noe irrasjonelt og fobisk – som i «fremmedfrykt» og andre begreper som de innvandringsliberale konsekvent bruker om de innvandringskritiske – gjerne også nedlatende og med dårlig skjult fordømmelse.

For egen del er jeg kritisk til den høye innvandringen. Samtidig er jeg for å ta inn kvoteflyktninger, og ellers at vi skal yte vårt beste for å hjelpe verdens lidende så langt vi formår. Norge er et av få land som bruker 1% av BNI på bistand. Altså er vi blant de som gir mest i verden – dersom det skulle være et poeng. Videre er Norge spesielt opptatt av flyktningenes situasjon. I 2016 besluttet regjeringen å gi 10 mrd. kroner over en fireårsperiode f.o.m. 2016 til flyktninger i Syria og i nærområdene. Slik er Norge ikke bare en av de største bidragsyterne i fht BNI, men også faktisk.

Dette er vi glade for. Det er bra, synes de fleste av oss som er bekjennende innvandringskritiske.  Ikke som et skuebrød, men fordi vi har en sterk vilje til å hjelpe folk i nød. Men vi ønsker å gjøre det på en annen og etter vårt syn riktigere måte. Med et forholdstall på 1:10, d.v.s. at vi kan hjelpe ti ganger flere «der» enn «her» for den samme innsatsen, ville det være galskap å ikke yte mest mulig «der» og minst mulig «her». Når folk kommer hit til et av verdens dyreste land, sier det selv at vi kan hjelpe langt færre "her". For de 60 millioner på flukt blir det vi gjør her et musepiss i havet. Det gjør så godt som ingenting for verdens flyktninger, men det gjør åpenbart godt for de innvandringsliberal, de med et selverklært anstendig menneskesyn.

De har overbevist seg selv om at dette handler om menneskesyn, og at de selv ikke bare har det beste menneskesynet, men også det eneste gangbare. Alt annet er egoisme, rasisme og brungrums. I dagligtalen samles alt dette i det fobiske begrepet «fremmedfrykt». Den, som lider av fremmedfrykt, har ikke legitimitet i debattene og trenger opplysning og eventuelt behandling.

Nei, vi er ikke redde for muslimer. Men vi ser at mange muslimer fungerer – ikke bare dårlig, men ofte også dårligste av alle innvandrergrupper, og at dette – for mange sin del – vedvarer over år, trolig livet ut. Vi ser at mange muslimer blir boende i gettoer, og at flere tydelige og sterke stemmer blant dem misliker våre verdier og vår kultur og motarbeider dette med stort engasjement blant sine egne. Vi ser også at de undertrykker sine egne, spesielt jenter og kvinner og at de er oppsiktsvekkende høyt representert på statistikken for skole-dropouts og kriminalitet.

Dette er ikke bra, og det er ikke bærekraftig. Som et eksempel på manglende bærekraft kan nevnes at barnevernskostnadene alene – for nesten 6.000 enslige mindreårige asylsøkere i 2017 – var i underkant av 7 milliarder kroner. Dette tilsvarer 1,13 millioner kroner per person.

Bærekrafthensynet slår ut på mer enn økonomi, og på mer enn det migranter i Norge koster i dag. Langt mer alvorlig er selve velferdssamfunnets bærekraft. På sikte vil det undergraves – det som møysommelig er bygget opp over år – for kommende generasjoner. Andre bærekraftfaktorer er kulturelle, sosiale og demografiske.

Nei, vi er ikke redde for muslimer, men er bekymret – for innvandringspolitikken og for våre etterkommeres velbefinnende. For svært mange av oss i Norge og i Europa, ja, for et flertall, er det på den annen side forunderlig at enda flere ikke er bekymret, og at disse samtidig rakker ned på de av oss som er det, og at de konsekvent også tillegger oss meninger og holdninger vi ikke har.

Noen avsløringer fra det tendensiøse intervjuet i Vårt Land:

«Borgarar i land som blei hardt herja av finanskrisa i åra etter 2008, strevar kanskje med å opptre solidarisk med dei mange flyktningane og immigrantane som kom i 2015, seier NOVA-forskar Kristian Heggebø.» Han forklarar kvifor over halvparten av dei spurte i ei stor europeisk undersøking vil stengje grensene for innvandring frå muslimske land.

Er det det? Er finanskrisen forklaringen på folks negative holdninger til den store innvandringen? Hva med den økonomiske, kulturelle, sosiale og demografiske bærekraften som følge av masseinnvandring av ofte lavt utdannede mennesker? Hva med presset på boliger og jobber – og på offentlige budsjetter? Og hva med økt kriminalitet og også terror?

«Europa er under press, det breie lag i mange land er redde for innvandring. Ei spørjeundersøking i ti europeiske land viser at halvparten meiner at all innvandring frå muslimske land bør stoppast, at innvandring fører til auka kriminalitet og at innvandring truar velferdsstaten»

Her skinner det igjennom – også i fht det som blir sagt ellers intervjuet – at forskerens holdning er at en slik frykt egentlig er irrasjonell. Altså fobisk. Men det er den jo ikke. I motsatt fall ligger bevisbyrden hos forskeren.

«Norge er blitt eit kaldare samfunn. Den kvalitative undersøkinga forskarane har gjennomført melder om «meir kulde ovanfrå» og «meir varme» nedanfrå. Oppsummert kan ein sei at Norge er blitt eit kaldare samfunn. Debattklimaet er tøffare. Grensene er flytta når det gjeld kva ord ein brukar …»

Hvordan er «mer kulde ovenfra» og «mer varme nedenfra» målt? Står vi her overfor et subjektivt «forskningsresultat», og slik at resultatet er forenlig med forskernes egne subjektiv oppfatning? Hvorfra kommer denne kulden og varmen? Det er ingenting ved myndighetenes kommunikasjon som er blitt kaldere. Men kanskje den er blitt mer realistisk og dermed også mer nøktern? Og, hva slags økt varme kommer nedenfra? «Varmen» var trolig på sitt mest intense under flyktningkrisen i 2015 med velkommenplakater, matutdelinger, privat gjestfrihet og mye annet. Siden da har den fortatt seg. Ikke fordi vi er blitt kaldere, men fordi resultatet av den store innvandringen er kommet mer til syne. Og, målt i fht debattklimaet, så er det heller ikke noe som tyder på økt begeistring – les varme – i den betydningen.

VL: I undersøkinga går det hardt utover innvandrarar frå muslimske land, kvifor?

«Som gruppe blir muslimar i Europa møtte med mykje mistru, for mange evnar ikkje å sjå henne som ei svært heterogen gruppe, der spennet er stort. I Europa har mange eit negativt bilete av muslimar fordi ein blir prega av dei som er mest ekstreme, muslimske terroristar – og desse nører opp under frykta.»

Hva maner forskeren med «svært heterogen gruppe»? Vil tro at ingen europeere ikke er innforstått med et også muslimer er forskjellige – altså slik sett heterogene. Men «svært» heterogen? I forhold til hva? Betyr det at muslimer f.eks. er mer heterogene enn europeere? Dette er naturligvis feil og eventuelt igjen et utrykk for at forskeren ikke liker sine egne funn. Han strever med å forklare det han har funnet. For er det ikke slik at bortsett fra østasiatiske kulturer så er den muslimske kulturen særlig ensrettet og slik også mer homogen enn de fleste andre kulturer?

VL: Kvar finn folk næring til bileta av muslimar?

«Først og fremst media. Lat meg ta eit konkret døme. I 2015 blei den einslege, unge, mannlege flyktningen sjølve bilete på dei som kom til Europa. Vi såg dei i alle kanalar. Dette førte til ei utbreidd oppfatning om at storparten av dei som kom var «lukkejegarar», noko som openbart ikkje stemmer.»

Først og fremst media? Jo da, informasjonen kommer via media. Men er det slik at media overdriver utfordringene med innvandring? Det er nettopp dette som med god grunn er et av ankepunktene mot media og andre sterke meningsdannere og -bærere. De har underkommunisert utordringene med innvandring – inntil Finansavisen i 2013, basert på tall fra SSB, satte opp et reelt innvandrerregnskap. Hva forskeren mener med «dette førte til ei utbreidd oppfatning om at storparten av dei som kom var «lukkejegarar», noko som openbart ikkje stemmer» er uvisst. Men uansett er det feil. Av totalt 43.242 ankomster i 2015 og 2016, fikk 20024 opphold som asylanter eller på humanitært grunnlag. Altså var over halvparten, eller «storparten» grunnløse asylsøkere eventuelt også kalt «lukkejegerar».

VL: NOVA-forskarane peikar på at innvandring er eit like heitt tema i Skandinavia som i landa på kontinentet. Men årsaka til uroa har andre forklaringar enn finanskrise og flyktningkrise.

«Vårt samfunn, Norge, har ikkje alvorlege suter. Vi er ikkje heimsøkt av korkje stigande arbeidsløyse eller sviktande velferdsordningar. Likevel er innvandring eit tema som får umåteleg mykje merksemd i det offentlege ordskiftet. Men kanskje er innvandring og integrering det einaste som er att å uroe seg over», seier Heggebø.

Ja, monn det? I Norge er vi urolige for innvandring fordi «det er det einaste som er att å uroe seg over»!? Hvor subjektiv og full av synsing kan en forsker tillate seg å være? Når kostandene for 100.000 asylanter i flg SBB beløper seg 430 milliarder, og vi tar med de kulturelle, sosiale og demografiske utfordringene i tillegg – herunder også store utfordringer med økt kriminalitet, så er det sannelig godt at i hvert fall noen og stadig flere vurderer dette som «alvorlege suter».

--------
Beklager langt skriveri. Dette var ikke ment som enda et innlegg i den evinnelige innvandringsdebatten, men som mediekritikk og kritikk mot et forskningsmiljø som åpenbart bruker offentlige midler til useriøs og subjektiv misjonering og synsing.

14 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Manglende innlending

Publisert rundt 2 år siden

En liten appendiks, eller rettere sagt en manglende innlending.

I VL-artikkelen går det fram, slik vi må forstå det, at NOVA-forskerne ville se på hvorfor motstanden mot innvandring, og da spesielt den muslimske innvandringen er sterkt økende i Europa. Deres premiss var at årsaken måtte være finanskrisen i 2008, at når folk spesielt i Sør-Europa fikk det svært vanskelig, så ga det seg utslag i og gikk utover immigranter.

Her har forskerne begynt med et løsningspremiss, noe som jo er en feil og ikke akseptable inngang for et forskningsprosjekt som er ment å finne en årsak, uansett hav den måtte være, og som ikke skal bekrefte at ens egen mening og forutinntatte årsak er den rette.

1 liker  
Kommentar #2

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Jeg tenker tilbake, til dengangen vi startet med å utvinne olje. Vi fikk stortingsmeldinger som fortalte oss at når vi tjente så mange penger, måtte vi bli flere mennesker. Hvor mange fler mennesker vi trengte, ble regnet ut etter hvor mye oljeinntektene var. Man regnet ut antallet  man trengte av importert arbeidskraft.

Fordi dette var en ny situasjon for oss, og LO dengangen  var en sterk fagforening, ville LO  overvåke situasjonen og i begynnelsen være den som rent praktisk håndterte  innvandringen.

 Journalist Ragnar Kvam Jr.  skildret  en import av 35 jugoslavere til Askim Gummivarefabrikk.  Det var den første store arbeidskraftimporten til Norge.   Han har også skrevet en grundig analyse av «Den billige arbeidskraften», Pax forlag 1971,  hvor han også viser EEC -landenes bruk av fremmedarbeidere.   

  Den gangen hadde vi 6000 fremmedarbeidere i Norge,  og Kvam gir oss en grundig innføring i de problemene  landet vårt burde gjennomtenke, drøfte og  forholde oss til.  Han avslutter boken med å be om at denne prosessen må skje raskt, så vi ikke skaper de rasistiske premissene i landet vårt. Han viser til at uredelig informasjon og udemokratiske prosesser gir grobunn for rasisme.

Boken er fremdeles er svært aktuell, desverre! jeg er redd vi ikke er mindre «rasistiske» i dag.

Boken var fra 1971. Og jeg husker hvordan alle diskusjoner den gangen ble brakt til taushet av : » Frykten for å være rasistisk.»

Man måtte ha arbeidsinnvandring pga oljeinntektene, man ville ikke diskutere dette i landets demokratiske organer. Man ville ikke snakke høyt om egne motiver for innvandringen og holdt debattene unna ved å bruke folks frykt for rasismestempelet. Slikt er ødeleggende for et demokratisk samfunn! Og de fleste forsto den gangen at det er slik man skaper rasisme.

Jeg tok et tilleggsfag på Sagene lærerskole  den gangen, og laget særoppgaven (som det het den gangen) om innvandrerbarna i norsk skole.  Det var ikke så mange den gangen,  det var mest et storbyfenomen, men vi hadde allerede hatt ett integreringsforsøk og ett segregeringsforsøk for disse barna og var i sterk villrede om hvor man ville med dette.

Vanskeligst var det at lærerlaget ikke ville ta opp saker som angikk fremmedarbeiderbarn.

Skolene fikk direktiver fra et eget kontor som tok seg av dette.  Direktivene inneholdt alt vi skulle vite for å organisere undervisningen for disse barna. De inneholdt også hva vi skulle si på foreldremøtene om fremmedarbeiderbarna, og hvordan vi skulle snakke om det i klassene: » De fremmede kom fordi de hadde det vondt der de kom fra. De var fattige og hadde ikke arbeid. Derfor kunne de få arbeid hos oss, som var et rikt land .Vi  hjalp dem.»  

 Selv barn blir rasistiske av denslags prat!

Jeg besøkte dette kontoret som ble kalt en grasrotbevegelse som spontant hadde tatt ansvar fordi det var behov for det!

 Denne grasrotbevegelsen hadde fått all myndighet i fremmedarbeidersakene.

Ved nærmere ettersyn fant jeg at grasrota som drev kontoret, var en mann som tidligere hadde vært  skoledirektør, Helge Sivertsens  sekretær.

Det var hele grasrota.

På grunn av dette kontoret ble fremmedarbeiderspørsmålet en «ikke sak» i alle demokratiske fora,( lærerlaget var bare en av alle fagforeningene). I alle LOs lag var det likedann. Jeg sjekket det året også statens blad over saker som var til behandling.   Hver gang det kom saker om fremmedarbeiderne sto det: «Ikke behandlet»

De første 10 årene med arbeidsinnvandrere i Norge unndro man dette fenomenet all offentlig debatt!  De spørsmålene befolkningen hadde i saken skulle normalt hatt sine demokratiske prosesser, men dette ble sabotert av egne fagforeninger. 

Det har nok ikke vært lett å styre et land som plutselig blir «mangemilliardær». Man måtte kanhende sluke noen kameler man ikke ville vedkjenne seg.

At arbeidsinnvandringen reddet landet fra økonomisk kaos(inflasjon), og derfor  var et «must», ble  vanskelig å diskutere.

LO viste sitt menneskesyn på sin første arbeidskraftimport fra Jugoslavia:  Helsesjekk og tannsjekk , amerikanske tester og krittkryss på ryggen til dem  som «holdt mål»!   Det var nok ansett som en katastrofe å la folk med slike holdninger lede diskusjonen i de mange lokallagene i landet vårt.   Innsyn i at det var våre offentlige ledere som opptrådte slik, måtte avverges.

Det er lett å forstå at politikerene valgte å kneble all debatt, men det var ikke riktig å gjøre det slik!

Slik skaper man rasisme i folket.

Slik svekker man demokratiet og tilliten til politikerene.

Dersom Hvermansen hadde fått luftet sine bekymringer, og sin private rasisme, i sitt eget fagforbund, og der fått riktig informasjon fra sine fagforeningsledere, så ville Hvermansen kjent sitt demokratiske ansvar og opptrådt ryddig og fornuftig, vel vitende om at hans stemme ville telle på valgdagen. Hvermansen er ikke rasistisk av natur! Tvert om er  han blitt rasistisk fordi han ikke har blitt tatt på alvor, og fordi han  ikke  ble vurdert som «skikket» til å få » riktig informasjon. Denne nedvurderingen av Hvermansen og hans demokratiske evner har vært en politisk feilvurdering!


2 liker  
Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Tidsvitnesbyrd

Publisert rundt 2 år siden

Interessant om en tid som de fleste i dag ikke har kunnskap om. 

1 liker  
Kommentar #4

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Ja....vi bør verne om de demokratriske verdier

Publisert rundt 2 år siden

Enten de hindres av "politisk faktafortielse" eller "politisk forskning" så springer de ut av samme tanke: at folk ikke vet hva som er best ..... egentlig sier man da at demokratiet ikke er godt nok, fordi folk er for dumme og trenger en opplyst elite til å lede seg. Dette synet har igjen noen røtter i "maktutredningen" som kom på 1970tallet, om "hvordan få folk til å velge det de ikke vil ".....(sterkt forkortet konklusjon av Hernes' utredning.) Vi bør nok se litt på den politiske makts ideologi...

1 liker  

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2492 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1874 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 924 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 674 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 13 timer siden / 612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere