Verdidebatt

Bistandspolitikk

Å lære seg kritisk, analytisk tenkning er nødvendig for utvikling. Dette er ikke uttrykk for nykolonialisme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Anders Breidlids beskrivelse av utdanningssituasjonen i utviklingsland og behovet for bedret kvalitet (VL 13.04.18)  tror jeg alle kan si seg enig i. Men at utdanningsbistanden er ’nykolonialistisk’ har jeg problemer med å se. Den er snarere naiv.

Selv har jeg mange års erfaring fra forskningsveiledning og undervisning på universitetsnivå i flere afrikanske land. Det som slår en, er at det settes likhetstegn mellom læring og memorering, altså det å kunne gjengi lærerens utsagn - uten nærmere refleksjon. Dette  er den mest primitive form for læring.. Å gjengi professor ordrett er veien til gode karakterer. Memoreringsevnen er ofte imponerende. Selv ha jeg opplevd å få mine forelesninger gjengitt ord for ord. Men når studentene til eksamen får et pasientkasus, som de skal applisere sine kunnskaper på, ble de fortvilet. Da  finner de ikke noe på ’harddisken’ å gjengi. Jeg ha forsøkt med PBL (problembasert læring); men den oppleves fremmed, og fungerer dårlig. Praksis blir gjerne henlagt til etter mange års teori. Separasjonen teori-praksis er hemmende. Den er iallfall ikke nykolonialistisk.

Blind autoritetstro er en annen faktor. Sjefen har alltid rett. Når professor har sagt noe, er det slik – ubestridelig. Personlig har jeg ofte vært fortvilet over forventningen om alltid å eie sannheten. Uttrykker man tvil, taper man ansikt.

Kunnskap er makt Mange utviklingsland har katastrofal mangel på spesialkunnskap. Jeg møter stadig bønn om hjelp til spesialistutdanning. Når jeg spør: Hvilken spesialitet da?, får jeg ofte til svar: Samme hva, bare jeg blir spesialist. Noen ganger får en det inntrykk at det er ønsket om å bli ’konge på hau’en’, det å få makt, som er motivet .

En annen beslektet faktor er manglende vilje til lære opp en kollega, eller å akseptere at en annen mestrer teknikker eller vet noe bedre enn en selv. Å innrømme faglig underlegenhet, er å miste ansikt. Motstand mot å lære opp andre kan være farlig for egen posisjon.

Det er vanskelig å se at noe av dette bunner i nykolonialistisk tankegang – snarere i inngrodde, patriarkalske strukturer. De problemene jenter møter når de prøver å få seg høyere utdanning og stilling, er en følge av de samme holdningene.

Kritisk, analytisk tenkning er den samme verden over. Jeg mener at moderne kunnskapstilegnelse ikke er så kulturavhengig – iallfall ikke på undervisningsnivåer over barneskolen. Det å fokusere kun på grunnskolen i utdanningsbistanden blir iallfall kolonialistisk! Diagnose og behandling av blindtarmbetennelse blir ikke annerledes om legen vokste opp i en jordhytte. Nye dyrkingsmetoder i jordbruket og økonomisk utvikling krever relevant forskning, som er frigjort fra tradisjoner. Man må kunne snakke språket til de globale kunnskapsbasene. Det hjelper lite med ”læringsmiljø tilpasset elevenes lingvistiske og kulturelle bakgrunn” når det gjelder å komme seg ut av kvelende fattigdom.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt