Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Til for menneskets skyld

Også søndagens folk må ha talerett. Ikke minst i debatten om søndagsåpne butikker.

Publisert: 18. apr 2018 / 914 visninger.

«Det er ikke uten grunn søndag kalles hviledag», var overskriften på et innlegg av Kjell Magne Bondevik i februar (Aftenposten, 6. februar). Delte du artikkelen i sosiale medier, var det imidlertid en annen overskrift som dukket opp: «Det er ikke uten grunn søndag kalles helligdag» (min uth.), het det da.

En aldri så liten freudiansk glipp på Aftenposten-desken? Ikke så fort. Ifølge Kjetil Rolness var forskyvningen fra «hvile» til «hellig» svanger med store innsikter; den røpet Bondeviks «egentlige grunn til å kjempe mot søndagsåpne butikker».


Bare later som. For Rolness lar seg ikke lure. Når Bondevik henter sine argumenter fra det sekulære ordforrådet og anfører at «å gjøre søndagen til en alminnelig handledag, er å gjøre noe med samfunnsrytmen», så er det bare taktikeren som uttaler seg. Rolness vet nemlig bedre enn å lese Bondevik pålydende. Til det har han innsyn i Bondeviks aller innerste og vet at den forhenværende statsministeren bare «late(r) som han er opptatt av helse og velvære». Den egentlige grunnen til at han motsetter seg å gjøre søndagen til en alminnelig handelsdag er at han «ønsker å forlenge statens vern om en kristen tradisjon med svekket oppslutning».

I virkeligheten kunne vi vært Rolness’ leksjon i mistenkelighet foruten. For faktum er at det ikke engang finnes noen motsetning her. Om Bondevik kaller søndagen for «hviledag» eller «helligdag», er like viktig som fargen på katten. Det er ikke benevnelsen som er avgjørende – men hva det som benevnes gjør. I dette tilfellet: Hva gjør helligdagsfreden? Er den god for mennesket? Eller i kattens tilfelle: Fanger den mus?


Til for mennesket. I begge tilfeller er det et spørsmål om funksjon. Som det heter i den gamle boka: Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld. Tilsvarende med «lov om helligdager og helligdagsfred» (som myndighetene kaller det). Den dukket ikke opp fordi Moses fikk noen steintavler, men fordi erfaring viser at folk trenger en annerledesdag.

Reguleringen av denne grunnleggende innsikten kan beskrives i religiøse, juridiske, tekniske eller mer hverdagslige termer. Noen foretrekker ord som «hvile», «samfunnsrytme», «handlefri», «tur» og «arbeidstidsbestemmelser», mens andre bruker ord som «hellig», «søndagsfred», «det 3. bud» og «skaperordning». Til syvende og sist går det imidlertid ut på det samme – det menneskelige behovet for en annerledesdag.


Ingen klare skiller. Den moderne utskillelsen av det «religiøse» som motpol til det «sekulære» har således vært en ulykke. I den virkelige verden går det naturligvis ingen klare skiller mellom «religiøse» og «sekulære» argumenter; like lite som det går an å trekke en linje mellom «ren religion» og «ren sekularisme». Snarere er sistnevnte en mutasjon på innsiden av det første. Eller som Merete Thomassen skrev så sent som i går: «Det er en misforståelse at sekularisering er det samme som å velge bort en religiøs dimensjon ved livet.» (Vårt Land, 18. april).

I debatten om søndagsåpne butikker vil vi derfor finne argumenter langs et vidt spekter. Alt fra besvergelser om hva skapelsesberetningen befaler til jussens mer sterile formaninger.

Hvilke av disse hører hjemme i samfunnsdebatten? Den berømte offentlighetsteoretikeren Jürgen Habermas setter grensen ved «allment språk». Enda viktigere er det kanskje at argumentet taler sant om det å være menneske. Det siste peker litt videre enn den sterile linjen som Habermas ofte tas til inntekt for.


Mer voksen diskusjon. Den belgiske politiske filosofen Chantal Mouffe sier at et av problemene med å utestenge religiøse (eller andre spesifikke) ytringer fra den politiske debatten, er at vi skaper et slags samfunnsmessig tabu. For disse argumentene og følelsene som følger med dem finnes faktisk. Og hvor skal de gjøre av seg, dersom de ikke kan uttrykkes?

En annen som har åpnet for en romsligere tolkning av hva som utgjør et gyldig argument, er den britiske forfatteren Nick Spencer, aktuell med boken The Political Samaritan: How Politics Hijacked a Parable. I denne avisen uttalte han i vinter:

«Jeg tenker det er markøren ved et sunt demokrati at folk kan bruke religiøs tenkning og argumentasjon i den politiske diskursen, og jeg håper at vi kan få en mer voksen diskusjon om rollen til religiøse argumenter. Her er det flere fallgruver. I USA brukes Bibelen hyppig, og iblant på en måte som er altfor forenklet. Mens her hjemme kaster kommentatorer armene oppgitt i været hvis de føler at noen slår dem i hodet med bibelen, og erstatter det amerikanerne gjør med en forenklet sekulær moralisme.» (Vårt Land 13. februar).

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
39 minutter siden / 15 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
39 minutter siden / 15 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 44 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 26 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 62 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 6 timer siden / 460 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82733 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44695 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35589 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28935 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22890 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22514 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22371 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20420 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19465 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
39 minutter siden / 15 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
39 minutter siden / 15 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 44 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 26 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 6 timer siden / 254 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 7 timer siden / 119 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 7 timer siden / 195 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 7 timer siden / 47 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 7 timer siden / 83 visninger
Les flere

Siste innlegg

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
39 minutter siden / 15 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
39 minutter siden / 15 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 2 timer siden / 44 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 2 timer siden / 26 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 5 timer siden / 62 visninger
Hvorfor feilet Hareide?
av
Lars Kolbeinstveit
rundt 6 timer siden / 460 visninger
Les flere