Sarah Nazeem Eriksen

31    37

KLAGE PÅ barnevernet? - helsevesenet? - NAV? - kollektivtransporten?

Publisert: 22. apr 2018 / 324 visninger.

Jeg vet at jeg av og til fornærmer folk når jeg klager på hvordan offentlig psykiatri behandler mennesker - eller hvordan de ikke vil gi dem behandling i det hele tatt. De som i sin tur klager på meg, er oftest folk som jobber i psykiatrien selv (og mener de gjør en god jobb) eller folk som har fått god hjelp fra psykiatrien.

Er det urettferdig å klage på helsevesenet?

Jeg har forståelse for at noen ansatte ikke synes særlig om det. Men dersom disse gjør en god jobb, så er det jo heller ikke dem klagen er myntet på. Sammenlign bare med politiet i USA: Det har kommet mange klager de siste årene på hvordan amerikansk politi behandler svarte, og disse klagene er i høyeste grad berettiget. Det finnes nok også mange gode politifolk som daglig gjør en fantastisk jobb. Men dette forandrer ikke det faktum at det foregår noe som er kritikkverdig i politiet. Man kan ikke fortie kritikken og late som om alt er fint av hensyn til de som gjør en god jobb, når så mange mennesker blir skadelidende på grunn av politiets feilgrep.

Slik er det også med psykiatrien. Mange gjør en god jobb. Men det forandrer ikke det faktum at mye av det som skjer er uverdig, skadelig og sterkt krenkende for mange pasienter. Jeg roser gjerne dem som gjør en god jobb. Men jeg synes ikke det er greit at den psykiatriske delen av helsevesenet påfører andre mennesker så mye smerte og problemer.

Jeg har forståelse for at de som har fått god hjelp, både er takknemlige og fornøyde. Men jeg har liten forståelse for at de som har vært så heldige, velger å lukke øynene for, irritere seg over eller kritisere dem som ikke har vært like heldige (og som snakker om det).  Jeg liker godt å lese solskinnshistorier både fra psykiatrien og fra somatikken. Jeg har også mine solskinnshistorier jeg kunne fortelle, men jeg forsøker å ikke glemme hva det vil si å være i skyggen - eller dem som fortsatt er der.

Er det urettferdig å klage på helsevesenet?

Jeg har jobbet der selv, og jeg synes vi bør tåle kritikk. Mye blir ikke tatt seriøst, det vet jeg. Folk klager på alt mulig, og det meste er ting vi uansett ikke kan få gjort noe med. "Slik er det bare..." og da blir klagene tilsvarende meningsløse for oss. Men vi SKAL behandle alle som klager med respekt likevel. Og ikke gjøre som legevaktlegen som rev i stykker klagebrevet foran alle sykepleierne og sa "for noe tull!" Det kalles disrespect!

Noen klager på barnevernet fordi de har vonde opplevelser med dem. Det må de få lov til. Jeg har ikke noen egne vonde opplevelser med dem, og er glad for at de griper inn og redder barn fra vonde oppvekstvillkår. Men jeg vet at ikke alt er som det skal - og da er det nødvendig å lytte til de stemmene som formidler det som ikke er bra også.

Noen klager på NAV fordi de opplever systemet tungrodd og håpløst. Det må de få lov til. Jeg har aldri opplevd et eneste problem med NAV, og er glad for at de finnes og kan hjelpe oss når vi faller utenfor arbeidsliv og liknende. Men jeg vet at ting ikke alltid går på skinner - og også her er det nødvendig å lytte til de stemmene som forsøker å si ifra. Bare da kan man gjøre forholdene bedre.

Noen klager på kollektivtransporten, ikke minst på NSB. Det må da også være lov. Jeg kan ikke skryte på meg å aldri ha vært berørt her, men jeg gidder sjelden å klage - annet enn i øyeblikket der og da. Jeg er glad for at kollektivtransporten finnes og hjelper meg til å komme raskt fra en side av byen til en annen. Men til tider går det ikke bare bra her heller - og de stemmene som sier ifra kan være det som må til for å få bedret problemet.

