Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Mord og andre misforståelser

Er det mulig å slippe unna med et drap? Spør for en venn.

Publisert: 16. apr 2018

ER VI ALLE i stand til å drepe – attpåtil uten kvaler – under gitte omstendigheter? Det er spørsmålet i den nye Netflix-dokumentaren The Push, der programskaperne og et kobbel innleide skuespillere leder den intetanende Chris Kingston (29) til kanten av stupet i metaforisk så vel som arkitektonisk forstand.


Samvittigheten og sånn. Overlatt til sosialt press og en snedig fortalt rammefortelling settes Chris her på den ultimate prøven: Når alle parter er tjent med det – vil han dytte et annet menneske i døden? Eller vil et sett naturlige sperrer, du vet, samvittigheten og sånn, slå inn?

Uten å røpe utfallet, kan det være greit å minne om at Kain dreper Abel allerede i 1. Mosebok. Og at Syria-krigen hittil har kostet noe sånt som 350.000 menneskeliv. Om det er noe som er godt dokumentert, så er det menneskets potensial for vold og drap.

Sjefsprest i Sjøforsvaret, Gudmund Waaler, har intervjuet norske soldater med erfaring fra Afghanistan. Han forfølger tanken enda et skritt videre. Her er spørsmålet ikke så mye om soldater kan drepe, noe de avgjort kan – men om de også liker det. Studiene hans viser at flere av soldatene opplever «sterke positive emosjoner» når de dreper, og at det er disse positive følelsene – ikke drapene i seg selv – som eventuelt gir dem dårlig samvittighet.


Ikke stressende. Videre viser studiene ingen holdepunkter for at det er «moralsk stressende» å ta liv når soldaten selv blir skutt på, er utsatt for stor risiko eller er redd. Ikke moralsk stressende å ta liv, altså. Så blir spørsmålet: Hva gjør vi med det?

«Hvordan vi forstår menneskets evne og vilje til å ta liv, vil ha avgjørende betydning for hvordan vi gjennomfører opplæring og trening», skriver Gudmund Waaler, som mener at opplæringsprogrammet til amerikanske soldater går altfor langt. For soldatene trenger ikke «avlæres» sine naturlige sperrer mot å drepe, slik amerikanerne legger til grunn.

Dels fordi sperrene ikke er så store som mange forutsetter. Og dels fordi de naturlige sperrene er gode. «Å kunne balansere bruken av vold er en krevende kunst som fordrer klokskap, moralsk robusthet og gjennomføringskraft», skriver Waaler.

Oppsummert: Soldatenes sperrer er godt nok kalibrert som de er. En soldat som «avlæres» sine naturlige sperrer, er en «trigger happy» og dårlig soldat.


Opplært til å drepe. Waalers funn er verdt å merke seg for det norske forsvaret også, ikke minst i lys av Filter Nyheters nye artikkelserie om kvinner i Forsvaret. Blant dem de har snakket med er Josefine Harila Larsson (20), en av totalt to kvinnelige geværmenn i Stormeskadron 4 i Panserbataljonen. Hun uttaler at hun er «mye mer voldelig nå enn jeg var i starten. Vi blir jo opplært til å drepe.»

Som om ikke volds- og drapspotensial er stort nok som det er. Det soldatene i stedet trenger er opplæring i de groteske omstendigheters etikk. Hvordan handle når gjerningen din ikke kan opphøyes til en allmenn regel?

Den tyske pastoren og anti-nazisten Dietrich Bonhoeffer (1906-1945), som ble dømt for et attentatforsøk på Hitler, skriver følgende: «Hvem holder stand? Alene den som ikke gjør fornuften, prinsippet, samvittigheten, friheten eller dyden til endelig målestokk, men som er villig til å ofre alt dette når han i tro og i bundethet til Gud alene kalles til lydig og ansvarlig handling. Med andre ord: Den ansvarlige som ikke vil at hans liv skal være noe annet enn et svar på Guds spørsmål og kall.» (Motstand og hengivelse – brev og opptegnelser fra fengselet)


En brysom pantelånerske. Til slutt gjenstår likevel det største spørsmålet: Er det mulig å slippe unna med et drap? Ikke i juridisk forstand, mange drapsmenn blir aldri innhentet av loven; men i eksistensiell forstand? Er det mulig å ta livet av noen, for eksempel en brysom pantelånerske, og leve fordragelig med det?

Eller vil du før eller siden innhentes av et slags kosmisk rettferdighetsprinsipp?

Dette er det drivende spørsmålet i Forbrytelse og straff (1866) og i Woody Allens mest Dostojevskij-alluderende filmer, som Mord og andre misforståelser (1989), Match Point (2005) og Irrational man (2015).

Alle verkene legger til grunn at vi er i stand til å drepe under gitte omstendigheter, men spør i tillegg: Finnes det også omstendigheter som gjør det samme drapet berettiget? For det er det andre spørsmålet som er interessant. Det første er bare en triviell observasjon.

Derfor er det ikke all verdens nytt The Push har å fortelle oss: At mennesket er et påvirkelig vesen som kan manipuleres til å skyve andre mennesker i døden? Eh, ja, skulle det være en nyhet?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere