Roald Øye

Pensjonist
235

Anne Frank og maktfordelingsprinsippet.

«The Education Corps» håndbok for kommandører i Det israelske forsvaret (IDF) instruerer offiserene til å fortelle soldatene at Holoucaust kom som en følge av forvitringen av «the rule of law» og demokratiets oppløsning i Tyskland i 1930-årene.

Publisert: 21. apr 2018 / 170 visninger.

 

Dette er å ignorere en historisk kjensgjerning. Hitler vant et valg og ble rikskansler på lovlig vis. Håndboken utelater å ta med at Tyskland hadde en mange hundre år gammel tradisjon med jødehat og jødeforfølgelse. Håndboken oppfordrer offiserene til å understreke den negative betydning som bortfallet av «checks and balances» hadde for demokratiets sammenbrudd i Tyskland. Dette spørsmålet tar redaktør Carolin Glick opp i et essay i Jerusalem Post. 

For IDF’s Education Corps har det vært om å gjøre å få frem et poeng: Holocaust var ikke en følge av det tyske folks hundre år gamle jødehat og demonisering av det jødiske folk,  heller ikke fordi nazistene ble valgt fordi deres antisemittisme sammenfalt med det store flertalls fordommer. Håndboken fremstiller årsaken til at nazistene kom til makten som en følge av at Tyskland manglet effektive bremsemekanismer på den utøvende makt, på rikskansleren. Tyskland manglet med andre ord en fungerende høyesterett og en myndig høyesterettsjustitiarius. Med disse institusjonene på plass kunne Hitler vært stoppet, sies det.

Redaktør Caoline Glick har kommentert denne bisarre historiske forståelsen og funnet opphavsmannen. Hun skriver: Den åpenbare kilde til the Education Corp's forvrengte fremstilling av det historiske forløpet, og håndbokens forfatteres beslutning om å utelukke antisemittismen som en sterk drivkraft i forsøket på å utrydde europeisk jødedom, «is the worldview of retired Supreme Court president Aharon Barak.»

Hans syn på verden er hovedsaklig et resultat av hans politiske overbevisninger. Han var drivkraften bak Israels såkalte konstitusjonelle revolusjon i 1990-årene. Den transformerte Israel fra å være et parlamentarisk demokrati til å bli et «“jurisdocracy”, der høyesterettsdommere utøver ubegrenset politisk makt til å legge ned veto mot nye lover eller oppheve og forandre de «gamle», slik at høyesterettsdommerne faktisk kan endevende regjeringenes politikk.

Siden 1990-årene ( NB: Oslo -avtalene i 1993 og 95) har Baraks politiske preferanser/ overbevisninger blitt det politiske fundament til venstresidens ideologiske og programmatiske identitet. NSPD (nazsistpartiet) i 1933 spiller en viktig rolle i Baraks rettferdiggjørelse av dette synet på verden. Barak forklarte sitt syn i et intervju med Yediot Aharonot i 2015. Som han har for vane, begynte han sin selv-rettferdiggjørelse med å peke på hva «unchecked judicial power» hadde å bety for Hitlers maktovertakelse den 31. januar 1933. «Nazistpartiet ble valgt med et demokratisk flertall», sa Barak.

Intervjueren svarte: “The rule of law isn’t just enforcing the law. The rule of law involves enforcing law on the basis of an internal morality.”

Og hvilken kilde er Baraks “internal morality”? Det er ikke Bibelen, som instruerer det jødiske folk til å tro at mennesket er skapt i Guds bilde, som er garantist for Israels “internal morality”. Kilden hans er Barak himself, og hans meddommere i Høyesterett. De er de eneste som kan forhindre at israelske jøder blir stormtropper i Wehrmacht, som går i hanemarsj ned Dizengoff Boulevard!

Det er ikke noe spesielt jødisk eller israelsk, som Baraks dommere er befengt med, skriver Caroline Glick. De kunne like gjerne ha vært tyskere.

Barak sa: Tyskland i 1930-årene hadde ikke en høyesterett med makt til å forandre lover. Jeg er «hellig» overbevist om at hvis Tyskland hadde hatt en maktfull høyesterett med full oversikt over hva som skjedde i det politiske miljøet, ville det ha vært mulig å stoppe Hitler.

Baraks status som tidligere høyesterettsdommer, the Education Corps’ sterke posijon i IDF, ventresidens jødisk amerikanske intellektuelle fraksjon innen jødedommen, (som raserte Anne Franks jødiske identitet) og «the New Israel Fund’s» mål, som er å skape et nytt Israel (a «New Israel») er alle fristilte fra Anne Franks «testamentariske» gave, hennes jødiskhet, Ulik henne har alle de førnevnte basert sitt syn på en felles lov: Av politiske og ideologiske grunner er de enige om at jøder må bli assimilerte inn i en universell verden der antisemittismen ikke spiller noen rolle og jødisk historie, tradisjon og tro, ikke har noen plass. Et syn som  Anne Franks far kjempet for å få inn i datterens dagbok.

Tenåringsjenta, Anne Frank skrev i sin dagbok da hun satt der oppe på loftet i Amsterdam i 1943: “Who has made us Jews different from all other people? Who has allowed us to suffer up till now? It is God that has made us as we are, but it is God, too, who will raise us up again.. We can never become just Netherlanders or just English or any nation for that matter, We will always remain Jews, we must remain Jews, but we want to, too.”

Hadde Anne Frank rett? spør Caroline Glick.

«Do we want to remain Jews? Should we want to remain Jews?» Og hun spør videre: «Er vi på enestående måte utsatt for hat og forfølgelse fordi vi er jøder? Eller er judaismen en meningsløs betegnelse som utløser et usedvanlig sinne og voldelige handlinger? Bør vi holde sammen for å forsvare oss, og våre rettigheter som jøder?

Vi bør huske at Holocaust var forårsaket av et ønske om å utslette oss, både assimilerte og praktiserende troende jøder, bare fordi de var jødiske. Eller skal vi betrakte Holocaust som en hvilken som helst annen ondskap, som noen folk utøvde mot andre mennesker?»

«Burde vi ha som mål å skrive de neste kapitlene av vår historie på samme måte som våre forfedre har fremstilt vår fortid, (i Bibelen) eller vil det være bedre å kaste over bord både varsomhet og historien og i stedet omfavne en universell identitet og bli avhengig av den iboende visdom, som høyesterettsdommere. kommunister eller progressive amerikanske jøder besitter. Disse ønsker å forhindre oss i å bli nazister, eller det motsatte, å bli «offerlam» enda en gang.»

Det kan tilføyes at Likud-partiet og justisministeren i den israelske regjering har på sitt program å redusere Israels høyesteretts mulighet til å intervenere på lovgivningens område. De ser ut til å lykkes med å reversere lovgivningen på dette området til slik praksis var før Supreme Court president Aharon Barak fikk gjennomslag for sine forandringer i 1990-årene.

Dette spørsmålet har vært sentralt i israelsk innenrikspolitikk siden Netanyhu overtok som statsminister etter valget i 2008. I utlandet har venstresidens politikere fordømt Netanyahu for dette forsøket hans på «å kneble» Israels høyesterett. Meningsmålingene  gir ham likevel  gode utsikter til å vinne et overveldende flertall i Knesset etter valget i 2019.

Etter Caroline Glicks essay om Anne Franks dagbok forstår vi bedre alt oppstyret om dagboken hennes. Se en annen tråd på VD om Anne Franks dagbok som nå er i fokus.

 

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Roald Øye

235 innlegg  2311 kommentarer

Tenk om!

Publisert 9 måneder siden

Jeg ha på nytt lest Anne Franks dagbok og omstendighetene omkring dens tilblivelse 12. juni 1942,  på hennes 13- årsdag. Det slår meg at det må ha vært en svært oppvakt tenåring som har hatt så modne tanker om livets mange spørsmål. Hun skrev i boken nesten hver dag frem til begynnelsen av august 1944, da familien ble oppdaget, og alle i  familien og noen andre ble  arrestert, bare  fordi de var jøder.  

Anne og en søster overlevde i dødsleiren til slutten av februar 1945, mens faren overlevde og returnerte til leiligheten i Amsterdam etter krigens slutt. Der må han ha funnet dagboken. Den ble oversatt til engelsk i 1947,  og jeg tror  det var denne førsteutgaven jeg leste som tenåring. 

Siden jeg hadde en far som ble arrestert av tyskere og norsk politi omtrent  på samme tidspunkt og  sendt til Grini høsten 1944,  men som overlevde og kom hjem i maidagene 1945, var jeg betatt av Annes dagbok. For en moden jente, bare tre år eldre enn meg! Jeg ante ikke hvilken strid det skulle bli om innholdet, som alle i realskoleklassen min på det tidspunkt  syntes var fantastisk.

Jeg har stilt meg spørsmålet: Hvis Anne og søsteren hadde overlevd krigens redsler, slik faren Otto gjorde. ville  de ha bevart sin modne, jødiske barnetro i en mer og mer sekularisert jødisk verden i USA eller Nederland?  Det vet ingen.

1 liker  
Kommentar #2

Roald Øye

235 innlegg  2311 kommentarer

Israel and Anne Frank's Jewishness

Publisert 9 måneder siden

«Anne Frank’s fond» ble oppretttet i 1963 av Annes far, Otto Frank, for å administrere overskuddet som salget av dagboken hennes hadde innbrakt. Dagboken ble solgt i et antall av mer enn 30 millioner eksemplarer på 60 språk etter at den først ble publisert i 1947. Ingen bok, utenom Bibelen, har av en jødisk forfatter oppnådd et større opplag i samme tidsrom, eller blitt mer berømt enn Anne Franks dagbok.

«The New Israel Fund», er en politisk venstreorientert organisasjon som nå har oppnådd enighet med «Anne Franks fond» om en samordning av ressursene. Det er et symbolsk uttrykk for den eksistensielle kamp som i dag pågår i den jødiske verden.  I denne kampen fronter den israelske regjering en majoritet i lederskapet i det amerikansk jødiske miljøet i USA og Canada. Likedan fronter et flertall i den jødiske befolkning i Israel landets høyesterett, og menige soldater i IDF fronter Generalstaben. Det er en 3-fronters  åndskamp der Anne Franks dagbok er et symptom på,  og en symbolbærer av, forfallet i den judeokristne verden.

Sammensmeltningen av de to fond er siste kapittel i historien om tyveriet av Anne Franks ettermæle, eller rettere sagt tyveriet av hennes testamentariske arv, som begynte allerede i 1950-årene. En jødisk amerikansk journalist, Meir Levin, oppdaget Anne Franks dagbok og forstod at boken var et ideelt middel til å fortelle den amerikanske offentlighet historien om folkemordet på de europeiske jøder. Otto Frank, Annes far, var en velintegrert vestligorientert tysk jøde som var forutseende nok til å flykte i 1933 med sin familie, kone og to barn, til Amsterdam i Nederland. Han passet raskt inn, og slo seg på kot tid opp økonomisk.

10. mai 1940 begynte den tyske okkupasjonen av Nederland, og familien ble på nytt innhentet av nazismen. Jødiske barn ble utvist fra offentlige skoler og de to barna hans måtte fortsette i en privat katolsk grunnskole, noe han beklaget sterkt. I de to årene tenåringsjentene gikk på denne skolen må de ha fått en skikkelig jødisk oppdragelse, i hvert fall Anne, for hun ble overbevist om verdien av sin jødiske arv. Det kommer tydelig fem i hennes dagbok. Og med det begynte problemet for Otto Frank, for «Anne Frank’s fond» og for «The New Israel Fond».

Otto Frank var den eneste i familien som overlevde krigen,  og hans medsammensvorne i de to fondene har i alle år forsøkt å slette ut sporene etter Annes religiøse og jødiske overbevisning i teateroppsetninger og i oversettelser av dagboken. Kampen pågår fremdeles på mange plan, og med ufine midler fra de som ønsker å forandre på Annes formuleringer i dagboken. Tenk om Anne hadde overlevd krigen!

Se mer: http://www.jewishworldreview.com/0418

2 liker  

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 2 timer siden / 33 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 2 timer siden / 54 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 3 timer siden / 58 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 3 timer siden / 33 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 6 timer siden / 67 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 8 timer siden / 492 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82737 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44697 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22379 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 2 timer siden / 33 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 2 timer siden / 54 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 3 timer siden / 58 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 3 timer siden / 33 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 8 timer siden / 261 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 8 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 8 timer siden / 197 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 8 timer siden / 48 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 8 timer siden / 84 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 2 timer siden / 33 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 2 timer siden / 54 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 2 timer siden / 42 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 3 timer siden / 58 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 3 timer siden / 33 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 6 timer siden / 67 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 8 timer siden / 492 visninger
Les flere