Hvorfor skulle det da ikke ha samme effekt på psykiatrien?

Så lenge min buss er i rute, kan jeg lett gi blaffen i dem som ikke kommer av gårde til jobb. Så lenge jeg får god hjelp med mine problemer, kan jeg lett gi blaffen i dem som ikke får det. Men psykisk helsevern handler om mennesker - og det er kun tilfeldigheter som bestemmer at 'jeg' får hjelp og ikke 'hun'. Det er derfor viktig å stå sammen for å endre systemet til det bedre - og ikke minst, å stå opp for dem som selv ikke orker å kjempe for sin sak.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Søetorp

101 innlegg  2026 kommentarer

Nyanser

Publisert 6 måneder siden

Takk Sarah for et godt innlegg!  Spesielt med tanke på at du her skisserer mye mer nyanser enn jeg har opplevd fra deg tidligere.  Jeg synes du har veldig mange gode poenger, og bare det at du skiller mellom gode og dårlige representanter for psykisk helsevern og andre offentlige etater synes jeg er veldig viktig og bra.

Jeg har gått med mange av de samme tankene selv den siste tiden:  At det er til dels store individuelle, personlige forskjeller internt i etatene.  Man kan f eks være heldig å møte en god lege, eller man kan være tilsvarende uheldig og møte en behandler som tross sin formelle utdanning og posisjon ikke evner å se deg som pasient.  På samme måte er det med andre offentlige tjenesteinstanser, slik Sarah også sier:  De fleste politifolk er gode og profesjonelle, mens noen få kan behandle mennesker på en uverdig måte.  Barnevernet har også helt sikkert en overveiende del av gode og profesjonelle folk, som ser og hører både barnet og dets foresatte.  Men så er det noen som av ulike årsaker dessverre ikke evner å se en sak fra flere sider, og som i praksis er uegnet til å håndtere barns skjebner.  

Alt dette handler om å se nyanser, og at mennesker som individer faktisk er ufullkomne i vurderingen og behandlingen av ulike enkeltsaker.  I tillegg kommer et ikke så lite viktig punkt:  Nemlig at heller ikke pasienter, sosialklienter eller såkalte "brukere" av offentlige tjenester er fullkomne - og følgelig ikke alltid har den nødvendige grad av selvinnsikt eller erkjennelse nok til å forstå sin egen situasjon. 

Det å se seg selv utenfra i et objektivt perspektiv er en meget vanskelig kunst som dessverre er få mennesker forunt.  Derfor har vi fagfolk som også rådfører seg med hverandre på tverrfaglig basis, så vel som med klienten.  Noen ganger kan de rådene og konklusjonene som treffes her virke urettferdig på klienten, fordi denne av ulike årsaker ikke er mottakelig for råd eller veiledning midt i en krisesituasjon.  Ofte kan smertepåvirkningen være så stor - både psykisk og fysisk - at man rett og slett ikke evner å ta inn over seg at man f eks er i behov av psykiatrisk behandling.  Da kan den hjelpen som psykisk helsevern tilbyr og er pålagt å følge, fortone seg som det rene overgrep for den det gjelder.  

Jeg er veldig glad for at du ut ifra ditt innlegg ser ut til å ha moderert og nyansert dine holdninger.  Hele kurven er ikke råttent på grunn av et råttent eple, og alt i psykiatrien eller barnevernet er heller ikke bare dritt på grunn av noen dårlige tjenere.  Mange såkalte "avsløringer" i media skaper grobunn for konspirasjonsteorier som støtter opp under manges negative erfaringer.  Dette kan i verste fall føre til en uheldig forsterkning av behandlingsvegring og paranoide holdninger, der man til slutt mistenkeliggjør alle og ikke er villig til å ta imot hjelp fra noen som vil en vel.

 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10507 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes du har veldig mange gode poenger, og bare det at du skiller mellom gode og dårlige representanter for psykisk helsevern og andre offentlige etater synes jeg er veldig viktig og bra.

Jeg opplever at det, ihvertfall der jeg jobber, er en del strukturelle feil som gjør det vanskelig å gi god hjelp, uansett om en har potensiale til å være en god representant eller ikke.

Jeg opplever også at det mangler kompetanse, det mangler en plan for systematisk opplæring og implementering av fag.

Dette har praktiske konsekvenser for de som møter oss. For mange så er problemene av en slik art at de fint kan navigere i et system med store mangler, mange har behov som kan dekkes med struktur. For de som har mer sammensatte behov så er det mange møter som vil være krenkende, som blir fortsettelse av de overgrep de har opplevd som bakgrunn for sine vansker i dag.

Jeg har selv ønske om ganske store endringer i psykisk helseværnfeltet.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10507 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Sarah Nazeem Eriksen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har jobbet der selv, og jeg synes vi bør tåle kritikk. Mye blir ikke tatt seriøst, det vet jeg.

Jeg tenker at det er vanskelig for utenforstående og bedømme innholdet i kritikken. Mye av kritikken krever detaljkunnskap for å kunne si noe meningsfullt om, og kunnskap får en ikke. (Taushetsplikt etc).

I debatter om f.eks bv, ser det ut til at folk enten er kritiske til bv eller støtter dem. Bv gjør alltid feil, eller bv redder barn. I et enkelt tilfelle, er det foreldrene som ikke er skikket, eller bv? Hvordan skal vi vite det?

Konsekvensen er at dersom en opplever urett så vil en nok ikke finne et sted hvor man får støtte og kan få hørt sin sak. De som er enige blir diskreditert, de som sitter i maktstilling vil oftest holde med sine egne.

Jeg tenker at den beste måten og tilnærme seg dette spørsmålet er å bygge robuste stukturer over tid, med systematisk fokus på faglig kompetanse. Man kan oppnå store reslutater også med de samme ressurser som i dag, men for å ha robuste strukturer trenger en også at ressurser står i forhold til oppgaver.

En ting jeg ser i mitt daglige arbeid er at det er stadig press på plass. Pasienter må fort ut, for å gjøre plass til nye pasienter. Det blir galt for de som ikke får nok hjelp, eller galt for de som ikke får hjelp fordi det ikke er plass.

Døgnplasser legges ned fordi man skal få hjelp ute og hjemme. Det tenker jeg er en god ide, men det er ikke bygget opp nok ute og i nærhet av hjemme. Dersom en søker om kommunal hjelp kan det ta et halvt år eller mer før kommunen kan komme på banen, og når døgnopphold nå går ned i varighet, poliklinikk avviser mange trengede fordi de ikke har kapasitet og kommunen ikke har nok ansatte så blir konsekvensen at en går i skyttsel mellom akuttmotak, DPS, hjem. 

Slik kan mange gode individer jobbe i et system som oppleves hardt og brutalt, fordi man faktisk ikke gir god nok hjelp til mennesker i stort behov for hjelp.

Svar
Kommentar #4

Sarah Nazeem Eriksen

31 innlegg  37 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.
Jeg er veldig glad for at du ut ifra ditt innlegg ser ut til å ha moderert og nyansert dine holdninger.  Hele kurven er ikke råttent på grunn av et råttent eple, og alt i psykiatrien eller barnevernet er heller ikke bare dritt på grunn av noen dårlige tjenere.  Mange såkalte "avsløringer" i media skaper grobunn for konspirasjonsteorier som støtter opp under manges negative erfaringer.  Dette kan i verste fall føre til en uheldig forsterkning av behandlingsvegring og paranoide holdninger, der man til slutt mistenkeliggjør alle og ikke er villig til å ta imot hjelp fra noen som vil en vel.

Jeg kan starte med å si takk for hyggelig kommentar :)

Jeg tror noe av problemet - i forhold til det  du her beskriver - ligger i "sjangeren". I et debattinnlegg vil man ofte spisse og korte ned setninger og argumenter til det som er hovedpoenget i akkurat det innlegget (i hvert fall hvis man skal på trykk i etablerte medier). Da kan det nok vi skriver om, virke snevert og unyansert. Men poenget er da å peke på et konkret problemstilling, et bestemt spørsmål eller et avgrenset felt. I en avhandling eller rapport, derimot, vil man ha plass til å ta inn flere nyanser og ev. drøfte disse opp mot hverandre, og det er nærmest forventet at man også gjør dette.

Media har en viktig rolle i å "avsløre" forhold som ikke fungerer bra eller som er skadelig for mennesker. Det enkelte menneske som har opplevd urett, bli liten i møte med et sterkt system, og ofte er medieoppmerksomhet den eneste muligheten for å bli hørt (og klagesystemene i helsevesenet fungerer heller ikke optimalt, så da må samfunnets "vaktbikkje" trå til - og det er bra). Det er alltid lett å opprettholde status quo, og ofte må det fokus og debatt til før det skjer noen endringer til det bedre (med mindre det skjer ekstremt tragiske hendelser, slik som på sørlandssenteret). 

Jeg ser poenget med 'behandlingsverging og paranoide holdninger', men jeg tror det er et større problem med 'behandlingsmangel og reelle krenkelse' i psykiatrien slik den fungerer nå.

Svar
Kommentar #5

Sarah Nazeem Eriksen

31 innlegg  37 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

En ting jeg ser i mitt daglige arbeid er at det er stadig press på plass. Pasienter må fort ut, for å gjøre plass til nye pasienter. Det blir galt for de som ikke får nok hjelp, eller galt for de som ikke får hjelp fordi det ikke er plass.

Døgnplasser legges ned fordi man skal få hjelp ute og hjemme. Det tenker jeg er en god ide, men det er ikke bygget opp nok ute og i nærhet av hjemme. Dersom en søker om kommunal hjelp kan det ta et halvt år eller mer før kommunen kan komme på banen, og når døgnopphold nå går ned i varighet, poliklinikk avviser mange trengede fordi de ikke har kapasitet og kommunen ikke har nok ansatte så blir konsekvensen at en går i skyttsel mellom akuttmotak, DPS, hjem. 

Ventetid er alltid en utfordring. Det virker som et godt poeng med de lavterskeltilbudene som er etablert noen steder - at det tas tidlig tak i ting før det blir rotfestet og etablert, og følgelig mer vanskelig å få gjort noe med. Jeg tror mange lange turer innom psykiatrien kunne blitt redusert til små "svippturer" dersom man satset litt mer på akuttsituasjoner - f.eks. hvis en person har forsøkt å ta livet sitt pga en krise, kan vedkommende henvist til utredning om 6-8 uker uten planlagt oppfølging i mellomtiden. Hvis krisen ikke går over av seg selv, risikerer man at den blir mer forsterket (inkludert endringer i hjernestrukturer), og vil så kreve et langvarig behandlingsopplegg. Hvis det i stedet ble investert en time eller to til å snakke med vedkommende slik at krisen ble roet ned, kunne det sikkert vært spart mye ressurser på sikt (både for systemet og for individet).

Ellers mange gode poenger du skriver! :)

Svar

Siste innlegg

Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 4 timer siden / 55 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 4 timer siden / 105 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 6 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 8 timer siden / 330 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 9 timer siden / 559 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 9 timer siden / 755 visninger
3 kommentarer
Vårt Land på ville veger
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 9 timer siden / 193 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 4 timer siden / 55 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 4 timer siden / 105 visninger
0 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 6 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 8 timer siden / 330 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Utidig innblanding
av
Ingrid Vik
rundt 9 timer siden / 559 visninger
2 kommentarer
KrF-måten
av
Knut Arild Hareide
rundt 9 timer siden / 755 visninger
3 kommentarer
Vårt Land på ville veger
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 9 timer siden / 193 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
1 minutt siden / 1377 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
5 minutter siden / 1377 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
6 minutter siden / 1377 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF-måten
7 minutter siden / 755 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
8 minutter siden / 169 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Personlig åpenbaring
22 minutter siden / 1377 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
24 minutter siden / 1377 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
29 minutter siden / 1377 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
30 minutter siden / 1377 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Personlig åpenbaring
33 minutter siden / 1377 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Personlig åpenbaring
35 minutter siden / 1377 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
37 minutter siden / 1377 visninger
Les flere