Beate Folkestad Osdal

Prest
7    10

Eg har tatt snarvegen...

Eg er ein av dei som er i ferd med å bli B-prest. Eg kom igjennom på «profetvegen» no i mars, på paragraf 6. Eg er vigsla kateket etter gamal ordning frå Volda, adjunkt med opprykk, med litt tilleggsfag, men ikkje master. Eg har vore tilsett som kateket i 17 år.Tanken om å bli prest kom snikande, månad etter månad, år etter år. Etterkvart gav eg etter og prøvde å finne fram i studiejungelen. Eg tok kontakt med MF, TF, MHS, NLA Oslo og Bergen, VID Oslo og Bergen, KUN, HIV og alle andre plassar eg kunne tenke meg at dei kunne ha fag som eg kunne ta. Det var ikkje lett. Eg bur i Selje. Eg har barn. Eg kan ikkje flytte. Eg måtte ha fag med undervisning i bolkar eller nettbasert. Det vart utallege telefonar og epostar som eg ikkje fekk svar på, og om eg fekk svar, hadde svært få skular fag eg kunne ta, særskilt om eg ønskja å ta teologiske fag.

Publisert: 19. apr 2018 / 412 visninger.

 

Eit år etter at eg starta leitinga fekk eg Morten Holmquist frå MF på telefonen. Han høyrde på meg og sa, -dette skal vi ordne. Same dag var eg inne i eit system. MF rekna ut kva eg hadde og trengte vidare, og dei ville koordinere studiet og sørgje for at det eg tok vidare vart godkjent inni ein erfaringsbasert master i kyrkjeleg undervisning. Det var heilt avgjerande for meg. Eg hadde nok gitt opp om ikkje dei hadde gjort det. MF anbefalte paragraf 5. Teologi var utelukka utan å flytte. No held eg på med mitt tredje fag på den tredje utdanningsinstitusjonen i den andre byen. Framleis er det ein kamp å finne fag og organisere dei.

Som Margrethe Kvalheim og understreker, så ønskjer dei aller fleste av oss å studere. Vi ønskjer å ta meir utdanning på vegen til å bli prest, men det er svært få fag vi kan ta, sjølv om vi verkeleg prøvar. Men det er ikkje berre studiestadane sin feil, for dei kan ikkje køyre fag det ikkje er studentar til. Eg gler meg derfor over Bernd Krupka (KUN) sitt innlegg (16.4) der han skriv at dei jobbar med å få til meir e-læring i samarbeid med VID for oss vaksne studentar som ønskjer å jobbe som prest, kateket, kantor eller diakon. MF startar og frå hausten opp med erfaringsbasert master i kyrkjeleg undervisning. Det er lyspunkt vi må ta med.

Eg trur både vi nestenprestar, prestar, biskopar og studiestadane er einige om at kompetanse er viktig, men problemet er altså at vi må ha fag å studere. Eg startar på praktikum på KUN i Tromsø til hausten. Eg vert mest truleg ordinert til prest neste sommar. Ordinert til B-prest. Utan positivt svar i kyrkjerådet si evalueringsnemd ville eg mest truleg ikkje vore ferdig før i 2025.

Det manglar fast tilsett prest i tre av dei sju «prestegjelda» i Nordfjord. Å vere kyrkjetenar, kateket, organist, kyrkjeverje eller ein annan jobb i kyrkja utan fast prest er svært krevjande. Det påverkar og gjer jobben vanskeleg for alle dei tilsette når det manglar prest. Eg var sjølv kateket i fire år med fire ulike sokneprestar. Dei var alle svært dyktige, men det var krevjande. Svært krevjande. Krevjande å ikkje få kontinuiteten og ikkje ane kven som skulle vere prest det neste halvåret og korleis ein kunne planlegge. Behovet for prestar er udiskutabelt, særskilt på bygda.  

Det er flott med alle som med ein gong bestemmer seg for at dei vil bli prestar og går den strake vegen og tek teologi, men det blir fleire og fleire som meg, som treng tid. Tid til å la tanken modnast fram. Tid til å våge.

Eg vart fortalt etter intervjuet i evalueringsnemnda i kyrkjerådet at det er elleve som har kome gjennom «profetvegen» dei siste fem åra. To kvart år. Eg er takksam for muligheita eg har fått, og eg kjem til å studere vidare. Eg vil ha meir utdanning, men no treng eg ikkje ta alt som er mogleg uansett om eg syns det er relevant eller ikkje, berre for å få ein master. No kan eg jobbe som prest og kanskje ta eit fag i året. Eit fag som verkeleg er relevant når eg skal jobbe som prest. Eg gler meg til å starte i jobben som prest til hausten. Eg er glad for at det er fleire vegar til å bli prest. For meg vart snarvegen berre 4 år. Eg var svært heldig.

Takk for debatten! Vi treng den, og vi treng å legge til rette på ulike måtar for dei som ønskjer å jobbe i kyrkja, sjølv om vi er over 40 år og bur på bygda. Kyrkja har ikkje råd til å ikkje gjere det, og mykje kan bli lettare om vi som ønskjer å studere kan få det, litt enklare.

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjersti Marken

3 innlegg  5 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Så flott, Beate! Dette er et viktig innlegg.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Kjersti Marken

3 innlegg  5 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Så flott, Beate! Dette er et viktig innlegg.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Eirik A. Steenhoff

20 innlegg  402 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Beate Folkestad Osdal. Gå til den siterte teksten.
vi treng å legge til rette på ulike måtar for dei som ønskjer å jobbe i kyrkja, sjølv om vi er over 40 år og bur på bygda.

