Anders Breidlid

10    4

Utdanningsbistand - et nykolonialistisk prosjekt?

Det er nødvendig med en radikal­ ­omlegging av norsk bistand til ­utdanning. Spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er klare.

Publisert: 17. apr 2018 / 190 visninger.


I Storbritannia brygges det opp til en ideologisk kamp om bistand (Vårt Land 4. april), der Labours Jeremy Corbyn vil gå løs på «de grunnleggende årsakene til fattigdom, ulikhet og ikke bare symptomene.» Det er en betimelig
utfordring som også norske
bistandsmyndigheter og -miljøer bør ta.

De strukturelle årsakene. Det er godt nytt at Solberg-
regjeringen har funnet plass til en ­bistandsminister som skal ta seg av den omfattende porteføljen i forbindelse med regjeringens bistandssatsing. Men hvor opptatt er regjeringen av de strukturelle årsakene til fattigdommen i den tredje verden? Fokuserer den mer på å kurere de verste symptomene på kløften mellom Nord og Sør?

En grunnleggende årsak til fattigdommen i det globale Sør er at utdanningsnivået er alarm­er­ende lavt. En stat uten en utdannet befolkning betyr at store befolkningsgrupper står utenfor de politiske beslutningsprosessene og at en liten elite tar ­beslutninger som ofte ikke kommer befolkningen som helhet til gode. Det kan være verdt å notere seg at forskning på den skandinaviske velferdsstaten ­viser en klar årsakssammenheng mellom den sosioøkonomiske utviklingen i Skandinavia i forrige
århundre og innføring av utdanning for alle. Uten utdanning for majoritetsbefolkningen, ingen velferdsstat.

Siden manglende utdanning er en viktig grunn til at mange land i det globale Sør ikke makter å komme ut av fattigdomsgrøfta, er det bra at utdanning har vært Solberg-regjeringens hovedsatsingsområde innen bistand. Spørsmålet er om utdanningsbistanden til norske og internasjonale aktører virkelig makter å bidra til å heve selve kvaliteten på utdanningen i for eksempel landene i Afrika sør for Sahara.

Underprioritert. Inntil nylig har utdanningsbistanden internasjonalt i stor grad fokusert på Millennium Development
Goals, der hovedmålet har vært å få flere­ elever – og ikke minst jenter – på skolen (kvantitet), mens kvaliteten på utdanningen har vært og er underprioritert. En evaluering av Norges multi­laterale støtte til grunnutdanning fra 2015 viser nettopp dette. Evalueringen påpeker at bistands­organisasjonene og de nasjonale styremaktene har lykkes med å få flere elever til å møte opp på skolen, men at det nå må satses mer på læringskvaliteten.

At kvalitet er en akilleshæl i utdanningssammenheng, blant annet i Afrika sør for
Sahara, vises også av internasjonale utdanningsstatistikker der ­literacy-prosenten fremdeles er skremmende lav. Ifølge en ­undersøkelse fra Pirls (Progress in International Reading Literacy Study) fra 2016 mangler 78 prosent av sørafrikanske fjerde-klassinger grunnleggende leseferdigheter, og leseferdighetene har ikke bedret seg siden forrige måling fant sted fem år tidligere. Statistikk fra Unesco viser lignende nedslående tall. Bare 62 prosent av den voksne afrikanske befolkningen har grunnleggende skrive-, lese- og mattekompetanse, noe som betyr at 153 millioner afrikanere er uten slik kompetanse. Av disse er to tredjedeler kvinner (Unesco 2017).

Hva er så årsakene til den dårlige utdanningskvaliteten og det dårlige læringsutbyttet for elever i den afrikanske skolen? Ukvalifiserte lærere, dårlige skole­bygninger (hvis de i det hele tatt finnes), lite eller ikke noe undervisningsmateriell, er alle velkjente faktorer som påvirker læringsutbyttet negativt.

Vestlig kunnskapsforståelse.­ Det som i liten grad drøftes i FN-organisasjonene, i Verdensbanken og IMF (ei heller hos norske bistandsaktører eller nasjonale­ myndigheter) er innholdet i ­utdanningsbistanden, det vil si hvilket epistemologisk og ideologisk innhold som formidles­ gjennom utdanningsintervensjonene. En analyse av FN-­organisasjonenes utdanningsprofil (Education for All Global Monitoring Reports) ­viser at innretningen på utdanningsbistanden ikke har endret seg mye over de siste tiårene, til tross for rapportering om dårlige resultater. Det tas for gitt at utdanningsintervensjonene skal være tuftet på en vestlig diskurs, en global utdanningsarkitektur («architecture of education») der vestlig kunnskapsforståelse og vestlige verdier trumfer lokale, ikke-vestlige kulturelle verdier og kunnskapstradisjoner.

Som den kenyanske forfatteren Ngûgî wa Thiong’o skriver, betyr en slik vestlig utdanningsdiskurs en mental kolonisering («colonising of the mind») som på sikt har mer langtrekkende negative konsekvenser enn den tradisjonelle fysiske kolonialismen. Ikke bare befester den et vestlig kunnskapshegemoni,­ men det viser seg at en slik diskurs fremmedgjør elevene i skole­stua fordi den ikke tar ­hensyn til elevenes bakgrunn, noe som er avgjørende for å kunne tilegne seg grunnleggende basiskompetanse. En slik eksport av den vestlige, globale utdanningsdiskursen til land i det globale Sør er ikke noe annet enn nykolonialisme innpakket i bistand.

Med uforminsket styrke. Det er dessverre ingen grunn til å tro at Unesco, Unicef, Verdens­banken og IMF vil foreta en ­radikal, epistemologisk endring av utdanningsbistandens innretning. Den mentale koloniseringen­ gjennom skolesystemene vil fortsette med uforminsket styrke,­ med det ­resultat at utdanningskvaliteten og læringsutbyttet for elevene forblir elendig.

Det er her den norske bistanden til utdanning kan gjøre en forskjell ved å legge forholdene til rette for et læringsmiljø som er tilpasset elevenes lingvistiske og kulturelle bakgrunn. Det er derfor nødvendig med en radikal omlegging av norsk bistand til utdanning, men spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er rede til en slik ikke-kolonialistisk støtte til skolene i det globale Sør.

Utdanning er selvfølgelig bare en av mange grunnleggende årsaker til fattigdomsutfordringene i det globale Sør. Men med en utdanningsstrategi som er skissert over kan norske bistandsaktører – sammen med lokale myndigheter – bidra til en utvikling som fremmer en reell og relevant utdanning for alle, en avgjørende faktor for en sosioøkonomisk utvikling som kommer hele befolkningen til gode.

Anders 
Breidlid

Professor OsloMet

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

143 innlegg  19519 kommentarer

Publisert 2 dager siden
Anders Breidlid. Gå til den siterte teksten.
Det er her den norske bistanden til utdanning kan gjøre en forskjell ved å legge forholdene til rette for et læringsmiljø som er tilpasset elevenes lingvistiske og kulturelle bakgrunn. Det er derfor nødvendig med en radikal omlegging av norsk bistand til utdanning, men spørsmålet er om Norad og de norske bistandsorganisasjonene er rede til en slik ikke-kolonialistisk støtte til skolene i det globale Sør.

For noen dager siden leste jeg et kort referat om at bistandsminister Astrup har vært i Malawi. Tidligere var han også i Ghana. I Malawi sto skoler på besøksliten. Han nevner en tildels veldig dårlig standard på en skole han besøkte, men viste også til at på ett trinn hadde Norge vært behjelpelig med nettbrett til undervisningen. Resultatene tok seg opp etter at dette hadde blitt introdusert. 

I Ghana ble det spesielt lagt vekt på at Norge bidro til utdannelse av håndverkere. Det er mangel på gode håndverkere som kan bygge etter mer avanserte standarder enn de gamle afrikanske. Dette tyder på at det er en etterspørsel i arbeidslivet i Ghana for å avansere til høyere utviklingsnivåer enn de man kjenner i dag. 

Utdanningen kan ikke noe annet enn å starte på det nivået lokalbefolkningen kjenner. Dette var forsåvidt en av grunnideene bak apartheid ved at man ville ta fatt i hver enkelt stammes nivå og så utvikle dem derfra. Man kan mene mye om apartheid, men på dette punktet var tankegangen ganske riktig, for det lar seg ikke gjøre å hoppe over et utviklingstrinn eller kunnskapsnivå. Alt må læres fra grunnen av. 

Når det er sagt må man huske at folket selv søker ut i verden. Nettet er kommet til sentrale strøk i afrikanske byer, og folket sørger selv for å oppdatere seg på muligheter som kan utnyttes i den store utenverden. I noen grad er dette av underholdningsverdi, men samtidig representerer det også læring. Man ser ikke bare på vakre bilder fra fjerne horisonter, men forsøker å omsette det man finner av verdi i sin hverdag. Heller ikke Afrika er hva det en gang var, og en del av veien ut av kolonitiden er at nettilgangen gjør det mulig å selv være drivkraft i egen prosess. 

Undervisning sammen med såkorn er fortsatt de viktigste hjelpemidlene for utvikling, dernest kapital. For at kapitalen skal være effektiv må man finne veier å styre uten om korrupsjonen som gjennomsyrer mye enda. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Geir Wigdel kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
2 minutter siden / 744 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
21 minutter siden / 744 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Finn en ny Gud
23 minutter siden / 899 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
23 minutter siden / 5463 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kultur og enhetspolitikk
40 minutter siden / 29 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 148 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Jørgen Lund kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 148 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 5463 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Farlig omskjærings-vedtak fra SV
rundt 1 time siden / 744 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Klare svar i kirkerommet?
rundt 1 time siden / 148 visninger
Les flere