Del veien. Eller?

I dag tok jeg en (litt lang) omvei med sykkelen på vei til jobb. Turer på sykkelen er fine, de får tankene over fra det hverdagslige strevet over til andre ting, eller for enkelte av oss: ingenting. I dag tenkte jeg likevel noe, for langs landeveien kom jeg på at det er lenge siden jeg har skrevet noe på verdidebatt. Jeg kom ikke nærmere frem til om jeg skulle skrive om noe, ref den tidligere omtalte tankevirksomheten.

Senere på turen ble jeg passert bakfra av en bil (som etter mitt skjønn passerte altfor nærme). Så skjedde det, øyeblikket da jeg innså at jeg faktisk hadde noe å skrive på verdidebatt om. Ut fra det åpne vinduet i passesjersetet kom det en knyttet hånd med langfingeren pekende i været. I min oppvekst betydde en slik hilsen "dra til helv...". Det antar jeg at den fremdeles gjør. Ikke bare ble jeg hilst slik av medtrafikant i et par sekunder, vedkommende holdt hånden slik ut av vinduet i minst ti sekunder.

Det som er fascinerende for meg er at dette skjedde uprovosert. Jeg hverken vinglet fra side til side eller lå midt i kjørebanen, men snarere holdt meg ute på høyre side av veien. Riktignok holdt jeg lavere hastighet enn fartsgrensen, men utover det var det ikke noe ved min atferd som var provoserende. Jeg var en syklist på landeveissykkel i "proffe" sykkelklær. Er kanskje det provoserende i seg selv?

Å bli hilset slik er tankevekkende og underlig. Syklister har like mye rett til å ferdes på landeveien som andre trafikanter. Som trafikanter skal vi vise hensyn til hverandre, noe kampanjen 'Del veien' setter fokus på.

Syklister som er ute på landeveien for å trene opplever slike "anonymiserte kommentarfelt" hilsener fra andre trafikanter som jeg fikk i dag jevnlig. Noen ganger er det fremprovosert på grunn av at for lite hensyn tilandre trafikanter er vist, ofte er det uten tilsynelatende grunn. Syklister har uansett et frynsete rykte og diskusjoner om syklister i trafikken blir ofte følelsesladde - det er mitt inntrykk. En ting er i hvert fall sikkert, oppførselen jeg ble møtt med i dag er ikke egnet for å bedre forståelsen mellom syklister og bilister i trafikken.

I disse dager er det slipp av et stort antall våryre syklister som vil ut og kjenne på følelsen av å sykle på landeveien igjen. Vi kunne selvsagt ønsket oss enda bedre veier med større tilgang på egne sykkelfelt. Istedet må vi forholde til oss veiene slik de er, vise hensyn til hverandre og respektere hverandres rett til bruk av veien.

Oppfordringen må derfor være: Del veien! (Og til dere som eventuelt måtte lure, oppfordringen går både til syklister og andre trafikanter)