Men er det å bli prest en rettighet som samfunn og kirke skal tilrettelegge mest mulig for den enkelte – eller et kall? Det er et perspektiv som blir borte i denne debatten.

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Beate Folkestad Osdal

7 innlegg  10 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Hei Eirik.

Takk for svar på innlegget.

Nei, eg meinar definitivt ikkje at det å bli prest er ei rettigheit som alle har eller skal ha, men kyrkja har eit stort behov for prestar (-og kateketar, diakonar og organistar). Gjennomsnittsalderen for prestar er høg, og dersom eg har forstått det rett er det ingen som går på praktikum på MF i år. Det vil seie at det ikkje er nokon som blir ferdig utdanna prest i år derfra. Problemet er at kyrkja treng fleire prestar. Når ein då har ein god del vaksne som verkeleg ønskjer å bli prest og som ønskjer å studere, men som ikkje får muligheita til å studere, stenger ein vegen for mange som kunne vore ein stor ressurs for kyrkja. Mitt anliggande er at studiestadane i enda større grad må legge til rette for at fleire kan studere til kyrkjeleg utdanningar på deltid. Vi midt i livet som ønskjer å bli prest, dei fleste prestar, biskopar og studiestadane ønskjer utdanna prestar. Vi ønskjer å studere. Debatten rundt paragraf 6 blir då for meg feil vinkling. Fokuset bør ligge på korleis ein kan legge til rette for at vi skal kunne studere. Eg tenkjer at det må vere vinn-vinn for alle.

Det eg og ”sensar” at du kanskje spør om, er om alle har rett til å bli prest. Svaret er nei. Ingen kan bli prest utan praktikum, og dersom nokon er ueigna til å bli prest med eller utan utdanning blir dei ikkje ordinert. Ingen har rett til å bli prest.

 Du spør og om kall. Eg trur den katolske kyrkja og mange andre organisasjonar og kyrkjesamfunn er flinkare til å snakke om kall enn vi i den norske kyrkja er. Det er ikkje lenger ein kultur for å gjere det. Dessverre. Det kjennes for stort ut for dei fleste av oss. Likevel trur eg mange av oss har eit kall. Eg fekk eit kall til å bli kateket i 1993, og eg trur at eg vågar å seie at eg no har eit kall til å bli prest. Eg kjempa lenge mot, for eg ville ikkje bli prest, men tilslutt sa eg, -ok Gud, viss du vil, skal eg bli prest. Etter det har eg vore roleg. I alle utfordringane med studiet og prestasjonsangst i forhold til å gå inn i ei stilling og rolle som prest, har roa aldri sluppe taket. Eg kan ikkje snakke for alle, men eg trur nok mange av oss kjenner på eit kall, sjølv om vi sjeldan har frimodigheit til å bruke så store ord offentleg.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Trond Oscar Losvik

3 innlegg  18 kommentarer

"Han kallar på deg, han kallar på meg"

Publisert 5 måneder siden

Jeg er litt usikker på hva som er poenget med kommentaren din. Vi kan gjerne snakke om kall - Margrethe Kvalbein som startet denne debatten for noen uker siden snakket om "Kall i motvind". Debatten handler dypest sett om kall, og hvordan både kirken og den som er kalt til tjeneste responderer på kallet.

Vi er mange som opplever oss kalt til både prestetjeneste og annen kirkelig tjeneste, og som opplever å få kallet bekreftet i møte med menighet og andre kirkelige tilsatte. Noen av oss snubler i kallet, opplever at det forsvinner for så å komme tilbake igjen. Men det er ingen av dem jeg har snakket med som ser på prestetjeneste som en "rettighet" - i hvert fall ikke de av oss som går til tjenesten ad omveier. 

Når du spør om dette er noe "samfunn og kirke skal tilrettelegge mest mulig for den enkelte", så får jeg inntrykk av at du ser på oss som står i dette kompliserte og til tider vanskelige kallet som voksne med noe spesielle briller. Ingen skal komme og si at vi ikke må ofre mye for å følge dette kallet. Tilretteleggingen vi etterspør handler om å i det hele tatt gjøre det mulig. 

Så lurer jeg på hva som var poenget ditt? Mener du at vi ikke er kalt til tjeneste fordi vi ikke ble det (eller fulgte kallet) da vi var i begynnelsen av 20-årene? Eller savner du en form for monakhos-tilværelse for liksom å demonstrere at man ikke bare er kalt men også villig til å ofre alt for kallet? Slik er det dog ikke i vår Lutherske kirke. Du må gjerne arrestere meg hvis jeg har gått glipp av noe vesentlig, men jeg ser virkelig ikke hva du savner i debatten eller hva du mener med kommentaren din.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 7 timer siden / 164 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 7 timer siden / 61 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 10 timer siden / 35 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 20 timer siden / 1781 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 22 timer siden / 993 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 22 timer siden / 124 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 22 timer siden / 261 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 22 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 7 timer siden / 164 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 7 timer siden / 61 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 10 timer siden / 35 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 20 timer siden / 1781 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 22 timer siden / 993 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 22 timer siden / 124 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 22 timer siden / 261 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 22 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 1781 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 4 timer siden / 61 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 1781 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 6 timer siden / 261 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 6 timer siden / 261 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 6 timer siden / 261 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 6 timer siden / 187 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 6 timer siden / 993 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 7 timer siden / 1635 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 7 timer siden / 261 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 7 timer siden / 1781 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming
rundt 7 timer siden / 212 visninger
Les flere