Verdidebatt

Paulus 1. korinter brev kapitel 6 vers 9

Har homofilidebatten vært preget av to syndsbegrep?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 2006 offentliggjorde Den norske kirkes lærenemnd en uttalelse angående skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken. I avsnitt 3.5 kommer de inn på Bibeltekster om homoseksualitet. Et av skriftstedene de så på var 1 Kor 6,9-11.
I Bibelselskapets 2011 utgave, er vers 9 oversatt slik: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med.».

Lærenemnda gjør rede for betraktninger som ligger bak oversettelsen: «menn som ligger med menn eller lar seg ligge med». De skriver: «Oversettelsen menn som ligger med menn eller lar seg ligge med (i lærenemndas oversettelse: lar seg bruke til dette) dekker to greske ord, malakoi og arsenokoitai. Selv om den norske oversettelsen bytter om rekkefølgen på de to, har det ingen innvirkning på forståelsen. Grunnbetydningen av ordet malakos er myk. Antikke tekster bruker dette ordet for å beskrive menn med en feminin atferd, men den presise betydningen av ordet må bestemmes i hvert enkelt tilfelle ut i fra tekstsammenhengen. Det er altså ikke en teknisk term for en som er homoseksuell». Om ordet arsenokoitai skriver lærenemnda: «Ordet betyr «manneliggere», og er ikke belagt i litteratur forut for Paulus. Antagelig er det en nydannelse på gresk, skapt av gresktalende jøder eller jødekristne i en nærliggende formulering i den greske oversettelsen av 3 Mos 18. 22 og 20.13».

Lærenemnda begrunner oversettelsen av ordet malakoi, ut ifra to forhold: i) at det dreier seg om seksuell atferd, siden ordet står mellom de som bryter ekteskap (ekteskapsbrytere) og arsenokoitai, og ii) forståelsen av seksualitet i Paulus sin greske samtid angående forholdet mellom partene som tilsier at ordet «myk» kan brukes om en passiv part.De skriver at ordet arsenokoitai «manneliggere» supplerer ordet malakoi «myke menn», slik at både den aktive og passive parten i et homoseksuell handling rammes. Så langt lærenemnda.


Jeg påpeker at ordet malakoi fortolkes ut i fra at det står foran ordet arsenokoitoai. Hvor forståelsen av sistnevne baseres på en antagelse om at det er laget av gresktalende jøder. Det ligger derfor både en fortolkning og en antagelse bak, hvor man har gjort bruk av både greske og jødiske kilder. Ordet arsenokoitai (som arsenokoitæs) brukes også i 1 Tim 1,9-10. Her står arsenokoitæs imellom ordene pornos og andrapodistæs. Lærenemnda nevner to betraktninger angående bruken i 1 Tim. Den første likner på argumentasjonen brukt i korinter brevet. Det vil si, man hevder at ordet pornos kan også tilføres en mer spesifikk mening gjennom sammenstillingen med arsenokoitæs. Den andre måten er følgende argument: «Noen peker videre på at denne lastekatalogen ser ut til å være komponert i samklang med fjerde til åttende bud. En arsenokoitæs blir da en som bryter det sjette bud, slik at all seksuell aktivitet utenfor ekteskapet avvises.» Men her har man gått motsatt vei av den foregående bruk. Man har latt den omliggende teksten gi mening til ordet arsenokoitæs.
Det nyskapende ordet brukt av Paulus, for dermed en karakter av å være et «potetord», et ord som kan brukes til flere ting, både å gi en mening til andre ord og selv ta opp mening i fra tekstsammenhengen. At noen kan mene at uenighet om betydningen av disse skriftstedene i homofilisaken, skal kunne være kirkesplittende blir derfor helt uforståelig for meg. Argumentasjonen til lærenemnda viser, at oversettelsen og bruk av ordet arsenokoitai kan være svært vilkårlig.


Det leder over i en betraktning av en tekstsammenheng som det ved første øyekast kan være vanskelig å få med seg, nemlig den kulturelle sammenhengen som oversettelsen gjøres i. Ved å se på tidligere Bibeloversettelser av dette verset finner man at det kan være stor variasjon mellom oversettelsene.
I Bibelselskapets 1930 utgave er kombinasjonen av malakoi og arsenokoitai oversatt som følger: «eller bløtaktige eller de som synder mot naturen». I 1972 utgaven av NT skriver man: «hverken de som lar seg bruke til utukt mot naturen, eller de som selv gjør slik synd». Ordene malakoi og arsenokoitai nevnes av Paulus som eksempler på urett i korinter brevet kapittel 6. I samme kapittel tar Paulus opp en diskusjon av hor (mellom to personer av motsatt kjønn). Der bruker han en referanse tilbake til skapelses beretningen. I mellom versene kap 6, 9- 16, nevnes ekteskapsbrudd, en referanse til skapelsen, ordene malakoi og arsenokoitai, uten at de to sistnevnte diskuteres hverken i forhold til ekteskapet eller skapelsen. Derfor kan ikke utrykk som «synd mot naturen» eller «utukt mot naturen» være riktige. Ordlyden er dog i samsvar med datidens syn på homofili. At en slik påvirkning av forhold som ikke skulle vært der kan finne sted, er ikke så vanskelig å forstå når en tar i betraktning alle antagelsene som ligger bak det å oversette disse ordene.

I begge disse oversettelsene har man dermed lagt inn et syndsbegrep som ikke skulle vært der. Hva skjer hvis man endrer på syndsbegrepet? I en diskusjon av syndsbegrepet til Luther og Augustin skriver Eivind Berggrav (De store religioner fra 1938): «Ordet synd forutsetter anerkjennelsen av noe som er hellig. Syndens art blir derfor betinget av hva det hellige i hvert tilfelle innebærer. Hvis en stein eller sted er hellig, så blir det synd å nærme seg på ureglementert hvis. Hvis reglene for livsførsel og samliv er det typisk hellige, så består synden i å bryte reglene. Men hvis det hellige er et sinnelag slik som Kristus har forklart Gud som kjærlighet, da blir synden i første rekke alt som trosser Guds sinnelag og vender bort i fra Gud.» Når synd slik blir forstått som en motsetning til det hellige, da må en endring av syndsbegrepet også kunne medføre en endring i hvordan man oppfatter Gud.

Måten som homofilisaken har blitt diskutert på, blir forståelig hvis en tar i betrakting at det kan ligge to syndsbegrep til grunn for diskusjonen, hvor ett særlig kommer til utrykk i anvendelse av Bibel vers knyttet til homofili. Både den harde tonen som til tider har vært i debatten, og det faktum at mange har brukt mye energi på å stenge homofile ute i fra kirken, eller satt veldig vanskelige betingelser for at de skal kunne bli en del av menigheten, kan forklares ut ifra at det har vært anvendt to syndsbegrep. En del av den videre diskusjonen til lærenemnda blir mer forståelig om en tar to syndsbegrep i betraktning. Om kap 5-7 skriver de: «Det kollektivt definerte renhetsideal som preger Hellighetsloven i 3. Mosebok, gjør seg også gjeldene her. Hele gudsfolket må leve i hellighet, og i 1 Kor 5-7 tar Paulus opp flere forhold som han mener truer menighetens renhet og hellighet». Videre hevder de at særlig kapitel 5 og 6 viser klare spor av gammeltestamentlig hellighetslov. Det er påfallende at lærenemnda mener at denne delen av Paulus brev til korinterne skal fortolkes ut i fra hellighetsloven. I siste halvdel av kapitel 6 teller jeg fire referanser til Jesus (vers 11-20). I boken De store religioner (1938) kommer man også inn på første Korinter brev i en diskusjon av oldkirkens kristendom. Men uten at hellighetsloven nevnes. Det er påfallende, hvis det skulle finnes «klare spor».

Det Paulus skriver i vers 7 og 8 i kap 6, er helt i overenstemmelse med det han skriver i Romerbrevet kap 14 vers 13-17, og med Bergprekenen. En skulle nesten tro at lærenemnda har glemt alt det Paulus skriver om i Galaterbrevet. Eller Hebreerbrevet. Eller beretningen om det første kirkemøtet i Jerusalem beskrevet i Apostelgjerningene. Eller 1. Peters brev. Eller det Paulus skriver i starten på 1. Kor. 2.2. Der står det: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet». Det er derfor helt urimelig at den gammeltestamentlige hellighetsloven preger disse kapitlene. Man må derfor lete etter en annen forklaring på hvorfor lærenemnda mener hellighetsloven er tilstede. Forklaringen kan være at det ligger to syndsbegrep til grunn for diskusjonen av homofilisaken, og hvor ett av dem har andre røtter en den kristne tro.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt