Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Dikta med eit nærvær av lys

Arnold Eidslott er død, 91 år gammal. Han vil bli ståande som ein av våre aller fremste diktarar.

Publisert: 20. apr 2018 / 1609 visninger.

Arnold Eidslotts dikt er fulle av ånd og lys. Sjømannen og telemontøren frå Sunnmøre skulle bli ein av Noregs fremste lyriske stemmer. Han hadde alltid penn og papir med seg i lomma når han klauv opp i mastene som telemontør. Det hendte at han måtte klyve ned for å skrive ei verselinje eller notere ein idé. Inspirasjonen kom frå Gud. Sjølv var poeten berre ein som formidla dikta vidare til lesarane sine.
Arnold Eidslott sovna stille inn på Sanitetshjemmet i Ålesund torsdag morgon. Det gir meining at han døydde om morgonen. Dikta hans graviterte alltid frå mørke til lys.

Utsyn. Eg møtte han heime i Vegsundstranda for nokre år sidan, der han budde heilt fram til månadsskiftet januar/februar i år. Det var ei stor oppleving å få komme heim til diktaren eg sette så høgt. Han budde med vidt utsyn mot fjord og fjell, noko eg trur var viktig for han.
Det indre utsynet spente like fullt endå vidare og høgare. Arnold Eidslott kunne reknast som ein lærd poet, med oversikt over litteratur-, kunst- og musikkhistoria, over ulike historiske epokar. Han rørte seg diktarisk sett like naturleg i Jerusalems og Romas gater som på heimlege trakter på Sunnmøre. Det gjorde sterkt inntrykk då Eidslott fann fram den gamle Bibelen sin og las høgt for meg. Røysta var fast, men mild. Guds ord kunne knapt ha fått ein betre formidlar.

Kristen tru. Arnold Eidslott la aldri skjul på si kristne tru. Frå debuten i 1953, Vinden taler til den døve, og framover kunne dette innebere ei utfordring for ein ambisiøs forfattar. Samtidig kunne det moderne formspråket hans innebere ei utfordring for meir tradisjonelt orientert kristne lesarar. Eidslott var likevel trufast mot sitt kunstnariske kall, og vann stor respekt i alle leirar for diktinga si.

Eigen kategori. Eidslott kom på sett og vis til å etablere sin eigen kategori innan den norske lyrikken. Jan Inge Sørbø skriv til dømes i Norsk biografisk leksikon at Eidslott representerte ein «original kombinasjon av modernisme, tradisjonalisme, visjonsdiktning og kristen forkynnelse».
Litteraturprofessoren Asbjørn Aarnes og forfattaren Aasmund Brynildsen var blant dei første som oppdaga han og heia han fram. Diktaren Olav H. Hauge omtalte Eidslott med anerkjennande ord. Først rundt 1980 fekk Eidslott det store gjennombrotet, då den danske litteraturkritikaren Poul Borum trekte han fram blant dei aller fremste lyrikarane både i Noreg og internasjonalt.

Åndshøvding. Arnold Eidslott vil bli ståande som ein av våre aller fremste lyrikarar. For meg var han ein åndshøvding, ein framståande diktar med eit nærverande kristent tankegods i botnen. Det var ikkje alle som likte dette, og mitt inntrykk er at ein del personar i det litterære og akademiske miljøet lenge var litt skeptiske til det religiøse i Eidslotts dikting. Dette er det så visst ingen grunn til. Arnold Eidslotts dikt står som noko av det ypparste i norsk dikting på 1900- og det tidlege 2000-talet.
No har diktaren, som fylte oss med så mykje lys, sjølv gått inn til det evige lyset. I dikta hans kan vi framleis kjenne nærværet.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Oddbjørn Johannessen

161 innlegg  13050 kommentarer

Borums ord

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg oppdaget Arnold Eidslott som ung midt på 70-tallet, samtidig som jeg oppdaget poesien som sjanger.  Eidslott ble nok da som oftest oppfattet som en dikter for de spesielt interesserte.  Så kom den store, danske poet og kritiker Poul Borum med en lang artikkel i tidsskriftet Basar i 1979, der han anmeldte over 100 norske diktsamlinger - og mange fikk sine poetiske pass påskrevet.  Få kom gjennom Borums nåløye, men Eidslott gjorde det, noe som fikk stor betydning for den litterære anerkjennelsen av ham også utenfor en kristen kontekst.  Borum tok utgangspunkt i diksamlingen Det forlatte øyeblikk (1978), og jeg siterer litt fra omtalen:

Der er 104 digte i "Det forlatte øyeblikk", og ingen af dem er dårlige, det bedste snes stykker er på højde med det bedste der skrives i Europa og USA netop nu. Eidslott er nok den mest europæiske norske digter siden Olaf Bull. Og til de "moderne" mennesker, der ikke vil akceptere Eidslotts trosgrundlag (og jeg hører selv til dem) må man sige: en stor digters ord skal ikke tros, de står til troende. Vi er jo heller ikke "enige" med Dante eller Milton eller Grundtvig eller Eliot, men vi kan leve deres digte.
(...)
Digte er ikke til for at blive modsagt eller medsagt. De siges.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Alf-Erik Hallert kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
13 minutter siden / 5096 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
29 minutter siden / 130 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
34 minutter siden / 5096 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
38 minutter siden / 1921 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
rundt 1 time siden / 1921 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Orbaniseringen av norsk politikk
rundt 1 time siden / 1921 visninger
Erling Rimehaug kommenterte på
En stille død
rundt 1 time siden / 331 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
En stille død
rundt 2 timer siden / 331 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 5096 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 5096 visninger
Rune Holt kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 3 timer siden / 4232 visninger
Tore Olsen kommenterte på
En stille død
rundt 3 timer siden / 331 visninger
Les flere