Bernd Krupka

2    0

Når rekrutteringen svikter

Margrete Kvalbein reiser en viktig debatt om de som vil bli prester i moden alder. Hva med å opprette et sentralkirkelig fond for rekrutteringsstillinger?

Publisert: 16. apr 2018 / 156 visninger.

Margrete Kvalbein hadde et tankevekkende innlegg om utfordringer og hindringer på hennes vei mot presteyrket (Vårt Land, 6. april). Kirkelig utdanningssenter nord har mange
annen-karriere-studenter som tar en utdanning til en av de vigslede stillinger i Den norske kirke.

Margrete Kvalbein uttaler seg positivt om Kirkelig utdan­ningssenter nord, selv om vi ikke kunne følge henne helt frem til målet i denne omgang. Ikke minst derfor vil jeg komme med et tilsvar.

Rekrutteringsagenter. At Kvalbein har godt å si om oss, er hun ikke alene om: Ifølge vår interne statistikk er kirkelige ansatte, tidligere studenter og vårt generelle rykte våre tre viktigste rekrutteringsagenter. Kirkelig utdanningssenter nord bygger sin praktisk-kirkelige utdanning for diakoner, kateketer, kantorer og prester på stikkordene kontekstualitet, tverrfaglighet og praksisnærhet. KUN har som oppgave å forberede studenter på en nordnorsk kontekst, og på nordnorske, samiske og kvenske perspektiv. For praktisk teologi og fagene rundt er stikkord som differensperspektiv og interseksjonalitet viktige. I nordnorsk kontekst er dette spørsmål som blir følt på kroppen. Minoritetsperspektiv, samspillet mellom forskjellige kulturelle kontekster og hva det betyr å være kirke i dette, er et sentralt tema i undervisningen på KUN.

Den andre bærebjelken er tverrfaglighet gjennom felles undervisning, undervisningssamtaler på tvers av studieretningene, respekt og forståelse for hverandres fagkunnskap, og tverrfaglig samarbeid i gudstjeneste- og prosjektgrupper. Tverrfaglighet korresponderer godt med voksne studenter på vei inn i kirkelig tjeneste, som bidrar med egen profesjonalitet og erfaringsbakgrunn i undervisningen.

På samme måte som på andre utdanningssteder kan det være vanskelig å finne gode løsninger for studenter som må tjene til
livets opphold og ikke har studielån eller andre offentlige finansieringsordninger, og/eller som har forpliktelser på hjemstedet som gjør det vanskelig for dem å være borte lenge. Her jobber studentene og vi ofte hardt for å finne løsninger som er både faglig gode og praktisk gjennomførbare. Som oftest møter vi forståelse fra våre studenter for at løsninger ikke kan gå på bekostning av faglig standard.

Tre muligheter. Fra KUNs side har vi i hovedsak tre muligheter for å tilrettelegge: For det første gjennom valg av praksissted for praksisperiodene knyttet til utdanningen i nærhet av studentenes bosted. For mange studenter kan vi finne gode løsninger på dette punkt. Men ikke alltid er dette mulig. Vi kan bruke kateketutdanningen som eksempel: Et faglig krav til praksis er at veileder i praksismenigheten har full fagutdanning og er vigslet til kateket; men det er langt mellom kateketene som har full utdanning og er vigslet, og enda lengre mellom de som har en mastergrad i kateketikk, i hvert fall i Nord-Norge. Da blir det krevende å finne et praksissted som både studiestedet og en stedsbundet student kan være fornøyd med.

For det andre har vi en dialog med bispedømmene og vi gir veiledning til fellesrådene om tilrette­legging og støtteordninger for de KUN-studenter som har en kirkelig arbeidsgiver. Vi opplever som oftest at studenter får forståelse og gode ordninger fra sine kirkelige arbeidsgivere. Spesielt gode erfaringer har vi med bispedømmene i nord, som har gjort avtaler om tilsetting i midlertidige stillinger, der en vis stillingsprosent går til KUN-studiet og/eller teologiutdanningen på Uit-Norges arktiske universitet. Dette er en mulighet som bør utvikles og brukes systematisk for å gjøre veien til kirkelig tjeneste enklere. Det er vanskelig å skjønne at ikke dette kan være mulig i alle bispedømmer i Den norske kirke.

Ingen enkel løsning. Når det gjelder de andre vigslede tjenester, kateket, kantor og diakon, opplever vi at tilsetting i veldig mange tilfeller, skjer uten at den tilsatte har den utdanningen som stillingen krever. Dette er et problem som det ikke finnes en enkel løsning på. Men løsningen vil innebære at man legger til rette for kvalifiserende utdanning som en del av arbeidet i en kirkelig stilling. Utdanningsstedenes bidrag i dette må være å tilby praksisrelevante, matnyttige og overkommelige utdanningspakker som pakke for pakke kan tas som en del av jobben, og som oppleves relevant i arbeids­hverdagen.

I samarbeid med Høgskolen VID og deres flex-teol-konsept er vi i gang med å integrere e-
læring i større grad i utdanningen på KUN, for å kutte ned på antall dager med deltidssamlinger i Tromsø, og for å bruke disse mer spisset til samarbeidsorienterte arbeidsformer. En kan også se for seg en desentralisering av studiesamlinger på sikt, ikke bare for teologer. På den måten kan det bli mer overkommelig å utdanne seg til en kirkelig stilling, uansett hvor i landet en måtte være.

Ikke fornuftig. Praktisk-kirke-
lig utdanning uten samlinger og samarbeid er imidlertid ikke fornuftig. Også lengre praksisperioder i gode praksismenigheter vil fortsatt utgjøre en sentral del av utdanningen på KUN. Dette vil også i fremtiden være en utfordring for studentgruppen som Margrete Kvalbein har lånt sin stemme til.

Dess viktigere er det å komme i dialog med kirkelige arbeidsgivere om ordninger for denne studentgruppen. For å bli konkret: Hva med å opprette en sentral stillingsfond for rekrutteringsformål? Stillingene kunne så tildeles forskjellige regioner/prostier der det er et tilretteleggingsbehov for lokal rekruttering. Per dags dato er denne studentgruppen ikke spesielt stor; med tre til fem stillinger per år, for alle vigslede tjenester i Den norske kirke, ville man vært et godt stykke på vei.

Dette forslaget, eller andre forslag, snakker vi gjerne mer om med KA, Kirkerådet, bispedømmene og kirkevergelagene.

Trykket i Vårt land 16. april 2018

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
11 minutter siden / 2053 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
15 minutter siden / 10935 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
17 minutter siden / 2053 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Forhåndsmoderering
18 minutter siden / 1652 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
34 minutter siden / 10935 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 1 time siden / 1652 visninger
Anne Illeborg Riis kommenterte på
Bortrykkelsen
rundt 1 time siden / 1430 visninger
Torbjørn Ustad kommenterte på
Visjon Norge – nok en gang
rundt 2 timer siden / 10935 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 1652 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 14457 visninger
Les flere