Helga Haugland Byfuglien

8    0

Snarveier og omveier

Både paragraf 5 og paragraf 6 representerer alternative og unntaksvise veier til prestetjeneste. Det har i vår kirke vært stor enighet om at teologisk utdanning skal være et grunnleggende kvalifikasjonskrav for å bli prest.

Publisert: 19. apr 2018 / 412 visninger.

Min replikk til Margrete Kvalbein 13. april begrenset seg til noen av de anliggende hun tok opp i sitt innlegg 6. april. Her uttrykte jeg forståelse for hennes forslag om å se om igjen på noen av de vilkår som er satt for å kunne bli prest etter tilsettingsforskriftens paragraf 5.

Kjersti Marken tar opp en annen viktig problemstilling i sitt innlegg 17. april. Hennes anliggende er knyttet til den samme forskriften, men paragraf 6. Den omhandler det som er blitt kalt «profetveien» til prestetjeneste.

Både paragraf 5 og paragraf 6 representerer alternative og unntaksvise veier til prestetjeneste. Det har i vår kirke vært stor enighet om at teologisk utdanning skal være et grunnleggende kvalifikasjonskrav for å bli prest. Det teologiske studium er derfor den ordinære vei til prestetjeneste, tilsettingsforskriften paragraf 2.

Det er viktig å motivere mennesker, både unge og gamle, til å studere teologi med sikte på prestetjeneste. Kirken trenger høy teologisk kompetanse og berikes av prester som er godt, faglig kvalifiserte. Ingenting tyder på at dette behovet blir mindre i tiden fremover, tvert imot.

Så er det også slik at det kan og bør gjøres unntak fra denne hovedveien til prestetjeneste. Det skal være mulig for mennesker som har tatt en annen utdanning og valgt en annen yrkesvei, likevel å bli prest. Her må kvalifikasjonskravene tillempes, og det må gjøres en balansert avveining mellom teologisk kompetanse, annen relevant faglig kompetanse, realkompetanse og personlig egnethet.

Dette er søkt systematisert i to veldig forskjellige alternative veier til prestetjeneste, jamfør paragraf 5 og paragraf 6. Etter paragraf 5 er det kandidaten selv som søker om godkjenning på bakgrunn av en annen faglig kompetanse enn det teologiske profesjonsstudium. Etter paragraf 6 kan biskopen søke på vegne av personer uten krav til noen spesifikk faglige kvalifikasjonskrav. Forut for søknad fra biskopen ligger samtaler og vurderinger som avklarer om det er grunnlag for å søke. Det skal innrømmes at «profetveien» har vært omdiskutert i vår kirke. Som det tydelig fremgår av teksten, stilles særskilte krav for å få innvilget søknaden. Vår kirke har gjennom årene fått et ikke ubetydelig antall prester som etter denne godkjenningen har bidradd verdifullt med sin tjeneste. Kirkemøtet har ønsket å ha en slik adgang, men ikke redusere på det som er kravene for å bli godkjent.

Jeg mener dette er riktig balansert fra Kirkemøtets side gjennom de ordningene som nå gjelder. Alle som skal gjøre prestetjeneste, trenger teologisk kompetanse, også de som blir prester etter paragraf 5 eller 6. Teologistudiet er krevende, men også utviklende. Vi ser at gruppen som vil bli prester i voksen alder, er voksende. Vi er glad for at mennesker med annen erfaring og bakgrunn søker mot prestetjeneste. Her må kirken være imøtekommende, og samtidig ta ansvar for behovet for teologisk kompetanse, uavhengig av bakgrunn og erfaring. Det er ikke bare nødvendig for å utøve tjenesten, menigheten har også en forventning om det.

Trykket i Vårt land 19. april 2018

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Daniel Krussand

8 innlegg  1281 kommentarer

Ikke menighet?

Publisert rundt 1 måned siden

Prest er ikke en tjeneste i Bibelen, det nærmeste er hyrde.  Hyrden samarbeider med Profet, Lærer, Evangelist og Apostel og Den Hellige Ånd.  Embedene er gitt til mennesker av Hodet for Menigheten, Jesus.  Teologistudium er ikke viktigst.  Derimot skal man lære Bibelen og vandre i Ånden.  Kirkens opplegg gjør tjeneren utbrent!  

Troen blir født av Ånden ved Evangeliet, den troende bekjenner sin tro i dåpen og man lyder Jesus (alt det jeg, Jesus har befalt dere). 

Disse enke sannheter fungerer i pinsemenigheter.

Teologi dreper troen.

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Trond Oscar Losvik

3 innlegg  18 kommentarer

Teologifaget kveler ikke kallet - men byråkratiet kan gjøre det.

Publisert 28 dager siden

Det er mange ting som kan bidra til å kvele menneskers kall til tjeneste i kirken. Min erfaring er at teologifaget sjelden er blant disse tingene. Vi som opplever oss kallet til tjeneste og ønsker å følge dette kallet som "andrekarriere", etter utdanningsløp og arbeidserfaring på andre felt, er slett ikke motstandere av teologisk fagkompetanse. Vi vil ikke fjerne premisset om teologifaglig kompetanse som grunnlag for ordinasjon, men heller finne gode løsninger for å tilegne seg denne på alternative måter - etter de ordningene kirkemøtet har bestemt. 

For mange av oss handler det om en viss anerkjennelse av at vår akademiske bakgrunn ikke er en nullitet i møtet med de teologiske utdanningsinstitusjonene. Det skal ikke være nødvendig å starte fra ex-phil når man har mange års høyere utdanning fra før. Og det handler om muligheten til å ta hele eller deler av teologistudiet uten å måtte relokalisere livet til Oslo, Stavanger, Bergen eller Trondheim. Dette er problemstillinger universitetene må ta på alvor. Både vi som potensielle prester og kirken som arbeidsgiver med 3 (!) hele stillinger dedikert til rekrutteringsarbeid må om nødvendig tegne og forklare dette for universitetene med fine farger og korte setninger.

For andre igjen handler det om muligheten til å prøve seg i arbeid som prestevikarer mens man studerer. Dette er viktig både for å ha noe å leve av underveis, og fordi utbyttet av studiene blir bedre i kombinasjon med praksis. Dessuten kan man i samarbeid med prost og biskop finne ut av om man skal gå denne smale og svingete veien eller ikke, gjerne før man har avlagt alt for mange eksamener. Dette opplever jeg at bispedømmene i nord er noe bedre på enn mange av bispedømmene i sør - ut fra egen erfaring nordpå og samtaler med en rekke voksne prestespirer (jada, vi snakker sammen). Dette har kanskje med innstilling å gjøre, men antakelig mer med behov: 

Borg og Oslo bispedømmer, samt muligens noen flere sørpå, har ikke verre rekrutteringsproblemer enn at de rolig kan lene seg tilbake i kontorstolen og vifte med Porvoo-avtalen. De trenger ikke hjelp fra uordinerte vikarer, og er derfor ikke villig til å hjelpe dem. De få studentene i begynnelsen eller midten av tjueåra som fortsatt studerer teologi uten å ha annen fag- og yrkesbakgrunn vil gjerne være sommervikarer på det sentrale Østlandet. I verste fall har disse bispedømmene problemer om ti-femten år, i beste fall aldri. 

Bispedømmene i nord har jevnlig helsides utlysninger i Vårt Land, hvor flere av stillingene lyses ut for tredje eller fjerde gang. Menigheter står uten fast sokneprest i årevis. Selv prostestillinger mangler det søkere til. Kirka i Hålogaland har gått med denne skoen i mange tiår, for ikke å si hundre år, og vet godt hvor den trykker.

 Hvilke muligheter og hvilken oppfølging man får som voksne og uordinerte prestespirer med uortodokse studieløp blir dermed helt tilfeldig ut fra hvor i landet man bor. Hadde jeg vært biskop eller stiftsdirektør her nordpå ville jeg ønsket meg, om ikke forventet, noe mer drahjelp fra mine kolleger sør for moralsirkelen.

Jeg foreslår derfor at kirka som arbeidsgiver utreder og vedtar en nasjonal standard for disse sidene av rekrutteringsarbeidet. Det burde være ålreit arbeid for et par av de nyansatte rekrutteringsmedarbeiderne på sentralt hold, mens den siste deler ut drops og penner på utdanningsmesser. Forhåpentligvis vil det medføre bedre ordninger en gang i fremtiden. Om det så ikke er klart til neste kirkemøte men først om fire år, kan jeg garantere at mange av dem (oss!) det gjelder fortsatt vandrer på den smale og svingete veien til prestetjeneste.

Svar

Siste innlegg

Den svarte slangen
av
Rebecca Solevåg
rundt 3 timer siden / 39 visninger
0 kommentarer
Biskop Currys utopi
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 65 visninger
1 kommentarer
Til mine ureligiøse venner
av
Åste Dokka
rundt 3 timer siden / 387 visninger
1 kommentarer
Helligdager
av
Ronnie Eckholm
rundt 15 timer siden / 137 visninger
2 kommentarer
Guds hjerte
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 19 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
De har seg selv å takke?
av
Odd-Egil Auran
rundt 22 timer siden / 111 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Helligdager
4 minutter siden / 137 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
7 minutter siden / 387 visninger
Hans Ingvald Røed kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
9 minutter siden / 702 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Biskop Currys utopi
21 minutter siden / 65 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Den åpne kroppen
24 minutter siden / 1859 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2775 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 1 time siden / 392 visninger
Alf-Erik Hallert kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 565 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 2 timer siden / 702 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 3 timer siden / 2775 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 11 timer siden / 256 visninger
Hans Ingvald Røed kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 11 timer siden / 702 visninger
Les flere