Ole Petter Erlandsen

18

Kristningen av Norge – historien om historien

Historie dreier seg ikke bare om hva som har skjedd, men også om hvordan vi gjenforteller den. Dette er historien om hvordan fortellingen om kristningen av Norge ble kuppet og brukt i et politisk spill.

Publisert: 18. apr 2018 / 2192 visninger.

Rett før påske ble jeg intervjuet i Vårt Land om hvordan kristningen av Norge er omtalt i norske lærebøker. I denne kronikken vil jeg gå litt mer i dybden og spørre hvorfor. Hvorfor har kristningen gått fra å være et selvsagt høydepunkt i historien til å bli en fotnote? Hvem har skylda? Og er det noe vi kan gjøre?

Kristningen av Norge

For hva kan vel være viktigere å fortelle om enn en omveltning som ga oss:

● Et skriftspråk og et statsapparat
● Tilhørighet til det europeiske fellesskapet og en slutt på vikingtoktene
● En begynnende nasjonal identitet på bekostning av en splittende ætte- og stammetilhørighet
● Minimumsrettigheter for slaver og leilendinger
● Straffelover uten rom for blodhevn og ættefeider
● Begynnelsen på slutten for barneutsetting
● Begynnelsen på slutten for slaveriet
● Et sosialt sikkerhetsnett for de fattige
● Ny kultur og nye idealer hvor heltene ikke lenger den sterke og våpenføre, men den gode, den som gir sitt liv for andre – som St. Halvard.

Kampen om historien

18- og 1900-tallet var preget av politiske og ideologiske brytninger som handlet om hvem vi var og hvor vi var på vei. Her er noen av de faktorene som kom til å prege historien om historien:

● I jakten på vår nasjonale identitet sjel fant nasjonalromantikere, grundtvigianere og selvstendighetsforkjempere sammen i en idyllisering av det norrøne og førkristne – ofte på bekostning av kristendommen, som ble sett på som noe veikt og importert.

● Marxistiske historikere fikk makt over historiefaget. I en marxistisk/materialistisk historieoppfatning vil det være de økonomiske forholdene og kampen mellom klassene som er drivende i den historiske utviklingen. Ideologi, tro og kultur blir produkter av dette og redskaper i klassekampen. Og Kirken blir gjerne plassert på undertrykkernes side.

● Og - som Kaj Skagen påpeker i sin siste bok - eksisterte det etter krigen en bevisst ateistisk og kristendomsfiendtlige agenda. Den kristne lærerutdanningen ble nasjonalisert og skolen gjennomsekularisert.

Koht, Bull og Bull

To av de toneangivende historikerne på tidlig 1900-tall var Halvdan Koht og Edvard Bull d.e. Begge var arbeiderpartipolitikere og begge preget av en marxistisk historieforståelse.

Bull, som var minister i Hornsruds kortlivede regjering, uttalte i valgkampheftet «kommunisme og kristendom» fra 1923 at arbeiderpartiet skulle ha en «pågående og hensynsløs kirkepolitikk» og «sloss uforsonlig mot den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter».  Videre sier han at «Kirkens egentlige maktposisjon i vårt samfund ligger i skolen… Er det så at Kirken er vår fiende, blir det først og fremst i vår skolepolitik, vi må kjæmpe mot den».

Bulls doktoravhandling, «Folk og Kirke i Middelalderen», er et usedvanlig tynt og polemisk skrift som først og fremst forsøker å fortelle hvor lite kristningen har betydd for Norge. Og på mange måter er det nettopp Bulls historiesyn som blir viderefortalt – historien om det trivielle, det betydningsløse, det undertrykkende.

Det ble likevel sønnen, Edvard Bull d.y., som mer enn noen fikk prege historien om historien. Gjennom standardverket «Nordmenn før oss», som kom i opplag fra 1948 til langt ut på 80-tallet, skrev han seg inn i våre hoder og sinn. I Bulls verden er kristningen av Norge viet én og en halv sides omtale, omtrent like mye plass som er gitt til Svalbard og okkupasjonen av Øst-Grønland i 1930-årene. Det meste av det Bull skriver om kristen tro har en kritisk og negativ tone – så kritisk at man får inntrykk av at kristningen mest var til bry og byrde.

Revisjonismen fortsetter til denne dag

Bull er ute av skolen. Men for kort tid siden ble jeg kjent med Gaia, Gyldendals lærebokserie for ungdomsskolen, og oppdager den samme lemfeldigheten i omtalen av kristningen. Bak boka står ikke historikere, men et forfatterknippe bestående av en journalist, en biolog og en realfagsprofessor. Som altså har fått i oppgave å definere hva våre barn skal tenke om historien og en av de viktigste begivenhetene i Norges historie. Og som sikkert bare gjenforteller hva de selv har lært og lest.

«Kristendomen endra dagleglivet til folk» blir våre 11-åringer fortalt. Men hvordan? «Alle måtte gå til gudsteneste. Det var strengt forbode å arbeide på søndagar og andre helgedagar. Barn skulle døypast så snart som råd». Ingen videre kontekst blir gitt.

Så helgedagsbestemmelsene i kristenretten handler om gudstjenestetvang. Lett å kjenne seg igjen i for en 11-åring som er mot skolegudstjenester. At det også handler om lovbestemt fri og ferietid for alle, selv slaver, nevnes ikke. Heller ikke at dåpen innebar et påbud om at alle barn skulle vokse opp, og ikke settes ut til ville dyr. Bøter og tiende omtales i negative ordelag - ingenting sies om at 25% av Kirkens inntekter gikk rett til de fattige og nødlidende. Andre viktige ting – som gradvis avvikling av slaveriet – er ikke nevnt i det hele tatt.

Boka gjengir også anekdoten om kong Olav, som blir gjort obs på at han sitter og spikker på en søndag – og som velger å tenne på flisene mens de ligger i hånda hans. Ingen ytterligere forklaring blir gitt. En 11-åring vil se en sær historie om en fanatisk konge. Snorres opprinnelige lesere ville skjønt poenget, nemlig at heller ikke kongen sto over loven!

Slik har vi systematisk valgt å snakke ned vår historie og våre røtter. Her er det stoff nok for de som vil lage hovedfagsoppgaver om hvordan omtalen av en avgjørende del av vår historie ble en brikke i et politisk spill.

 

Nye læreplaner, nye lærebøker

I løpet av 2020 skal det lages nye læreplaner for skolen. Det er lov å forvente at våre skolemyndigheter klarer å fri seg fra forrige århundres ideologiske kamp og se på historien med friske øyne. Ikke bare når det gjelder kristningen, men også når det gjelder middelalderen, forholdet mellom tro og vitenskap og omtalen av folkevekkelsene på 1800-tallet – alle begivenheter som er preget av den samme ideologiske kampen.

Så skal nye lærebøker skrives. Det finnes ikke lenger noen sentral godkjenningsordning for lærebøker i skolen – kvaliteten er utelukkende forlagenes ansvar. Det er lov å håpe på at forlagene er dette anvaret bevisst. Sånn at våre barn og etterkommere skal kjenne sine røtter og være preget av kunnskap, ikke historiske myter og fordomsfullhet.

(Denne kronikken sto på trykk i Vårt Land den 18-4-2018, og gjengis her i sin helhet)

10 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Flott!

Publisert 8 måneder siden

Flott at noen kommer på banen med korrigeringer her! Sosialistene og de venstreradikale har i alt for lang tid fått påvirke innholdet i skolene våre. Vi ser spor av dette både i naturfag, samfunnsfag og krle. Kirken blir stort sett framstilt i negativt lys mens andre religioner er fargerike og flotte. Én ting er lærebøkene - i tillegg kommer den enkelte lærers personlige fordommer. Der er det også mye trist...

5 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

10 innlegg  2003 kommentarer

Skikkelig bra!

Publisert 8 måneder siden
Ole Petter Erlandsen. Gå til den siterte teksten.
Kristningen av Norge

For hva kan vel være viktigere å fortelle om enn en omveltning som ga oss:

● Et skriftspråk og et statsapparat
● Tilhørighet til det europeiske fellesskapet og en slutt på vikingtoktene
● En begynnende nasjonal identitet på bekostning av en splittende ætte- og stammetilhørighet
● Minimumsrettigheter for slaver og leilendinger
● Straffelover uten rom for blodhevn og ættefeider
● Begynnelsen på slutten for barneutsetting
● Begynnelsen på slutten for slaveriet
● Et sosialt sikkerhetsnett for de fattige
● Ny kultur og nye idealer hvor heltene ikke lenger den sterke og våpenføre, men den gode, den som gir sitt liv for andre – som St. Halvard.

Her ser vi hvor mye positivt den kristne troen gav Norge.

Troen ble innført med makt i stor grad, noe som nok har preget vår evne til å ta imot budskapet.  Det ble nok dårlig med personlig tro og frihet den gangen, men det nye var bedre enn det som hadde vært.

Det negative synet på kristentroen på 1900-tallet er skremmende å se tilbake på.  Enda verre er resultatene av denne propagandaen på historiebøkene og mange gruppers syn på kristentroen.

Jeg håper dine synspunkter her blir lest og lagt merke til når ny historie skal skrives.

Resultatene av hatet mot kristentroen ser vi i dagens Norge.  Stor mangel på respekt for lov og orden.  Høflighet og god karakter er ikke det mest fremtredene blant mange unge.  Antagelig også mangelvare i deres hjem.

1 liker  

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77407 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43450 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34841 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27801 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22442 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22149 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20053 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19055 visninger

Lesetips

Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 161 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
2 dager siden / 359 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
2 dager siden / 136 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
2 dager siden / 123 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 178 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
3 dager siden / 232 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
4 dager siden / 273 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
4 dager siden / 161 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
4 dager siden / 113 visninger
Les flere

Siste innlegg

Les flere