Karsten Aase-Nilsen

Avdelingsdirektør, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
4    0

Trollmennenes tid

Ofte treffer en bok tidens nerve – også selv om den forteller om en epoke som ligger langt bak oss i tid.

Publisert: 17. apr 2018 / 372 visninger.

I mars 1929 møttes Ernst Cassirer og Martin Heidegger på luksushotellet Belvedere i Davos, til det mange har omtalt som et slags filosofisk toppmøte for det 20. århundre. Møtet er et mythos, en allegori på krisen i den europeiske tenkningen i første halvdel av det 20. århundre – et møte med direkte og indirekte forbindelseslinjer frem til de store politiske tragediene 10-15 år frem i tid. «Tanketordenen som Heidegger og Cassirer slapp løs drønner fortsatt – som et uværstegn fra sivilisasjonsbruddet som rystet den gamle verden: klassisk humanisme mot romantisk barbari, opplysning mot motopplysning, fornuft mot irrasjonalisme, frihet mot skjebne».

Vakt oppsikt. Ordene over er hentet fra det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegels (Nr. 13, 2018) brede presentasjon av Wolfram Eilenbergers bok «Trollmennenes tid – filosofiens store tiår 1919-1929». Davosmøtet er bokens utgangspunkt, men den er også et portrett av de fire samtidige, men svært forskjellige filosofene Martin Heidegger, Ernst Cassirer, Ludwig Wittgenstein og Walter Benjamin - tre demokrater, en fascist. Boken har vakt mye oppsikt i Tysland og har allerede flere uker bak seg på Der Spiegels bestselgerliste for sakprosa. Det finnes også en bred omtale av Davosmøtet på norsk av filosofen Ingmar Meland m.fl. i antologien «Cassirer og Heidegger i Davos» (Dreyer forlag).

Spørsmålene som møtet mellom Cassirer og Heidegger kastet opp, beveger oss på nytt. Der Spiegel spør: «Kan man ikke bak dagens besvergelse av ‘folk’, ‘hjemstavn’ og ‘identitet’ ane Heideggers forførende mumling, mens Cassirers mer blodfattige budskap er en illustrasjon på den politiske liberalismens svekkede motstandskraft?» Eilenberger selv beskriver «Davosdisputasjonene» som en kulminasjon hvor «… to fullstendig motsatte idealer for den kulturelle og politiske utviklingen møtes, to normative bilder av mennesket, som i sine motsatte tiltrekningskrefter har preget og bestemt vår kultur helt opp til i dag.»

Siviliserende temming. I den tynne Davosluften sto det, ifølge Eilenberger: «mellom tilslutningen til alle fornuftsveseners likeberettigede humanitet og den enkeltes elitære mot til ‘egentlighet’, håpet på en siviliserende temming av angsten versus fordringen om radikalt å kaste seg ut i den, tilslutningen til kulturenes mangfold versus selvfortapelsen i de manges sfære, modererende kontinuitet versus viljen til det totale brudd». Heidegger – den Hitler-utnevnte rektoren ved universitetet i Freiburg – sa det slik i sin tiltredelsestale til studentene i 1933: «Ikke læresetninger og ideer skal være regelen for deres væren. Føreren selv og alene er i dag og for fremtiden tysk lov og tysk virkelighet».

Så kan man spørre: Hva har dette med virkeligheten i dagens Norge og dagens Europa å gjøre? Nei så klart, vi er ikke der. Men hva skjer i Ungarn og Polen, hvor mye av (den dårlige) arven fra 1929 lever videre i forståelsen av borger og individ versus «folk», «nasjon» og «historisk skjebne» blant de kreftene som har makt der i dag?

Folk og nasjon. Og hvordan ser du ut her til lands, har vi ikke de siste årene sett en tendens til rehabilitering av «folk» og «nasjon» som kategorier for politisk tenkning – på bekostning av prinsipiell individuell rettighetstenkning fundert i internasjonale konvensjoner? Flytter vi ikke hele tiden grensene for hva som er dagsordensettende, er ikke motet til å forsvare liberale og republikanske verdier blitt svekket også her hos oss? Det ligger århundrer av utvikling – eksemplarisk fremstilt av den tyske sosiologen og teologen Hans Joas i hans «Die Sakralität der Person» – bak de verdiene som det nye FN la til grunn for en verden som lå i grus etter 1945. Det var mange av de samme verdiene som den blasse og korrekte humanisten Cassirer, med sin høye gråe hårmanke, forsvarte mot den fyrrige, unge mannen fra Schwarzwald på et luksushotell i Davos 1929. At Eilenbergers bok har vakt slik oppsikt er ikke tilfeldig. Bernhard Pörksen, professor i medievitenskap ved universitetet i Tübingen, sier det slik i en kommentar i Deutschlandfunk Kultur: «Ofte treffer en bok tidens nerve – også selv om den forteller om en epoke som ligger langt bak oss i tid.»

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Steinar Runde

205 innlegg  2388 kommentarer

Fremjar ukultur som dei fryktar

Publisert 5 måneder siden
Karsten Aase-Nilsen. Gå til den siterte teksten.
tilslutningen til kulturenes mangfold versus selvfortapelsen i de manges sfære, modererende kontinuitet versus viljen til det totale brudd

Eilenberger, Der Spiegel og Aase-Nilsen vil ha det til at liberal humanisme, individualisme, fridom og fornuft er trua av irrasjonell nasjonalisme, barbari og kollektivisme, i dag som for nitti år sidan.

Det kan vere, men spørsmålet er om det ikkje er nettopp dei sjølve som fremjar desse kreftene. Striden i Europa står i dag først og fremst om innvandring frå muslimske land, prega av kollektiv kultur, irrasjonell skjebnetru, barbariske straffemetodar og mangel på humanisme og individuell fridom. Det paradoksale er at nettopp dei som seier seg å representere fridom, kontinuitet og liberalisme, vil invitere millionar med diametralt motsett kultur til Europa. Få ting er meir irrasjonelt og representerer eit større brot med moderasjon og historisk kontinuitet enn ei slik demografisk og kulturell omvelting. 

Aase-Nilsen & Co, som til no har hatt jernkontroll over media og informasjonsmonopol i Vest-Europa, burde ikkje ergre seg over spede alternative røyster, kalle folkeleg motstand mot dette vågale sosiale eksperimentet for trollskap og høgrepopulisme og mane fram nazismespøkelset frå 1930-talet. Nei, dei bør forstå at sivilisasjonsfiendane ikkje kjem frå Ungarn og Polen, men atskillig lenger austfrå.

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  7294 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Aase-Nilsen & Co, som til no har hatt jernkontroll over media og informasjonsmonopol i Vest-Europa

Takk til Aase-Nilsen som, selv om han ikke har jernkontroll over media og informasjonsmonopol i Vest-Europa, minner oss om at disse temaene ikke er nye for vår egen tidsepoke. Og reaksjonene viser at vi kan ikke tillate oss å sove. Fascismen er åpenbart på fremmarsj i deler av sentral- og øst Europa med avleggere også i vest.

Svar

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 5 timer siden / 162 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 5 timer siden / 60 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 9 timer siden / 32 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 18 timer siden / 1777 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 20 timer siden / 982 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 20 timer siden / 124 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 20 timer siden / 261 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 20 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 5 timer siden / 162 visninger
0 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 5 timer siden / 60 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 9 timer siden / 32 visninger
0 kommentarer
Opprop til dugnad
av
Alf Gjøsund
rundt 18 timer siden / 1777 visninger
15 kommentarer
Trygt å gå i takt
av
Ingrid Vik
rundt 20 timer siden / 982 visninger
4 kommentarer
Når Norge går til krig
av
Stig Lægdene
rundt 20 timer siden / 124 visninger
1 kommentarer
Stolt av barnevernet
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 20 timer siden / 261 visninger
10 kommentarer
En barndom uten mobbing
av
Hans Fredrik Grøvan
rundt 20 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 3 timer siden / 1777 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 3 timer siden / 60 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 1777 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 4 timer siden / 261 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 4 timer siden / 261 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 5 timer siden / 261 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 5 timer siden / 186 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 5 timer siden / 982 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 5 timer siden / 1629 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 6 timer siden / 261 visninger
Marte Ugedal kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 6 timer siden / 1777 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming
rundt 6 timer siden / 212 visninger
Les flere